Må vi gå så fort mamma?

Den siste bakken, før vi var hjemme.

Åh, Mamma, jeg blir alltid så sliten i den bakken her. Må vi gå så fort?

Nei.. Vi må ingenting sa jeg, men nå er det sånn at jeg syns det er greit å bli litt sliten. Så da gjør vi det sånn at jeg tar det i mitt tempo, og du tar det i ditt. Jeg venter på deg på toppen, ikke vær redd for det!

Jeg og jenta mi har fått mer tid sammen etter et mini dro til pappaen sin. Vi har bestemt oss for å bruke disse dagene fremover aktivt og finne på ting sammen.

En av tingene vi har bestemt oss for er at vi ska ut å gå tur hver kveld det bare er meg og henne her hjemme. Denne uka er det tre kvelder. Det vil si tre turer!

Når vi drar på tur, utfordrer vi hverandre. Vi løper litt i bakkene mens vi ler og tuller sammen. Vi ser nye lekeplasser vi vil besøke, og vi blir bedre kjent i nærområdet sammen. I går ville jeg vise henne hvor hun skal begynne å spille håndball. En helt grei tur, ikke for langt og ikke for kort for en tiåring.

Nesten hjemme, tenkte jeg å se hvordan hun ville ta det når jeg gikk fortere enn henne opp den siste bakken mot huset.

Den er lang, seig og tung!

Sees på toppen sa jeg da jeg begynte å kjøre opp tempo.

Det tok ikke mange sekundene før hun sa. Mamma, jeg er hakk i hel på deg nå! WOW tenke jeg. Hun har jaggu ombestemt seg! Nå skal hun gå i samme tempo som meg.

Jeg minnet henne på hvordan hun skulle puste for å ikke bli like sliten. Dette var noe vi snakket om tidligere på turen i går.

Mamma! Dette går jo BRA ropte hun!

Og i det vi kom til toppen, samtidig… hoppet hun glad og fornøyd ut på veien og var sååå stolt over å ikke gi seg før hun hadde nådd toppen!

Føler du deg bra nå spurte jeg?

FANTASTISK! 

Takk for at du leste.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på instagram og facebook

Snap meg på bedremeg! Jeg prøver å svare alle ♥

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *