Du skal være glad du i det hele tatt har barn

Jeg skriver ofte om barna mine, om hvor stolte jeg er av dem og alle følelsene rundt det å være mamma til de to små. Jeg skriver også om de stundene jeg savner dem. De gangene de reiser avgårde og jeg sitter igjen i stillheten. Det er så rart de gangene. At det bare går noen timer med barnefri, så kommer savnet.

Jeg har brukt mye av min tid på å savne…

I mange år har jeg vært for syk til å ta meg av dem og har derfor ikke hatt mulighet til å hatt dem så mye som egentlig ville. Jeg har hatt stunder med dårlig samvittighet fordi jeg ikke kunne være den mammaen jeg ønsker å være. Jeg har hatt det tungt jeg også… Fordi jeg har måttet valgt bort barna i perioder.

Men NÅ, som begge barna bor hos meg 100% skulle man kanskje tro at den dårlige samvittigheten hadde reist for lengst, men det har den altså ikke. Uten at jeg ønsker det kommer den snikende når jeg nok engang sitter alene. Når barna har reist på ferie eller langhelg til pappaen.

Og ja, da skriver jeg gjerne en tekst her på bloggen om savn og om hvor vanvittig heldig jeg er som er mamma.

Men så får jeg høre det da vettu. At jeg ikke må sitte å fokusere på savnet men heller på hvor heldig jeg er som faktisk har barn. Og akkurat den ser jeg jo. For det er jo viktig å fokusere på de fine dagene vi har sammen istedenfor å tute når de er borte. Men… Det stopper jo ikke der.

For da må jeg altså begynne å tenke på de som sitter der og ikke kan få barn, som skulle ønske de hadde noen, uansett om det så var for annenhver uke.

Jeg har da vel for det første aldri sagt at jeg ikke er heldig? Og fordi om noen ikke har mulighet til å få barn, så må vel jeg for guds skyld få lov til å uttrykke mine følelse på MIN blogg om hvordan mitt forhold til barna mine er? 

«Folk med barn tåler ikke at vi uten sier noe om det»

Nei okei? Jeg tåler det, så lenge det er saklig. Det jeg derimot ikke tåler er kritikk av et innlegg som handler mest om hvor glad og stolt jeg er av gutten min (les det her) med argumenter hvor det blir påstått at jeg ikke fokuserer på de rette tingene. Hva vet vel du om det?

Du som også sier at jeg har han annenhver uke, som veldig tydelig ikke har satt deg inn i saken en gang (siden jeg faktisk har han 100%).

Sorry, jeg pleier sjelden å ta slike ting her inne. Men noen ganger blir jeg bare så frustrert over folk som ikke kan sette seg inn i saken, og LESE før de skal komme med slike argumenter.

Litt frustrasjon fra meg i dag.

Men om du mener at jeg syter for mye så gjerne si ifra. Men vær saklig!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på sosiale medier

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *