For noen barn!

I går fikk jeg beskjed om at jeg måtte sove lenge i dag. Jeg måtte sove helt til de kom inn å sa jeg kunne stå opp.

Jeg skjønte fort at de skulle finne på ett eller annet, og når jeg våknet kl 07.30 av hvisking og romstering på kjøkkenet skjønte jeg at det var noe på gang.

Det tok ca 5 min før de kom inn og spurte hvor stavmikseren lå. Nye 10 min før de kom å spurte hvor kremosten var.

Jeg lo litt inni meg mens jeg prøvde å sove igjen. Jeg skulle jo sove LENGE!

Og det gjorde jeg.

09.30 våknet jeg opp og fikk beskjed om at jeg enda ikke kunne stå opp. Litt stressa, siden jeg egentlig har et tonn av ting å gjøre før jeg skal inn til Oslo på workshop, men prøvde å tenke at dette gjør de fordi de elsker å gjøre meg glad. Fordi de syns det er så fint å overraske meg. Da skal jeg ikke ødelegge det. Jeg skal nyte morgenen i senga med en ekstra kopp kaffe. Så får jeg heller ta med meg pcn hit.

So i did.

En halvtime senere banket det på døra og ungene kommer inn og synger bursdagssang.

De hadde bakt gulrotkake med regnbuestrøssel som de ønsket og overraske meg med siden jeg ikke fikk en skikkelig bursdagsfeiring sammen med dem.

Herregud de er så gode!! Jeg blir så rørt!

Nå må jeg få på meg klær og komme meg avgårde her.

I mellomtiden kan dere jo sjekke ut videoen min som jeg la ut på face i går! Klikk her.

Klem Hilde

 

Slik endret jeg meg etter en uke med hjemmetrening

Mange spør meg om jeg har noe jeg kan vise til. Om noen vil dele deres historie eller før/etter bilder.

Etter å ha jobbet med sprekere hjemme i over et år har jeg sett utallige bevis på hvor bra dette funker og hvor langt mine kunder har kommet. De har gjort jobben, og fått knallgode resultater. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden og i hodet.

Jeg kan dessverre ikke poste deres resultater uten samtykke, men jeg kan vise bilder av hvordan jeg klarte meg gjennom en av mine uker med hjemmetrening.

I kveld vil jeg derfor reposte et innlegg jeg la ut for litt siden for å bevise for dere hvordan det å kun trene hjemme funket for meg. Husk at hvordan kroppen forandrer seg er individuelt, og at dette kun er etter 1 ukes trening. Her er det flere ting som kan spille inn.


Det var på tide for meg å snu litt på ting etter et par måneder hvor jeg var litt for langt nede til å i det hele tatt orke å tenke på meg selv.

Treningen ramla helt ut, og jeg orka ikke å dra på senteret igjen.

Så, etter jeg nå hadde jobbet med «sprekere hjemme» noen mnd , bestemte jeg meg rett og slett for å gjøre akkurat det samme som mine medlemmer der gjør. BLI sprekere hjemme hos meg selv!

I forrige uke skreiv jeg dette innlegget, hvor jeg ville bevise for dere at det funker.

Jeg har trent 4 ganger siden denne dagen, inkl en kort løpetur som oppvarming, eller en litt lengre etter styrketreningen. Jeg har løpt mellom 2,5 og 4,5 km.

Jeg hadde egentlig ingen plan om å ta bilder etter bare en uke, men pga de følelsene jeg sitter med etter denne første uka, så måtte jeg bare. Jeg kjenner at hele kroppen forandrer seg. Jeg får bedre holdning, føler meg strammere og har selvfølgelig fått et helt annet energinivå!

Og det er helt vilt. På en uke!! Jeg har ikke vært kjempeflink med maten, og har faktisk skeia ut et par ganger for mye. Men det får gå. Jeg pleier jo alltid å si at maten er noe man tar etterhvert. Start med en ting, så komme resten etterhvert.

Så her kommer et lite bevis etter uke en med «sprekere hjemme» program.

Det er viktig for meg å presisere at dette er MEG og mine resultater. Det er viktig å ikke sammenligne seg selv med andre, og deres fremgang. Men jeg vet også, at etter en uke med dette treningsopplegget, vil du føle deg mye bedre.

Så hvordan tror du det er etter fire uker?!


Hva kunne dette gjort for DEG?!

Jeg har ledige plasser i sprekere hjemme førstkommende søndag og ut året! Starter du NÅ får du trening ut 2018 med 3 programmer i uka, samhold med likesinnede i gruppa, motivasjon, personlig trener som backer, støtter og sørger for at du får mest ut av programmet. Du binder deg til trening 3 ganger i uka, noe som gjør at du VIL få resultater!

Kanskje har du et mål om å passe inn i kjolen før jul? Eller kanskje vil du bare ha mer energi eller bli sterkere. Kanskje du er lei av å bli sliten av «ingenting» og trenger overskudd i hverdagen til å gjøre dagligdagse ting?

Hva er det første du tenker nå? Er det en ørliten del i deg som sier at du bør gjøre det? Som forteller deg at det er på tide at du melder deg på?

Det er ikke noe å tenke på lengre. Send en mail med en gang! Bedremegpt@gmail.com så får vi deg igang allerede på søndag!

Ha en nydelig helg så lenge!

Klem Hilde

 

Er det lov å være litt stolt nå?

Det står 06.20 på klokka mi i det jeg setter meg foran skjermen i dag. 06.20.

Denne uka har gått vanvittig fort, og dagene har gått i ett!

På tirsdag kom jenta mi nedover, og det er så forferdelig trist å tenke på at det bare er et par dager til hun skal reise igjen. Det har vært så utrolig fint å ha henne her!

Men, jeg skal ikke fokusere på det nå. Vi skal nyte tiden sammen de neste dagene og glede oss over de dagene vi har. Så ses vi jo snart igjen.

Fredag betyr siste dag med hverdag denne uken. Siste dag med å stå opp tidlig.

Missforstå meg rett, jeg elsker å stå opp i fin tid for å få med meg dagen, men i helgen er det innafor å sove til i hvert fall 08-09 syns jeg! For de som mener 09 er tidlig på en lørdag. Enig. Men tipper du ikke har barn? Eller evnt har barn som har flytta ut for lengst.

Forrige helg bestemte jeg meg for å gjøre noe nytt denne uken. Jeg skulle komme meg opp ekstra tidlig, for å få unna det jeg måtte ila dagen. Når jeg plutselig har to barn hjemme, istedenfor totalt barnefri (som jeg hadde forrige uke), må det noen endringer til for å få gjort alt som må gjøres.

Klokka har stått på 05.45 hver dag, men med en kjæreste som begynner umenneskelig tidlig på jobb har jeg jaggu vært våken før den tid!

Det har kanskje gjort det litt lettere å komme seg opp, men jeg er faktisk litt ekstra stolt nå, for at jeg klarte det hver eneste dag! Jeg som elsker slumreknappen og kan ligge å døse i flere timer før jeg kommer meg opp av senga. Jeg som pleier å drøye til 07.30 eller 08.00 de dagene mini begynner seint.

Herregud så mye tid jeg mister da! Så mye jeg går glipp av!

Det har jeg virkelig innsett denne uken. Jeg har kommet meg opp, satt meg foran skjermen og fått det gjort.

Det må til nå!

For som dere vet jobber jeg mye om dagen. Med bloggen og med «sprekere hjemme». Dette har gjort at jeg må bruker mer tid på jobb enn jeg har gjort noen gang, og ja. Det er utrolig vanskelig å være rutinert på det når man jobber alene.

Men jeg har pokker med klart det jeg bestemte meg for. Jeg har nådd målet mitt hver eneste dag. Og det er jeg så sjuuuukt for nøyd med! Nå skal denne dagen nailes, også skal jeg nyte helgen med god samvittighet!

Som sagt tidligere ønsker jeg å oppdatere bloggen to ganger daglig fremover. Hvis du har noen konkrete ønsker om hva jeg skal skrive mer om, blir jeg utrolig glad for kommentarer eller meldinger på det.

Ha en nydelig dag! NAIL DEN!

Ps. Jeg har ledige plasser i sprekere hjemme fra førstkommende søndag! Les mer om det i denne kategorien. 

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

På søndag skjer det!

Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært hvis du aldri ga opp. Hvis du var godt igang med å endre livsstil og slapp å ha dårlig samvittighet i hverdagen.

Har du lurt på hvordan det ville være å få støtte fra mange andre likesinnede som også ønsker en endring i livet?

Hvordan det ville vært å slippe å bruke så mye tid på på trening for å miste cm eller bli sterkere.

Hvordan det ville være å endelig klare å komme over terskelen og få til treningen hjemme i din egen stue?!

Ikke noe mer å lure på.

Med sprekere hjemme får du alle fordelene av en GOD treningsøkt innenfor husets fire vegger.

Du får et skreddersydd treningsprogram som inneholder både styrketrening og kondisjon.  Her er det stor variasjon i øvelser, og treningen blir aldri kjedelig. Effektive økter som du har unnagjort på kort tid.Du får støtte og råd fra meg langs veien, og jeg hjelper deg slik at du når dine mål.

Dette gjør også dine likesinnede i gruppa. Alle motiverer hverandre på en unik måte, som gjør at du klarer å fullføre. At du klarer å komme dit du VIL!

Hjemmetrening kan være supert, men det kan også være vanskelig.

Med sprekere hjemme sørger jeg for at DU gjennomfører. At du blir motivert og føler mestring hele veien.

Førstkommende søndag er det din tur! Din tur til å skinne. Din tur til å endelig komme igang og se fremover. Slutte å ha dårlig samvittighet men heller avslutte dagen med en mestringsfølelse som gjør at du bare vil fortsette.

Bli medlem i sprekere hjemme ut 2018, for kun 1000 kr! (normal pris 500kr for fire uker)

Bestem deg her og nå! Send en mail til bedremegpt@gmail.com med ordene «Jeg vil være med i sprekere hjemme» så tar vi det derfra.

DU klarer dette. På søndag skjer det!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Et sted å rømme til

Det føles litt uvirkelig å gå tilbake i tid.

Å tenke på de gangene jeg opplevde ting som var ufattelig vanskelig.  Alle ordene sitter godt fast enda. Alt jeg så. Alt jeg måtte ta tak i. Det skulle ikke være sånn.

Jeg tok det for det det var, og tenkte at –sånn er livet mitt. Jeg må bare stå i det.

Jeg har kommet så langt, men syns det er viktig å gå tilbake innimellom for å forstå hvorfor jeg er der jeg er i dag. Forstå hvorfor jeg fortsatt har vanskeligheter med enkelte ting. Hvorfor jeg syns det er tøft når avtaler blir brutt eller når uventede ting kommer iveien for noe.

Dette er bare et par av tingene jeg sliter med i dag, som jeg fortsatt jobber mye med.


Jeg syns det var vanskelig å snakke med noen. Vi hadde ikke bodd lenge på dette stedet, så jeg kjente ikke naboene. Det var flaut, og det var som regel blitt sent på kveld når jeg ble stående alene etter mamma kastet meg ut hjemmefra. (les innlegget fra i går her)

Hva gjorde jeg?

Noen ganger gikk jeg. Langt. Men det hadde ikke noe for seg. Jeg måtte jo hjem på ett eller annet tidspunkt. Men det var vanskelig med låste dører. Jeg viste at mamma egentlig ikke ville stenge meg ute, og at hun kom til å slippe meg inn igjen når dette var glemt. Noe som ofte skjedde dagen etterpå.

Men jeg kunne jo ikke sove ute heller.

Jeg prøvde å få tak i venner. Jeg gikk til de jeg stolte på. Jeg sa ofte bare… «det er mamma igjen»

De viste at det var noe, og at hun drakk endel. Men jeg ville aldri snakke mye om det.

Noen ganger måtte jeg si noe. For å slippe å stå alene. Men ejg bagatelliserte, for at de ikke skulle blande seg for mye.

Etterhvert lagde jeg meg utveier.

Jeg lot alltid vinduet må rommet mitt stå åpent de dagene det var ille. Slik at jeg kunne snike meg inn dit og sove der en stund etter hun hadde lagt seg. Hun merket det aldri. Jeg hadde rom i første etasje så det var enkelt å lure det opp og krype inn.

Det ble lite søvn og jeg kom meg sjelden på skolen. Jeg orket ikke, jeg turte ikke.

Jeg var 17 år når jeg måtte skaffe meg et eget sted. 17 år og hadde absolutt ikke råd til å bo alene. Men jeg måtte ha et sted jeg kunne dra til. Et sted med bad, kjøkken og seng. Mitt sted.

Jeg bodde ikke der, men jeg gjorde det til mitt, slik at det føltes greit å dra dit når jeg sto alene.

Greit. Ikke godt. Det var aldri godt.

Det var vondt å våkne opp der. Og jeg kom meg ikke på skolen så ofte da heller.

Jeg hadde bilder av alle vennene mine på veggen. Mange bilder. Bilder hvor vi smilte og lo. Bilder hvor vi var lykkelige. Der og da.

Jeg fylte hybelen med ting som gjorde meg glad. For å prøve å gjøre dette til et fint sted. Et sted hvor jeg kunne føle meg hjemme, selv om jeg var alene eller med venner.

Jeg gjorde aldri det.

Hjemme var der mamma var.  Uansett hvor vondt jeg hadde det.

Jeg ble kastet ut fra hybelen. Fordi jeg ikke hadde penger nok.

Jeg fant et nytt sted og gjorde det samme… Ble kastet ut igjen.

Sånn var dagene.

Alltid en redsel om hvor lenge jeg ville klare å betale for meg. Hvor lenge jeg ville kunne ha et sted å rømme til. En hybel med trygge vegger. For meg selv.


Takk for at du engasjerer deg i et tema som er vanskelig men viktig å sette ut i lyset.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Hva om dette hadde skjedd deg?

Se for deg at du står på en trapp.

Du er helt alene. Det er mørkt.

Snøen laver ned og det er 7 minus grader.

Ikke kjempekaldt, men kaldt nok til at du skulle ønske du var innendørs.

Du kommer deg ikke inn.

Du har blitt fratatt nøkler og kastet ut.

Så står du der, uten penger. Hverken å ringe for eller på visakortet. Blakk som pokker.

Du kom hjem fra en venninne for en time siden og fant mammaen din sovende på baderomsgulvet. Du prøvde å hjelpe henne i seng, men fikk bare kjeft. Hun ville klare seg selv.

Du gikk opp på kjøkkenet, og sjekket alle skap. Du fant colaflasker med oransje korker, fylt opp med rødvin. Halvtomme spriteflasker med sprit. Du fikk lyst å helle det ut, så du gikk inn på vaskerommet for at mammaen din ikke skulle høre deg. I det du hadde helt ut den ene rødvinsflasken, hørte du at noen prøvde å stable seg opp trappen. Du måptte være rask. Åpnet den andre flasken, og satt på vasken. Du tenkte det kunne være greit å la vannet renne så hun ikke skulle skjønne hva du dreiv med. Du begynte å helle ut, men du var for. Der sto hun. Døsen i blikket og sort rundt munnen etter å ha sovet med doc halstablett.

Du skjønte at det kom til å gå til helvete igjen.

Du skjønte at hun kom til å klikke.

Hun kjefter og smeller med noen gloser du aldri trodde du skulle høre fra din egen mamma. Du får høre at du er et barn fra helvete og at du like greit bare kan forsvinne og aldri komme tilbake. Du får høre at du er akkurat lik han som en gang forlot henne, han hun hater over alt i hele verden.

Du prøver å fortelle henne at du bare ønsker å hjelpe. At du bare vil ha mammaen din tilbake. Du begynner å gråte.

Hun kjefter enda mer. Hun går ned i nøkkelskapet og henter nøkkelen din og tar den med seg inn på rommet.

Hun kommer ut igjen og drar deg i armen mot døra. Hun ber deg om å komme deg til helvete ut. Hun spør om du er klar over hva du har gjort, og hvor mye penger du nettopp helte i vasken.

Du gråter enda mer. Du klarer ikke stoppe…Hun hiver en jakke på deg og sier nok en gang. Kom deg ut!

Du prøver nok engang å si at du ikke vil henne noe vondt. At du bare ønsker å hjelpe.

Du får ikke gjort annet enn å åpnet døren og tatt skrittet over dørstokken. Hun låser døra.

Så nå står du der…

Alene, ute på trappen.

Det er mørkt.

Snøen laver ned og det er 7 minus grader.

Du kommer deg ikke inn.

Hva gjør du?


Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jeg orker ikke

Jeg våkner brått av at klokka ringer kl 05.45.

Jeg la meg tidlig i går, men er fortsatt trøtt.

Det er mørkt, og det føles som det er midt på natten

Øynene vil helst holde seg lukket og kroppen ligge helt stille. Har jeg blitt litt syk? Har jeg bittelitt vondt noen plass?

Egentlig ikke…

Jeg har bestemt meg for å stå opp tidligere denne uka for å få gjort alt jeg skal. Jeg har satt meg store mål både med jobb og trening som jeg SKAL nå. Det betyr at jeg må opp tidlig for å få unna alt. Jeg må skrive, jeg må jobbe, jeg må trene. Jeg vil være med familien. Jeg vil ha tid.

Men så våkner jeg altså opp… Og hører en ynkelig, stakkarslig stemme si

Jeg orker ikke… 

Jeg orker ikke?! Hva faen er det?

Vil du ikke nå målene dine? DU har klart det hver jævla dag siden forrige mandag. Også skal du la noen trøtte øyne stå i veien? Du har stått på og jobba så hardt for at du nå skal gi deg?

Også treningen da!

Orker du ikke røre deg? Vil du ikke holde formen ved like? Vil du ikke pushe deg selv mer?

Du orker ikke stå på MØLLA å kjenne pulsen jobbe hardere og hardere?

Du vil ikke høre sangen som gir deg lyst til å gi på litt ekstra de siste 10 sekundene når du står der med syre i armene.

Du vil ikke kjenne mestring når kroppen din nok engang klarer og hoppe høyt eller løfte mer?

DU ORKER IKKE?!

DU VIL IKKE smile rått fordi du nok engang vant over deg selv?!

Jasså…

Så du sier det?!

DU ORKER IKKE?
Det er det dummeste jeg har hørt!

Skjerp deg!
Be hodet ditt ta seg en bolle, stå opp, få på deg klær og gjør jobben! Du har bestemt deg for å fortsette og aldri gi deg nå! Gjør det!

Fra meg, til meg. Som en reminder på hvor sinnsykt digg det føles når det er i gang! U CAN DO THIS!

Annonselenker:  Jeg har sikla på nye treningssko en stund nå, men det ser jaggu ut som jeg må fortsette med denne «vindusshoppingen» på nett en stund til. Her ser dere noen av mine favoritter så langt.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Er det feil å si søster?

Det er over 7 år siden den dagen han kom til verden.

Den dagen som var både trist og lykkelig på en gang.

Den dagen lillebror kom til verden, hadde storesøster sin første dag på skolen. Noe mammaen syns var veldig trist å gå glipp av.

Men så fikk jeg verdens beste lille gutt, og var veldig fornøyd med å få bilder av storesøster med sekk på ryggen over sms.

Tilbake på lykkelig! Veldig lykkelig.

Siden den dagen de møttes for første gang har de betydd utrolig mye for hverandre. Selvfølgelig er de som søsken flest, ikke enige til enhver tid. Men det ordner seg alltid. Jeg har ofte tatt meg i å bli skikkelig imponert over hvor mye de har vært sammen og tatt vare på hverandre. Tross den store aldersforskjellen.

De er utrolig sterkt knyttet til hverandre.

Helt siden mini begynte å snakke, har han sagt søster istedenfor å bruke navnet hennes. Ikke at jeg tror det er enklere å si, men det falt seg kanskje bare naturlig for han. Det var et par år med bare «tøtter» Før han gikk over til «Tøster» og til slutt endelig klarte å tyde søster.

Jeg har alltid syns det har vært innmari koselig at han har brukt det ordet. De er jo søsken, så hvorfor ikke?

Er det feil?

Jeg fikk nemlig høre det for et par år siden, at det å si søster isteden for navnet ikke var bra. Tenk om han som voksen fortsatt kaller henne søster?! Okei? So what? Hva i alle dager er galt med det?

Han sier også Gudmor til gudmoren sin og Mamma til meg. Er det og feil da eller?

Er det virkelig et problem? Kan han ikke bare få si det han vil?

Uansett. SÅ er det innmari godt og nå se at søster og lillebror er sammen igjen. Nå skal vi nyte noen fine dager alle sammen.

Klem Hilde.

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Denne blir en favoritt!

Jeg digger at dere ønsker flere enkle oppskrifter og tips på hvordan man kan opprettholde et sunt kosthold.

Noen ting ser ofte mer avansert ut enn det de egentlig er.

Sånn som denne frokosten som er en vinner her i huset om dagen.

Alt du trenger er følgende:

  • Speltlompe
  • krydderost med urter
  • skinke
  • salat etter eget ønske
  • egg
  • salt og pepper

Her er det jo ingen fasit. Men denne komboen er nydelig!

Jeg bruker den salaten jeg har tilgjengelig. På bildet her brukte jeg ferdig kuttet og vasket grønnkål som jeg kjøper i poser på Kiwi. Ellers funker det godt med ruccola og isberg eller hva enn du måtte like.

Disse metter godt og er et fint måltid før og etter trening. Kan nytes både til frokost, lunsj og kvelds.

Nam!

Nyt dagen og sjekk ut oppskriftskategorien for mer inspirasjon til enkel og sunn hverdagsmat.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Til ettertanke

Dagen etter dagen.

Og jeg kjenner det var litt tøffere å stå opp så tidlig i dag.

Men jeg klarte det, og jeg sitter her. Stolt og utrolig glad etter alle meldinger jeg fikk i går. Det å ha bursdag når man har bikka 35 er kanskje ikke det samme som når man var 10. Men herregud så fint det er likevel! Så utrolig mange fine ord og tanker som kom over mobilen. Jeg er helt satt ut.

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om usikkerheten. Les innlegget her.

Usikkerheten som presser seg igjennom uansett hva jeg gjør. Uansett hvordan jeg gjør det eller hvor godt jeg gjør det. Den sniker seg innpå og fester seg som et lim til kroppen. Et lim jeg må fjerne, lag for lag.

Men de siste dagene har gjort noe med meg. Jeg har sett hva jeg har fått til, jeg har bestemt meg for å komme meg videre og innse hvor mye jeg betyr for flere der ute.

Jeg har fått mange oppvekkere, tanker fra dere lesere, meldinger og ord fra venner som minner meg om hva jeg har fått til, hva jeg jobber med som kommer til å gi meg så mange muligheter. Meldinger fra gamle kjente om hvor flink jeg er og hvor stolt de er av meg.

Jeg blir så rørt!

Og jeg må få det ned. På papiret. Eller her inne.

Limet begynner sakte men sikkert å forsvinne, litt etter litt.

Jeg må si det til meg selv, igjen og igjen.

For å forstå. For å innse at det er meg de snakker til. At det er jeg som har gjort denne forandringen for noen.

I går fikk jeg en melding fra en av mine medlemmer i sprekere hjemme som gikk dypt. På en veldig positiv måte.

Jeg var på vei til butikken når jeg åpnet mobilen og leste denne meldingen. Jeg måtte virkelig konsentrere meg for å ikke begynne å hylgrine midt i veien.

Jeg har spurt Kristine om å få lov til å dele denne, fordi slike tilbakemeldinger er gull verdt.

Jeg brukte litt tid på å samle meg etter jeg fikk denne meldingen, men når jeg klarte det satt jeg igjen med et smil fra øre til øre.

Denne blir lagret på telefonen og i hodet for at jeg skal kunne se den igjen og igjen, og minne meg om at jeg gjør mye bra for mange mennesker.

Tusen takk Kristine for denne tilbakemeldingen! Og tusen takk til alle dere som sender meg meldinger, snapper og kommentarer. Dere hjelper meg og fjerne limet lag for lag. Dere gjør meg virkelig til et bedre meg ved å støtte meg på den måten dere gjør.

Ha en nydelig tirsdag!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg