Det har skjedd så mye

Det har vært litt krise i heimen de siste ukene etter telefonen fikk et illebefinnende. Etter jeg måtte resette den for å sjekke om alt ble bedre, mistet jeg alle bilder. Jeg var jo i god tro om at alt hadde blitt overført til dropbox, noe det ikke hadde.

Men, i ettertid viste det seg at google hadde tatt godt vare på alle bildene mine. Flax der altså! Det jeg derimot ikke viste, var at det også lå bilder og videoer fra flere år tilbake inne på kontoen min.


Hvem i alle dager er denne gutten?

Han som spiser is til han ser ut som julenissen.

Han som ler og hoier til «what does the fox say» som om ingenting annet i verden eksister. Han som ikke klarer å si eple, men istedenfor legger på en ekstra bokstav og sier Peple.

Han som er kritthvit i håret, når begge foreldrene er mørke (på bildet under var jeg fakeblond).

Det har skjedd så mye…

Livet har blitt snudd på hodet siden du var så liten. Og nå når jeg finner disse bildene blir jeg både lei meg og varm inni meg på en gang. Jeg hadde nesten glemt at du noengang har vært så liten. Du er jo fortsatt bare lillegutten min! Jeg hadde også nesten glemt hvor lyst hår du hadde og hvordan du alltid gikk rundt med kluten din i den ene hånden uansett hva du skulle gjøre.

Gukku het den. Kluten ♥

Det er fint å kunne gå tilbake på bilder og mimre. Spesielt på dager hvor man er litt ekstra sliten og lei.

Det er fint å se tilbake på fortiden og huske at selv om det var noen utfordringer, har den også vært utrolig fin.

Jeg og barna elsker å gå tilbake i tid sammen. For å se på hvordan det var når de var små. Det er lenge siden vi gjorde det sist. Og siden vi i ikke har noe å gjøre i kveld, skal vi jaggu gå inn på googlekontoen min og bla litt i arkivet. Se på videoer og le sammen.

Det har skjedd endel siden den lille kroppen med det blonde håret. Jeg elsker deg mer og mer for hver dag som går… Nå er du blitt litt større, med noe mørkere hår og ca halvparten av fortennene på plass.

Husk å ta vare på minnene deres da folkens. De er så viktige ♥

Og btw.. Dette er på ingen som helst måte reklame for google. Jeg bare elsker at det finnes slike løsninger!

Ha en nydelig fredagskveld.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Hva kan jeg hjelpe DEG med?

Egenreklame:

I dette innlegget vil jeg fortelle om mine PT-tjenester som du kan benytte deg av uansett hvor du bor i landet!

Jeg vil også nevne at jeg har et brennende ønske om å kunne hjelpe alle som trenger veiledning og støtte i en livsstilsendring. Både med trening og kosthold uansett form!

Online PT

Jeg tilbyr å hjelpe deg med treningen individuelt både hjemme og på treningssenter.

Du vil få en periodeplan (for antall uker du vil kjøpe) som viser når du skal trene, hva du skal trene, hvordan du skal gjennomføre og når du bør øke i vekter eller antall repetisjoner.

Selvfølgelig følger det også med treningsprogrammer. Dette inneholder som regel to eller flere programmer som tilrettelegges etter dine mål og ønsker. Her vil det også ligge med aktuelle linker med videoer til øvelser du skal gjøre. Programmene kan inneholde både tung styrke, og øvelser som går mer på fettforbrenning.

Med på kjøpet får du også kostholdsveiledning. Nærmere forklaring om hvordan dette foregår får du ved påmelding.

Du får muligheten til å stille spørsmål og få oppfølging via mail

Priser

4 uker: 1600,-

8 uker: 2200,-

Her er et resultat fra en av mine kunder som fikk tilrettelagt program for fire uker:

Program

Dette er  et basic treningsprogram for for deg som ønsker individuell trening på senter og hjemmetrening.

Pris: 300,- pr program

Sprekere hjemme

Treningsgruppe som foregår via facebook hvor vi jobber med hjemmetrening. Her får du tre treningsprogrammer hver uke i et felleskap med inntil 28 andre medlemmer (noen ganger er vi ferre) som skal gjennomføres og dokumenteres. Det er enkle øvelser som alle klarer både med og uten utstyr.

I gruppa kommer det en motivasjon og treningsglede du kan dele i felleskap. Dette er for de som ønsker å dele litt mer av seg selv sammen med andre, trenger motivasjon og et litt ekstra kick bak for å komme igang. Tidligere medlemmer har vist til fantastiske resultater på kort tid.

Du kan lese mer om opplegget og hva noen medlemmer sier om sprekere hjemme ved å klikke deg inn her (se bort fra datoer).

Jeg har oppstart 3 søndager i mnd, så her er det ikke noe å vente med.

Ikke vær redd for å send meg en mail! Gi meg beskjed om hva du trenger, så finner vi en løsning! Velg det som passer for DEG. Jeg lover å hjelpe deg med alt jeg kan og være tilgjengelig så du får motivasjon til å nå målene dine!

Send mail til bedremegpt@gmail.com

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Hvor har jeg vært all denne tiden?

Det var stille i huset. Mini var i bursdag, og jeg gikk rundt og ryddet litt mens tolvåringen satt på rommet med døra på gløtt. Det var når jeg gikk forbi jeg plutselig hørte at hun satt og spilte.

Jeg ble stående utenfor rommet hennes å lytte. Jeg kjente klumpen i halsen ble større og større. Jeg har lenge skjønt at hun kom til å bli dyktig når det gjelder musikk, men at hun var så flink var jeg faktisk ikke klar over.

I høst fikk hun pianotimer. Fullførte ut året, men var ikke særlig begeistret. Ikke fordi hun ikke ville spille piano, men fordi det rett og slett ble for kjedelig. Å sitte og øve på «Fader Jacob» og «Katten går i trappa» (eller hva i alle dager de sangene het), var ikke helt det hun så for seg.

Så ja, det var like fort slutt som det startet.

Hun orket ikke øve, og det virket som pianoet var mer effektivt for å samle støv en å faktisk spille noter.

Men nå, noen måneder etter hun sluttet har hun heldigvis funnet tilbake til spillegleden igjen og til mammaens store overraskelse er hun altså minst like flink å synge.

Jeg måtte bare stå utenfor soverommet hennes og lytte. Være helt stille. Hun ville nemlig ikke fortsatt om hun viste at jeg sto utenfor. Hun blir fort flau, og påstår hun har scene-skrekk.

Jeg er litt usikker på om akkurat det stemmer, men vi skal uansett jobbe litt med det.

Uansett..

Sangen slo meg skikkelig hardt i hjertet. Både melodien og det at hun faktisk var utrolig flink å synge! Hvordan i alle dager kunne jeg ha unngått og fått med meg det? Hvor har jeg vært?

Jeg måtte gå inn til henne etterpå å spørre hvilken sang det var, for den var jo virkelig nydelig: altså så nydelig at jeg begynte å grine! Litt sånn lett, inni meg… Men likevel så mye at jeg måtte tørke en liten tåre.

Åjoda. Teksten hadde hun riktignok funnet på youtube, men melodien hadde hun skrevet helt selv!

Og ja… dere kan tro det kom enda noen tårer som måtte tørkes etter hun fortalte det.

Så vanvittig stolt mamma!

Takk for at du leste.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Til deg som er LEI av å aldri komme skikkelig igang!

Egenreklame: Vi er godt igang med 2018 og det er fortsatt muligheter til å gjøre en endring. Du har muligheten til å komme deg ut av den onde sirkelen med lite motivasjon, evig dørstokkmil og den hverdagen som er alt for travel for trening.

Til deg som ikke vil trene på treningsenter, til deg som har en hektisk hverdag og ikke orker tanken på å dra den lange veien til senteret, til deg som trenger hjelp meg å gjøre en endring og  som er LEI av å aldri klare å komme skikkelig igang.

Tilbud for nye medlemmer i Mars:
1 mnd: 500,-
2 mnd: 950,-
3mnd: 1300,-
4 mnd: 1500,-

Meld deg på allerede i dag (søndag 04.03) og vær i gang med ditt nye liv allerede i morgen! Dette passer for alle uansett nivå! Sammen tilpasser vi treningen til der DU er i dag.

Send mail til bedremegpt@gmail.com for mer info og evnt påmelding.

Les mer om hva de andre medlemmene syns om «sprekere hjemme» i dette innlegget

Del gjerne!!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var

Jeg hadde preppa baggen i god tid. Skoene var klare, drikkeflaske funnet frem og jeg hadde kledd på meg noen gamle treningsklær jeg hadde liggende i skapet.

Dette skulle bli den første dagen av resten av mitt liv. 

Jeg følte meg skikkelig ufresh. Jeg følte meg feit, og hadde overhode ikke lyst å dra.

Men jeg hadde bestemt meg. Jeg måtte gjøre noe for å unngå å tenke på diagnosen jeg hadde fått. Jeg ville ikke være deprimert. Jeg ville ikke høre noen si det en gang til. Jeg ville slippe å tenke.

Jeg dro på senteret. 3t i Trondheim var mitt senter den gangen. Jeg hadde min første økt på veldig veldig lenge. Vi var på 3t leangen. Jeg og ei venninne.

Det var hun som dro meg med.

Jeg tror ikke hun vet hvor mye den dagen betyr for meg. Den dagen jeg bestemte meg.

Jeg skulle endre livet mitt. 

I starten var jeg redd…

Jeg trodde alle så på meg, og bemerket alle mine feil. Både hvordan jeg trente og hvordan jeg så ut. Jeg hadde valker her og der, som vistes ti ganger bedre når jeg løftet.

Jeg syns det var helt for jævlig.

Det var flere ganger jeg satt i bilen utenfor senteret og vurderte å bare bli der. Jeg så alle de andre bilene som sto parkert utenfor. Det var så vanvittig mye folk. Folk som kunne dømme meg. Folk som kunne se på meg og tenke hundrevis av tanker om hvordan jeg så ut, hvordan jeg prøvde å overleve fem minutter på mølla mens svetten rant. Folk som snakket om meg.

Jeg satt der med skoene og treningsklærne som ikke hadde gjort annet enn å ligge innerst i kleskapet alt for lenge. Gammelt og stygt.

Men jeg ga meg ikke. Og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at de andre som var på senteret brydde seg om seg selv og sin trening. Det var ingen som så på meg og lo. Ingen som bemerket mine feil. Ingen som syns skoene mine var stygge eller hvisket bak ryggen min.

Jeg fant min greie. Jeg ga meg aldri. Det var ikke et alternativ.

Det første halve året var ekstremt. Men etter det, lærte jeg meg å leve med en livsstil hvor balanse har blitt mer og mer viktig for hvert år som har gått. I dag, 5 år senere er jeg den sunneste versjonen av meg selv jeg noen gang har vært.

Jeg bryr meg ikke om sixpack eller det å løfte tyngst. Mitt mål er å holde kroppen frisk, være sunn på en GOD måte med en fin balanse i hverdagen. Målet er å være bra for MEG og de rundt meg. Ikke å bli superfit med minst mulig fettprosent.

Jeg har aldri hatt det bedre med meg selv, og er vanvittig fornøyd med de valgene jeg har tatt! 

Ønsker du å se hva jeg kan gjøre for å hjelpe deg og komme dit du vil? Høre litt mer om hvordan det var for meg å komme igang med treningen. Da kan du se DENNE videoen jeg gjorde live på facebook i dag.

Send meg en mail på bedremegpt@gmail.com hvis du ønsker mer info.

Takk for at du leste. Del gjerne ♥

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg skåler med dere og for dere!

Herregud altså!!! For en gjeng!

Ja, jeg må rett og slett bare starte med det, for alle dere som leser og engasjerer dere i mine meninger og erfaringer. Dere er bare helt rå!

Dagen i dag har gått i ett, og med bytting av telefon ble jeg helt borte fra mine kanaler i noen timer. Jeg har nemlig en telefon med ødelagt kamera, som måtte sendes inn til service. Dette betyr da at jeg har fått en gammel iphone med ja, hva skal man si? Noen andre kvaliteter (kanskje ikke i den bedre retningen) enn den telefonen jeg allerede hadde. MEN, jeg kan filme og ta bilder begge veier (i litt redusert kvalitet), og det er jo positivt.

Uansett..

Jeg kom hjem til et helt hav av kommentarer på DETTE innlegget, på facebook. Herregud jeg blir så himla glad!

Det er innlegg som dette vi trenger mer av! Eller. Engasjementet rundt. Det viser at vi er NORMALE. Vi som faktisk gjør slike ting som å ta oss et glass vin midt i uka.

Det er overhode ingenting som tilsier at jeg trenger hjelp fordi jeg drikker vin hver torsdag, onsdag eller lørdag . Ja, jeg sa eller. Men noen ganger kan det faktisk hende jeg også drikker vin 3 ganger en uke.

Ærlig talt! Slutt å gnell. Jeg kommer ikke til å bli alkoholiker. Mulig jeg trenger hjelp, men det er med noe helt annet isåfall!

Nei, i kveld skåler jeg med alle dere der ute. Alle som har gitt meg tomler opp, meldinger på facebok, kommentarer, snapper og så himla mange gode ord! Jeg har ledd, grått og ledd enda litt mer.

Jeg prøver å svare alle, men dessverre gikk jeg glipp av noen snapper pga ny tlf og klumsete fingre som prøvde å venne seg til Apple istedenfor android.

SKÅL DERE!!! Fordi det er HELT innafor å drikke vin på vasketorsdag!

Reklame: Helt til slutt, og bare siden det var så positiv respons på mine klesfavoritter tidligere, kommer det noen sneakers fra ridestore denne gangen.

Nå må vel VÅREN komme snart dere!?

Ha en nydelig torsdagskveld, og send meg en snap da! Legg til bedremeg hvis du ikke allerede har gjort det!

Klem Hilde ♥

Følg meg også gjerne på:

Facebook

Instagram


 

Søk HJELP i tide!

I går dukket det opp en melding på snapchaten min som gjorde meg mektig provosert.

Jeg pleier vanligvis ikke la slike ting gå inn på meg, og jeg skulle faktisk til å skrive at det ikke gjorde det denne gangen heller, men jo. Denne gangen gikk det faktisk rett inn i sjela.

Du kan komme med mye, men dette syns jeg du kan holde deg for god for.  Dette er IKKE GREIT!

Tenker du over hva konsekvensene blir for ungene dine når du drikker på en onsdag, en torsdag osv. Søk hjelp i tide. Du viser at du drikker på en torsdag, det skjer hver uke. Og nå på en Onsdag. Vet hva jeg snakker om, mer enn du aner.

Altså, WTF?!

Nå skriver jeg kanskje litt uproft og tøft her, men vet dere hva. Når noen beskylder MEG for å ha et alkoholproblem når jeg tar meg to glass vin i uka så må jeg jaggu få si noe.

Ja, jeg tar meg et glass vin eller tre på torsdager. Tre SMÅ glass vin, som kanskje for mange vil tilsvare det samme som 1,5 glass. Jeg drikker vin fordi jeg syns det er GODT. Jeg drikker som sagt ingen store mengder, jeg er voksen og har et normalt forhold til alkohol.

I går var det onsdag, og jeg hadde hatt en dårlig dag. Og som jeg sa på snapchat, jeg tok meg et glass vin fordi jeg følte jeg fortjente det. Ikke fordi jeg MÅTTE ha det, eller ville kjenne rusen. Men fordi jeg liker å ta meg et fuckings glass vin på en onsdag en gang i  blandt!

Ja, barna er hos meg, men jeg venter til de er i seng, før jeg heller noe som helst i glasset midt i uka.

Men JA. Det skjer faktisk også at jeg kan ta meg et glass vin en lørdag mens barna fortsatt er våkne. For vet dere hva? Barna har jaggu godt av å lære seg at det går an å ha et voksent og OK forhold til alkohol.

Barna mine har en bestemor som er alkoholiker. Derfor er det faktisk viktig for meg at de skjønner at ikke alle som rører alkohol  drikker fordi de MÅ, eller føler et slags behov for at de «trenger det» . Det er viktig for meg at de kan se meg, eller andre voksne rundt dem fungere selv om de tar ET glass vin eller to. For tro meg. Det er en vesentlig forskjell på et glass og en flaske!

Det er en STOR VESENTLIG forskjell på å drikke et glass vin i ny å ne og ta seg en fest når barna er bortreist enn å drikke mengder som gjør at barna og andre rundt deg blir engstelige. Det er en stor forskjell på å drikke så forbanna mye at ungene dine blir redde og nesten ikke tør å komme hjem igjen når de har vært på skolen.  Tro meg. Jeg har vært der. Jeg har vært på den andre siden.

Jeg skulle faktisk ønske at mamma kunne klare å kose seg med ET glass vin midt i uka. At hun kunne ha et normalt forhold til det og at jeg kunne sitte ved siden av henne med hodet på skulderen hennes mens hun strøk meg over håret. Jeg skulle ønske at ikke det ene glasset med vin eskalerte til dagesvis med fyll, som igjen resulterte i at jeg ble alene og redd.

Er det en ting jeg aldri vil, så er det at barna mine skal oppleve meg som utrygg. Hverken med eller uten alkohol. Jeg kan fortsatt ha et glass vin på bordet og jenta mi på 12 i armkroken uten at det er et problem.

Kanskje du burde tenke deg litt om? Kanskje du som sendte meg denne meldingen burde sette deg litt inn i hvilket liv jeg har hatt og fortsatt har før du buser ut med slike beskyldninger?

Og det gjelder egentlig alle som kommentere, sender meldinger osv til influencere eller personer de ikke kjenner. Ikke kom med slike idiotiske beskyldninger når du ikke vet hva du snakker om. Det kan være historier bak eller forklaringer du ikke har peiling på.

Nå har jeg fått ut litt frustrasjon, og hever meg herved over denne idiotiske meldingen.

I dag er det vasketorsdag og ny episode av OVERLIVET. Og JA! Jeg skal faktisk ta meg et glass vin og skåle med Janne og mange andre på snap i kveld når ungene er i seng. Så skal jeg jaggu legge meg før kl 23!

Ha en fin torsdag!

Følg meg på snapchat da, legg til bedremeg.

Følg meg også gjerne på:

Facebook

Instagram


 

Oh Crappy day!

Noen dager er det svært lite som hjelper. Uansett hvem du snakker med, uansett hva du gjør. Så blir det ikke en happy day.

I dag er dagen min sånn, og da er det best å være ærlig med dere.

Du vet når du bare mister motivasjonen helt? Ingenting nytter og ALT bare går mot deg? Det er nok ikke nødvendigvis fakta at akkurat det skjer, men det kan jaggu føles sånn noen ganger.

Når jeg sto opp i dag føltes det litt som en lastebil hadde tatt en slags u-sving rett over ansiktet mitt.

Alt føltes dritt…Og ja, der var mensen og ja. Selvfølgelig.

Mini kom løpende til meg før skolen og ropte at han hadde glemt å gjøre leksene. Det var vel strengt talt MIN oppgave og minne seksåringen på akkurat det. Stress, stress, stress. Lekser ble gjort, unger ble fulgt til skole. I 18 minus!

Jeg tenkte på den dansetimen mini skulle på. Den vi bruker over 3 timer på å komme oss til. Jeg tenkte på at jeg ikke orket det. At det ble for mye i dag.

Jeg dro til frisøren for å fjerne extensions. Dro hjem igjen med det som kjentes ut som 9 kg mindre hår.

Så begynte jeg å gråte. Jeg gråt foran datteren min fordi jeg følte meg stygg. Jeg hadde gått fra å ha langt fint hår, til noen små fjon. Men seriøst dere. Enn å gråte pga HÅR?! Også foran en tolvåring?!  Det endte med at hun sa, jeg elsker deg  jeg mamma. Du er fin uansett om du har kort eller langt hår.

Takk for den! Nå følte jeg meg som «mom of the year»

Flax at jeg har «daughter of the year» da som får meg til å tenke litt.

Det skal sies at det nok mest sannsynlig ikke var håret som fikk meg til å knekke sammen, men den delen med at dagen var såpass dritt fra før av, og at motivasjonen var på bånn. Sammen med det at jeg plutselig ikke følte meg pen lengre (ja, for sånn kan det faktisk være), så knakk jeg sammen og klarte ikke la være å gråte.

Hadde aldri trodd jeg skulle dele dette, men ja… jeg følte meg litt sånn:

Blæ!

Så bestemte jeg meg for en ting.

Ok!

Denne dagen er ikke den beste. Det er greit. Ha en drittdag, versågod! Gå på butikken. Kjøp tamponger, pottis og frossenpizza til middag, sett deg foran tv’n med barna og drit litt i alt. Snakk med mini om hvorfor vi dropper dansing i dag. Det er tross alt møkkakaldt.  Bare ta dagen for det den er. Åpne potetgullposen og ta deg et glass vin når ungene er i seng. DET ER GREIT!! Du MÅ ikke være «mom of the year» hele tiden… Du er faktisk bare et menneske.

Og du vet at når du lar deg selv ha en dårlig dag, så er den dagen over i det du sovner på kvelden. Når du våkner er det en ny dag, og den. DEN skal være awesome!!

Det er nemlig ikke sånn at alle dager er SUPERDUPER-FINE og fulle av power og motivasjonsboost. NEI.

Nevnte jeg forresten at det er kaldt ute?

Takk for meg… Jeg stenger soverommet for lastebiltrafikk i kveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Hjem igjen

Et nytt år, en ny reise.

Et nytt liv med andre utfordringer.

Og jeg vet om et sted, hvor jeg alltid er velkommen. Det stedet hvor trygghet og latter sitter dypt. Det stedet hvor jeg kan komme hjem

Igjen og igjen.. Uten å være redd.

Det er snart et år siden sist, og jeg har lengtet etter å dra. Men situasjonen har vært en annen, og denne gangen har det ikke vært like lett.

Men jeg har bestemt meg, nok en gang. Mosjøen er mitt hjem. Det er der jeg har vokst opp. Stedet som har formet meg til den jeg er i dag, både med gode og vanskelige minner. Jeg legger bort de tingene som har vært tøft, og fokuserer på fremtid.

Nå er det på tide at min lille helt også får se hvor mammaen kommer fra.

I fjor påske var første gangen på veldig mange år jeg klarte å være i Mosjøen uten å få angstanfall. Jeg slappet av, jeg fant roen.

Men etter bruddet i sommer har det vært tøft og mye har forandret seg. Jeg har vært mer alene, og i starten kjente jeg litt på angsten igjen. Men jeg har vunnet over den. Jeg har reist meg. Jeg har bestemt meg, og jeg har klart å stå på beina helt på egenhånd.

Nå er jeg klar for å vise mini hvor jeg kommer fra. Jeg er klar for å ta han med til stedet som har gitt meg mange tårer, men enda mer latter og glede. Jeg er stolt, og det vil jeg han skal se.

Uten en dårlig følelse, uten angst for å være meg selv, uten å låse meg inne. Ingen skal få lov å ta fra meg det jeg har igjen av meg selv når jeg er hjemme, i byen min.

Det blir påske i Mosjøen i år også, og herregud som jeg gleder meg! Takk til Jeanette som nok engang åpner hjemmet sitt for oss ♥

Kanskje vi ses?

Klem Hilde

Følg meg gjerne i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Nå ryker det!

Det har blitt noen dager siden jeg satt foran skjermen nå.

Det har vært stille i huset når barna har vært på ferie og jeg har brukt tiden godt disse dagene.

Jeg har vært mye sammen med en viktig person.

Meg selv. 

Litt rart å si det, men etter så mange år med en helt vanvittig rastløs kropp, har jeg endelig denne gangen klart å slappe av. Jeg har trivdes i mitt eget selskap. Jeg følte ikke behovet for å dra ut hver kveld, være med noen eller finne på noe.

Denne gangen var det nok å bare bruke tiden. Holde leiligheten fin, ta en ekstra ansiktsmaske, se ferdig en hel sesong outlander, drikke kaffe, vin, legge meg sent eller tidlig. trene, bruke tiden til det jeg syns var fint.

Selvfølgelig tok jeg meg også til til å henge med ei venninne og drikke litt ekstra vin. Men det var alt i alt veldig lite stress med at jeg måtte kose meg mest mulig mens barna var borte!

Jeg tok en dag om gangen, og er veldig fornøyd med hvordan uka ble.

Men nå er det altså ny uke.. Og nå skal det skje!

Håret skal AV! Herregud… Jeg både gruer meg og gleder meg.

Det føles som jeg har hatt langt hår en evighet, og jeg elsker det virkelig. Men det kommer til et punkt, hvor det er på tide å ta farvel!Det har vokst litt for langt ut, noe som gjør det litt problematisk med festene.

Jeg har vært så sinnsykt fornøyd og tror kanskje ikke dette er siste gang dere ser meg med langt hår. Jeg er litt dårlig på å spare, så det er bra det finnes alternativer for å si det sånn.

Men nå er jeg spent på å se hvordan det blir med bare mitt eget hår. Noe sier meg at det kanskje blir litt tynt?

Vi får se vi får se. I morgen skal jeg i hvert fall til Stina på Dead ends (sponset frisør) og bli ny igjen.. Eller er det gammel?

Ha en nydelig tirsdag!

Klem Hilde

Følg meg gjerne i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg