Hvorfor så stille på 17 mai?

Så satt jeg her da…

Den o’ store dagen er over, og finstasen er nok en gang pakket bort. Beina ligger høyt og kroppen har funnet sin plass i joggisen.

I hele dag har jeg tenkt på hva jeg skal skrive. Hvordan jeg skal fortelle om min 17 mai. Hvordan jeg skal si til alle at jeg alltid gruer meg til årets flotteste dag.

For det er jo det, er det ikke?

Norske flagg, smilende barn og feiring av landet vårt.

JO, den er fin! Fantastisk fin! Det er kanskje derfor jeg alltid syns den er litt vanskelig.

Allerede i går kom prestasjonsangsten. Jeg kjente stresset tok meg i det alle forberedelsene begynte å rulle på sosiale medier. Hva forventes av meg nå? Må jeg og svette rundt i huset for å forberede den store dagen? Må jeg vaske? Rydde i vinduskarmen? Pusse sko? Har jeg egentlig noe som er fint nok å ha på meg?

Jeg tenkte på hvilke bilder jeg skulle ta og hvordan jeg skulle dele dem.

Jeg vet hvor flaggene er. Og barna har fått sitt. Mini er kjørt på flyplassen og jenta mi er storfornøyd med årets antrekk.

men hva med meg?

Jeg ser alle perfekte bord, flagg og bunadsskjorter som strykes. Jeg tenker på den gangen jeg måtte selge bunaden for å få råd til å betale husleien. Jeg angrer så usannsynlig mye.

Jeg prøver å roe meg selv ved å tenke at jeg hadde akkurat de samme tankene i fjor. Jeg stresset så fælt at jeg klarte å svi kjolen jeg skulle ha på meg bare minutter før toget kom forbi huset. Likevel, ble det en fantastisk feiring.

Men jeg gruet. I år også.

Jeg er så redd for å ikke kunne gi barna det jeg så gjerne vil gi av opplevelser og minner. Jeg er redd for å ikke strekke til selv om jeg innerst inne vet at det jeg gjør er mer enn bra nok.

Men prestasjonsangst er skummelt….

Alt vi ser rundt oss, alt det «perfekte»

Det får oss til å tro at vi ikke er bra nok. Uten bunad, uten flagg og bjørkeris på bordet. Uten skinnende kjøkkenbenker og rødt hvitt og blått så langt øyet kan se.

Jeg bestemte meg for å dele minst mulig. Ikke fordi jeg ikke har flagg eller finstas. Men fordi jeg er lei av å  prøve å være bra nok, også på 17 mai.

Derfor har det vært stilt fra meg i dag… Både på snap, instagram og facebook.

Jeg prøver å nyte uten å måtte prestere med perfekte bord, freshe kaker, champis i glasset eller den lekreste bunaden.

Resultatet ble en kjempefin 17 mai med familie, god mat, flagg, barnelatter, is og kake.

Gratulerer med dagen! Håper den har vært fin hos deg også!

Jeg koser meg i sofaen med dagens siste is.

Klem Hilde ♥

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


2 kommentarer

  1. Dette innlegget traff meg virkelig! Ikke fordi jeg nødvendigvis føler det slik selv, men fordi det var ærlig skrevet og viktige ord! Sosiale medier viser et glanset bilde, men ikke alltid virkeligheten!
    Jeg håper du hadde en fin dag!

  2. Forstår hva du mener- men det er absolutt ingen som forventer at du skal dele «perfekte» bilder hver dag- eller i det hele tatt legge ut noe hver dag. Vi er alle vanlige mennesker bak instagram- og veldig mange av oss- inkludert meg selv er ute etter inspirasjon- ikke bilder hver dag om hvor «perfekte» andre er. Vi er bare mennesker- jeg er bare glad for å se virkeligheten hos andre også. Jeg hadde aldri orket å blogge, poste bilder på insta hver dag Å forventer ikke at andre skal orke det heller:) Stå på- finn fin balanse, gjør det du vil gjøre- post bilder når du vil, blogg når du har tid og har noe du vil dele. Ikke stress- nyt live- slapp av- pust- kos deg- ikke bry deg om «oss»- vi er mennesker vi også- vi forstår:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *