Har de snurret mammaen sin rundt lillefingeren?

Er du ikke trøtt lille venn? Syns du det er skummelt når lyset er av? Vil du ikke sove?

Bare slapp av kjære deg… Jeg skal ikke slukke lyset. Du må ikke sove når du ikke er trøtt.

La oss heller skru på lyset ved senga å finne frem en bok!

Jeg vet at du er trøtt, selv om du ikke helt klarer å innse det selv.

Det er jo så gøy å være våken!

Men… du trenger å sove lille venn. Kroppen din trenger hvile. Du må gjøre deg klar til en ny dag med nye eventyr.

mini

Men først skal vi lese… Vi skal lese en lang bok i dag, bare fordi vi kan. Fordi du har lyst.

Den serien jeg egentlig skulle se på når du har sovnet, den kan vente i ti minutter, kanskje til og med tjue. Alt kan ventes med når du trenger meg litt mer.

Vi leser sammen. Du peker på bilder og undrer deg over hvorfor Karsten og Petra er bestevenner. De er jo gutt og jente?! SÅ finner vi sammen ut at gutter og jenter helt klart kan være bestevenner de også. Vi leser videre og gjesper litt i kor.

Boken er ferdig og vi legger oss ned på puten din…

Du vil fortsatt ikke sove.

Vi har kjøpt et nytt lys ved sengen din, slik at du slipper å bli redd for mørket. Et lys som bare du bestemmer over. Et lys du kan ha på når DU vil!

Du vil at jeg skal kose på ryggen din og i håret. Du får ikke sove uten kos.

Vi prater litt før jeg ber deg om å prøve å sove. Du spør meg om jeg kan kose deg litt mer i håret før du sovner.

Selvfølgelig, svarer jeg. Mamma kan kose litt til, men så må mamma si natta og gå ut.

Okei, sier du.

Det blir stille…

Jeg ser øynene dine gli sakte igjen… for så å åpne seg igjen. Du vil jo egentlig ikke sove. Men er sååå uendelig trøtt. Jeg koser litt til, før jeg hvisker deg i øret. Natta vennen min, sov godt. Sees i mårra. Du sier det samme tilbake.

Elsker deg gutten min ♥

Elsker deg og mamma ♥


Noen syns kanskje jeg strekker meg litt langt for barna innimellom. At de får lov til mye, og at jeg til tider lar meg snurres rundt lillefingeren.

Men. Jeg lærte noe av en gjeng kloke mennesker…

Hvis barna ber om litt ekstra, så er det som regel en grunn til det. Ber de om en ekstra kos, så gjør de det fordi de trenger det. Ber de om at du skal se på det de gjør, eller kunsten de har laget. Så GJØR DET! Vis dem at du er der. Vis dem at du ser dem.

En periode ble jeg faktisk irritert på mine egne barn fordi de kom bort til meg når jeg sto midt i middagen. Mini ville bæres, og storesøster ville fortelle om noe som hendte på skolen.

Vent! Jeg lager middag her nå. Ser dere ikke det?! Dere må VENTE!

Herregud… jeg får vondt i meg når jeg tenker på hvordan det var før…

Før jeg innså hvor mye barna trengte meg.

Jeg er jo mamma. 

Den trygge gode mammaen… Den barna går til når de trenger henne.

Ikke en person de maser på bare for å være kjipe.

IMG_1989

Så jeg bestemte meg for å bli mer tilgjengelig. Vise dem at jeg ser dem, at jeg er her for dem, og har tid. At jeg kan sette av noen ekstra minutter i matlagingen, til å løfte opp mini og gi han en stor kos og et kyss på kinnet.

At jeg gjerne setter kasserollen med poteter litt på «hold» for å høre hvordan jenta mi har hatt det på skolen, eller se over mattestykkene hun er sååå stolt over å være ferdig med.

Fordi jeg vil. Fordi jeg vet de trenger meg der og da.

Jeg er jo mammaen deres ♥

Jeg vil på ingen måte prøve å framstå som jeg er en perfekt mamma. For det er jeg nok langt i fra.

Eller er vi kanskje alle perfekte mammaer, på vår måte? For våre barn?

Takk for at du leste…

Følg meg gjerne videre på sosiale medier

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *