VERDENS BESTE nyhet!

Sponset innlegg//AFPT

Jeg sitter i åttende etasje på et hotell midt i Oslo. Hodet mitt fylles med latinske ord, som like fort ramler ut igjen. Jeg er trøtt, men ivrig. Endelig får jeg lære mer.

I februar fikk jeg VERDENS BESTE nyhet! I dag, 7 mnd etterpå begynner det å gå opp for meg hva som egentlig har skjedd.

Akkurat nå har jeg kommet hjem etter helg 2 hos AFPT. Hodet mitt er stappfullt av informasjon og lærdom. Med en fantastisk gjeng elever og en super dyktig foreleser har helgen bare flydd avgårde.

Det er mye å sette seg inn i, men jeg vet at jeg skal mestre det.

På vei til skolen i dag, satt jeg på toget å leste igjennom innlegget jeg skrev når jeg fikk vite at jeg skulle få denne muligheten. Jeg begynte å grine.. på toget. FOR REAL! Bra det var tidlig en søndags morgen, og lite folk.

Jeg vet at jeg har mange nye lesere, og vil derfor dele dette innlegget med dere på nytt, ved å skrive det under her.



Skrevet 12 februar 2015

Endelig er det min tur. Drømmen blir virkelig!

Jeg satt her med frysninger og tårer i øynene, når jeg fikk telefon fra agenten min hos united bloggers for to dager siden. En drøm ble plutselig til virkelighet.

Drømmene vi har er forskjellige, noen er store og noen er små. For meg, har det lenge vært en drøm å få tilbake den tapte tiden. Starte på nytt, og være MEG. Gjøre det jeg har lyst til, og det jeg drømmer om.

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte bruke ungdomstiden min på å være mor for min egen mor. At jeg slapp å gå glipp av skolen pga at jeg måtte passe på at hun ikke tok sitt eget liv. At jeg kunne gå ut, uten å være redd for å komme hjem til nedbrent hus, eller at jeg slapp å være redd for å bli kastet ut uten penger eller et sted å dra. Synene som ligger brent på netthinnen enda, skulle jeg gjerne vært foruten, men de kommer nok til å være fastbrent så lenge jeg lever.

Det at jeg måtte ta vare på både meg selv og min egen mor i så ung alder, har preget meg veldig.  Jeg har ikke klart å prioritere meg selv, og har satt meg nederst på listen. Jeg har nesten ikke turt å drømme engang. Om hva jeg ville bli når jeg ble stor. Skulle jeg bli noe som helst? Jeg var jo aldri god nok. Jeg var helt okei.. men aldri god nok. Alle var bedre enn meg, og jeg var den eneste som aldri fullførte videregående. Jeg skjemtes… I mange år.

Jeg har vært sykmeldt lenge nå, snart to år. Disse to årene har vært de mest lærerrike årene i mitt liv. Gjennom terapien jeg har fått har jeg blitt kjent med hvem jeg er, og hvorfor jeg har tatt de valgene i livet som jeg har. Hvorfor jeg ikke har tatt vare på meg selv, eller hvorfor jeg aldri turte å drømme. Tanken på å feile, tanken på å nok engang ikke komme seg igjennom noe, å ikke fullføre. Tanken på å være alene… Tanken på å bli skuffet, lei meg og ikke sett. Alt er så mye klarere nå, og jeg har lært meg å dytte tankene tilbake under steinen. De er ikke velkommen inn i rommet mitt lengre.  Jeg har skjønt hvem jeg egentlig er, blitt bedre til å ta vare på meg selv, og jeg har turt å drømme.

c13aa90f9ce4197f18883fbfdb2242aa

Jeg har også lært meg at jeg er helt rå på å nå målene mine, og at jeg KLARER alt, bare jeg jobber hardt for det. Jeg har endret måten å tenke på, rett og slett! Dette er første bud i starten på et bedre meg. Hilde, Vis for deg selv og verden at du også KAN.

At jeg skulle sitte her i dag, og fortelle dere det jeg nå snart skal fortelle hadde jeg ALDRI i livet trodd for to år siden. Ja, jeg hadde bestemt meg for å starte en ny og bedre livsstil. Men at jeg skulle komme så langt, det hadde jeg ikke drømt om. Dette er vanvittig stort for meg.  Jeg har funnet ut hva jeg er flink til. Hva jeg brenner for, og hva jeg skal gjøre.

Jeg lot meg selv begynne å drømme. En drøm om å kunne leve av det som tok knekken på depresjonen min. Det som ga meg bedre helse og et helt nytt liv. Jeg ville ha en jobb hvor jeg kunne drive med alt dette hver dag. Aldri i verden om jeg ville gjøre noe annet. Jeg ville jobbe med trening og helse! Jeg husker den dagen jeg bestemte meg. Dette er drømmen min, og den skal jeg nå, uansett hvor lang tid det måtte ta. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg kommer dit. Men dit skal jeg!

Den tanken var så fantastisk! Jeg måtte bare finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit. Uten studiekompetanse eller god nok økonomi, var det å kunne ta personlig trener utdannelse langt fra min rekkevidde. Og tanken på å jobbe meg opp mot studiekompetanse gjorde meg lite motivert. Aldri i verden om pengene ville strekke til. Imens jeg tygde litt på nøtten om hvordan i alle dager jeg skulle komme meg dit, så fortsatte jeg som før med trening. Jeg signerte kontrakt med fantastiske united bloggers, i håp om at dette kunne være veien til NOE. Magefølelsen min sa meg at dette var sjansen jeg hadde ventet på. Dette kom til å føre til bra ting. Det var jeg sikker på.

unitedbloggers_logo2

Jeg begynte å ta meg selv litt mer på alvor, og skjønte at jeg måtte jobbe mer. Jeg måtte bli strukturert og tenkte litt annerledes. Målene måtte bli større, og tallene måtte bli høyere. Hva skjedde?

For to dager siden ble jeg oppringt av Annette i united bloggers. Hun lurer på om jeg er klar. Klar for å bli personlig trener! (okei.. nå kommer tårene igjen) HÆÆ??? Ja, du har fått plass hos AFPT (akademiet for personlig trening) Hilde, du skal bli personlig trener! Og du må ikke betale en krone! Du får det sponset av skolen. Jeg ble helt stum… full av frysninger. Jeg tror nesten jeg virket litt likegyldig, for jeg kunne virkelig ikke fatte at det var mulig, og dermed fikk jeg bare verdens merkeligste reaksjon. Annette fortsetter med å fortelle meg hvor mye jeg har fortjent dette, og at om noen skulle få denne muligheten så måtte det bli meg. Fortsatt stum… Jeg..? fortjent? hva skjer?

Når samtalen var over, satt jeg bare her… og begynte å gråte. Av lykke. Skal jeg virkelig få denne muligheten? den som jeg har drømt om?! Skal jeg få lære, få kompteanse, og jobbe med det jeg elsker å drive med?

afpt_fb_logo-720x420

Nå har det gått et par dager, og fortsatt skjønner jeg ikke helt hva som egentlig skjer. Men en ting er sikkert. Jeg skal bli PT! og jeg skal bli en JÆVLIG BRA EN! Dette nailer jeg!

Endelig ble det min tur….

Dare to live the life you have dreamed for yourself. Go forward, and let your dreams come true.


For to og et halvt år siden var jeg deprimert, overvektig og ville ikke engang ut av huset. I dag er jeg stolt, sterk og på vei til å bli personlig trener!

ENDELIG er jeg igang! 

Følg meg gjerne på instagram og facebook !

Jeg finner også på mye gøy på snapchat! Legg til bedremeg ♥

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *