Alene

Jeg går bort til vinduet. Uten at jeg merket det har regnet begynt å lave ned. Det sildrer vanndråper nedover glasset og utenfor flyr bladene rundt omkring.

Jeg snur meg og ser meg rundt, det er stille. De eneste lydene jeg hører er vinden som herjer utenfor. Jeg tar en dyp pust før jeg går tilbake til sofaen. Jeg fryser, så jeg kryper under pleddet.

Det føles rart. Det føles annerledes og ikke ha alt ansvaret. Jeg trenger ikke legge meg tidlig fordi jeg skal stå opp tidlig. Jeg må ikke sørge for at middagen er klar klokka fire, eller at mini må legges i rett tid for å unngå at han blir overtrøtt.

Jeg er alene.

I en uke til er det bare meg.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så mye tid for meg selv. Uten noen andre tilstede. Uten barna. Men nå er jeg det altså.

Alene.

Jeg syns det er vanskelig å ikke få dårlig samvittighet for å la være å gjøre noe. Å bare sitte i sofaen og se på serier en hel dag. Det føles helt absurd. Men jeg prøver å la meg selv nyte dette. På en måte jeg ikke har gjort før. Jeg går rundt her hjemme, finner på ting jeg vanligvis må gjøre innenfor de to timene jeg legger barna og til jeg må legge meg selv. Dette kan jeg nå bruke nesten hele dagen til.

Men, så blir det kjedelig… Å være alene.

bty

Det er bare to dager siden de dro, men jeg savner dem allerede.

Men jeg har bestemt meg. Jeg skal bruke tiden på MEG denne uka. Roe ned, kose meg i mitt eget hjem. Lage god mat, se på serier, drikke vin, kjøpe blomster, pynte og holde orden. Jeg skal ta ansiktsmasker og hårkurer. Jeg skal til frisøren, og jeg skal ha det gøy. Jeg skal sitte under pleddet og se regnet lave ned. Jeg skal ut å trene og jeg skal trene inne i stua. Jeg skal bruke all denne tiden på meg.

Fordi jeg kan det og fordi jeg tror jeg har veldig godt av det nå…

Og være litt alene ♥

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram

 

Du vet du begynner å bli gammel når dette står på ønskelista

Nå er det ikke lenge igjen… Det er bare en liten høstferie unna den datoen hvor jeg så verdens lys for første gang.

Bursdagen min.

I år forventer jeg ikke annet enn et lite kort fra de små. De har nemlig lovet meg at den dagen de kommer hjem fra høstferie (som tilfeldigvis er dagen jeg har bursdag) skal det feires! De skal lage kort, og vi skal spise kake. Fine barna mine.

Dette er noe av det beste jeg vet. Å kunne tilbringe slike dager sammen med barna mine. De gleder seg sånn til morsdag og bursdag hvert år, fordi de elsker å gi. De elsker å tegne, og overraske meg. De elsker å få lov å stå opp tidlig å bake eller lage frokost. Så jeg vet at dette blir en fin dag!

Men i dag når jeg tyvstartet på torsdagsvasken kom det opp noen irritasjonsmomenter som gjorde at jeg lagde meg en ønskeliste i hodet mitt. Denne fikk meg til å innse at jeg kanskje har nådd 35 for lengst, og ikke at jeg skal bli 35 om halvannen uke.

Jeg har forstått at jeg begynner å bli gammel når dette står på ønskelisten:

  • Støvsuger (den jeg har nå klarer knapt å suge opp en dunfjær fra sofaen etter jeg byttet trekk. Sg tro meg, i dag var et sant fjærhelvette).
  • Strykjern (Av den GODE sorten. Ikke den du må stryke 314 gang over sofatrekket for å i det hele tatt se en liten anelse forskjell).
  • Strykebrett (aldri eid. og ja… det er kanskje på tide? Sofatrekk er no dritt å stryke på kjøkkenbordet)
  • Sodastream (som kanskje er det mest normale ønsket. Hadde en, men den forsvant med eksen. Ble avhengig og kjenner savnet av kullsyrevann hver eneste dag)
  • HVIT tv benk (fordi jeg er møkkalei støv som legger seg allerede et og et halvt sekund etter man tørker av sorte møbler).
  • HVIT tv! (av same grunn som over)
  • Større kjøkken (litt drøyt å ha på ønskelisten, men nå har jeg vært tålmodig med dette fis-kjøkkenet alt for lenge)
  • Leilighet (siden vi var litt drøye, så ja! Jeg vil gjerne bytte ut hele jævla leiligheten med en ny, takk!)

Hurra for meg om halvannen uke når jeg innser at det blir en stund til alle disse ønskene er på plass! Men det er jo lov å prøve seg? Det kan jo være noen har en leilighet de vil bli kvitt… Helt gratis!

Men det beste av alt blir selvfølgelig et kort etterfulgt av gode klemmer fra barna den beste gaven EVER.

Ha en fin kveld!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg skal bevise for dere at dette funker!

Jeg begynte å trene i 2013. Dette var mitt første seriøse møte med et treningssenter.

Jeg hadde vært redd, og når jeg startet falt jeg fort ut av noe som egentlig aldri kunne kalles rutiner. Senteret var stort, skummet og fult av bedrevitere. Det tok lang tid å komme seg dit, og i starten orket jeg ikke tanken på den ekstra tiden det tok meg.

Heldigvis hadde jeg nok selvdisiplin til å holde det gående til slutt, og da kom jeg skikkelig inn i det.

Men nå har jeg lært vanvittig mye. Ikke bare om styrketrening på senter, men også hvor vanvittig effektivt det kan være å mikse øvelser som inneholder kondisjon og styrke både med og uten vekter.

Hjemmetrening er min nye satsing, og nå skal jeg bevise for dere at det funker!

Jeg har to grupper, «sprekere hjemme» på facebook.

Her viser medlemmer enorme resultater som jeg virkelig bøyer meg i støvet for! Jeg setter opp nye programmer for dem hver uke. Her kan de trene uten vekter, med vekter og helt i sitt eget tempo. Programmene er lagt opp på en måte som gjør at man kan være effektiv. Man bruker ikke lang tid, og man kan gjøre alle øvelsene inne i stua.

Så hva med meg da? Hvordan kan jeg jobbe med hjemmetrening hvis jeg fortsatt trener på senter?

Vel, nå er det på tide at jeg forteller dere at jeg også skal være med på dette. Jeg har herved SLUTTET å trene på senter, og begynte i dag med mitt treningsopplegg.

Jeg har faktisk ikke trent styrke på evigheter, og knapt vært innom senteret i sommer. Jeg har vært i et brudd som har gjort at jeg nå har veldig lite tid, siden jeg er alene med mine to små. Jeg har ikke bil, og bruker enda mer tid på å komme meg fra A-B. I starten var det tøft og plutselig skulle stå alene, noe som gjorde at jeg ikke prioriterte trening.

Slike perioder må man godta. Man må ta tiden til hjelp, også kommer man sterkt tilbake. Og nettop DET har jeg tenkt å gjøre nå!

Jeg skal trene minst 3 styrkeøkter i uka. jeg skal løpe som oppvarming. Ca 3 km. Og jeg skal bevise at man kan få GODE resultater både fysisk og psykisk av å trene hjemme.

Mine økter varer alltid under timen, og jeg lover deg. Jeg blir svett, sliten og veldig støl nå i starten.

Både 9 og 15 oktober tar jeg imot nye medlemmer i gruppene mine. SÅ sjekk ut DETTE innlegget om du vil lese mer, og send meg en påmelding! Ventelistene er i gang!!

Herregud jeg gleder meg til å endelig være godt igang igjen! For vet dere hva?

Dette føles så enormt bra!!!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg har blitt skuffet, sint og lei meg

Det er fredag.

Jeg går hjem fra skolen etter å ha levert mini.

Det har vært en uke med mye opp og ned. Jeg er på vei ut av alt som har vært, og inn i en ny hverdag. Noen dager er det litt tøft, men stort sett smiler jeg. Sånn som denne dagen.

Jeg vet at i kveld, så skal vi bort. Alle sammen. Hele familien.

Vi skal bort til de som gjør at ungene roper hurra og hopper nesten helt opp til taket, fordi de bare elsker å være der. De spør som vi skal overnatte. De spør hvor lenge vi kan bli. Og de krysser fingre for at jeg sier JA, og at vi skal bli LENGE…

Fordi de vet.

At dette er mennesker som bryr seg. Dette er mennesker som er så trygge å være sammen med at det føles godt å krype inntil. Det føles bra å le sammen med dem, og det føles innmari godt å komme hjem til dem og bli så godt tatt imot.

Det er mennesker som tar oss inn i varmen, som vi kan være oss selv sammen med. Fordi ingenting føles påtvunget eller rart. Ingenting føles ukjent.

For mange er det en selvfølge å ha noen hos dem som kan gi dem denne følelsen. Følelsen av tilhørighet. Men, for meg, er dette noe jeg overhode ikke tar for gitt. Vi har hverandre, men det er innmari godt å se at vi har flere.

Jeg har opplevd, gang på gang og bli satt alene. Jeg har blitt løyet for, og ikke tatt vare på. Jeg har blitt skuffet, sint og lei meg… På grunn av de som har stått meg nærmest.

Så det og ha noen som forstår, som ikke dømmer meg. Noen innen rekkevidde, nå som jeg er alene på et sted i verden hvor jeg ikke har vært alene før. Det betyr mer enn jeg noen gang kan klare å gi uttrykk for.

Og dette kjenner jo de minste i familien min på. Barna føler seg så hjemme hos Janne og familien hennes.

Alle sammen, sammen. Vi er nesten blitt som en litt utradisjonell familie, hvor to familier bare fungerer innmari godt sammen.

Og selv om jeg prøvde alt jeg kunne i forrige episode av Overlivet, føler jeg aldri at jeg helt klarer å få frem hvor mye dette betyr. Det å kunne føle seg ivaretatt, å stole på. Å slippe å tenke på hva som kommer nå. Slippe tanken på at noen skal skuffe meg. Noen som står meg nær, som bare ønsker meg godt.

Jeg hadde klart meg alene denne gangen også. Men jeg er innmari glad for at jeg slipper ♥

Takk Janne, Markus, Ole og Maja… For at dere, på hver deres unike måte får oss til å føle at vi betyr noe for noen.

For meg er det ingen selvfølge å ha noen som dere.

Jeg legger dette innlegget i kategorien familie, fordi familie er de som forstår, de som støtter deg og de som godtar deg for den du er. De som stiller opp, de som tar telefonen og de som ringer deg bare for å høre om du har det bra.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Kontrast i hverdagen

Det er ingen hemmelighet at hverdagen har vært litt ekstra tung de siste ukene. Jeg har prøvd å komme meg ut, gjøre andre ting. Nye ting. Prøvd å få tankene over på noe annet, samtidig som jeg også har brukt dager til å bare være. Til å få ut de tingene som må ut. Til å snakke, til å gråte.

Men NÅ! Nå er det altså på tide å gjøre noe totalt annerledes. Noe jeg aldri før har gjort!

For noen uker siden fikk nemlig jeg og Janne spørsmål om vi ville dra på oktoberfest.

Oktoberfest liksom! Snakker om kontrast i hverdagen.

Vi kunne jo ikke si nei til dette.

Selv om vi også må innrømme at vi syns det er litt kleint med kostymer og full pakke, så er det jo gøy også! Gøy å gå litt ut av sitt vanlige jeg, og gjøre noe man ikke vanligvis pleier. For NEI! Jeg har aldri før vært på oktoberfest.

Men nå er det oss. Og vi skal på Oktoberfesten på Youngstorget førstkommende fredag 22 sept. Men den åpner altså allerede torsdag 21 og har åpent helt til lørdag natt! SÅ her er det bare å møte opp og gjør noe helt utenom det vanlige! Hvis du vil sjekke ut litt mer om arrangementet finner du det på facebook HER.

Arrangøren lover god stemning, musikk som gjør at du vil synge deg tørst og lange bord med festglade mennesker i Lederhosen og Dirndl.

Jeg skal altså gå i sistnevnte og gleder meg til å for første gang svinge meg i den fine nye outfiten min. Må si det var litt spesielt å kle på seg denne hjemme i stua og finne frem kamera.

Både hatt, kjole og strømper kommer fra Standard festmagasinet i Oslo.

Her får DU 10%rabatt hvis du bruker koden: oktober2017

Dette blir veldig ut av hverdagen, men fantastisk gøy! Og jeg får lov å gjøre det med Janne, min partner in crime og podcast kollega! Vi gleder oss til å ta oss selv litt uhøytidlige…Nok en gang!

Ses vi? Håper det!

Ps. følg oss i sosiale medier. Overlivet på instagram (der deler vi på instastory denne dagen)

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Familieforøkelse

Etter mange år med ønsker og bedårende blikk fra storjenta mi, måtte jeg til slutt gi opp kampen. Tiden var inne for å si ja.

Vi har snakket veldig mye om å få hund, noe jeg fortsatt ser utrolig mye frem til. Men det å få seg hund koster endel og innebærer veldig mye ansvar, og da må vi også bo i en selveid leilighet. Her vi bor nå er det nemlig ikke lov med husdyr.

Likevel fikk vi altså igjennom dette ene lille dyret. Jeg vet egentlig ikke helt om det kvalifiserer som dyr engang, for det er jo så lite!

Men nå har altså jenta mi sin drøm gått i oppfyllelse.

Hun har jobbet på hjemme. Tatt ut av oppvaskmaskinen, vasket bad, vært barnevakt, støvsugd og tørket støv i flere måneder, for å spare penger. Og endelig hadde hun nok.

Hun skulle egentlig kjøpe skateboard, men ville innerst inne ha noe helt annet.

Jeg måtte sende en melding til husverten for å høre om dette var greit, siden det faktisk var snakk om et lite dyr.

Selvfølgelig skule hun få lov til å få det hun hadde spart til så lenge, skreiv han tilbake. Så da var det ikke noe mer å snakke om. Da var det bare å finne frem penger og dra å hente denne søtnosen.

Så i går kveld ble det altså liv i heimen når jenta mi kom hjem med rosa bur og en stor pose med tilbehør. Ja også dette dyret da. Dverghamsteren Melis.

En dverghamster gjør jo ikke stort ut av seg, men jenta mi har aldri strålt og gledet seg over noe på denne måten før. Det å se henne, så stolt over å ha kjøpt sin egen lille hamster. Hun elsker den over alt i verden allerede. Og jeg blir veldig stolt av henne når jeg ser alt ansvaret hun tar. Tiden vil jo vise om det holdes ved like, men hun har fått veldig klar beskjed om at det er hun som må stelle og styre med bur, kjøpe mat selv og alt som trengs.

Så her får mor mye hjelp i heimen fremover later det til.

Mini syns dette er minst like stas, men er veldig klar på ta det er storesøster som har ansvaret og at han må spørre om lov hvis han vil hjelpe.

Stor stas for barna og få lov til å ha ansvar for en liten skapning.

Mammaen er selvfølgelig barnevakt når eieren er borte.

Ha en nydelig dag!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg hadde aldri trodd at dette skulle bli så stort!

Nå sitter jeg her… På en tirsdag, og har så mye å gjøre at jeg knapt husker å spise. Mandagen fløy avgårde, og når jeg skulle drikke kaffen min i morges etter unger var levert, sovnet jeg på sofaen før jeg hadde rukket å se på koppen.

Jeg tror jeg muligens var litt sliten.

Men.. det skal jeg si dere. Det er det verdt! For det skjer så vanvittig mye gøy nå, og det at jeg startet med «sprekere hjemme» har vært noe av det beste jeg kunne gjort. Ikke bare for alle flotte folkene som er med, men også for meg selv. Jeg jobber MYE med det. Sørger for at hver enkelt får en kostholdsveiledning som passer sin hverdag. Jeg setter opp programmer på en måte som gjør at medlemmene kan føle fremgang og mestring. Jeg har noe å bruke tiden på, jobbe med. og det er SÅ gøy! Og jeg elsker at jeg har funnet noe som gjør at jeg kan jobbe hjemmefra, bli kjent med nye mennesker og samtidig bidra til at noen får en bedre livskvalitet.

Jeg tror faktisk ikke jeg kunne valgt en bedre jobb.

Men.. Som overskriften sier. Jeg hadde aldri trodd at dette skulle bli så stort. Når jeg lå der å pønsket sammen ideene rundt dette håpet jeg at noen kanskje ville prøve. Se om det kunne funke. Men at så mange skulle bli med,hadde jeg ikke sett for meg. At jeg skulle kunne gjøre så store ting for så mange på en gang. At folk skulle gå ned flere kilo og cm på så kort tid, men likevel spise sunt og få i seg nok mat i hverdagen. At de skulle gå fra å syns trening var en last, til å nå glede seg til hver økt! Det er helt vanvittig gøy!

Jeg har nå to grupper med 24 og 28 medlemmer.

Jeg er stolt av både meg selv og av samtlige medlemmer som står på og gir gass hver eneste uke. Mange har snudd livet sitt helt på hodet etter de ble med i sprekere hjemme, mens noen har gjort små endringer som gjør at de nå klarer å holde på de gode vanene. Jeg er så stolt av hver enkelt!! De gjør det så himla bra!

Dette er innmari gøy!

Men, selvfølgelig, så er det mye å gjøre. Kanskje spesielt nå i starten. Og derfor blir prioriteten en litt annen. Med alt som skjer rundt meg nå om dagen, så har jeg rett og slett ikke hatt tid til å skrive så mye. Og når jeg kommer på noe jeg vil skrive om, så har jeg ikke mulighet.

Men det er verdt det. Jeg skaper min egen fremtid, jeg skaper min egen jobb.

Det føles så deilig å kunne hjelpe! Og jeg lover dere at jeg vil bruke en hver anledning til å inspirere med mine tekster her inne når tiden strekker til.

Hvis du vil lese mer om sprekere hjemme, og sette deg på venteliste. Kan du sjekke ut dette innlegget.

Ha en nydelig kveld!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Lunchwrap med kylling

Nå er det lenge siden jeg har fristet dere til å spise sunt her inne på bloggen, så nå må dere altså bare prøve ut denne wrappen jeg lagde i dag!

SÅ sunn, frisk og med akkurat nok smak til at du kan nyte lunsjen (frokost eller kveldsmaten) til det fulle!

Dette trenger du:

Avokadomos:

  • 1 moden avokado
  • 1 båt lime
  • salt og pepper
  • hvitløkskrydder
  • Cayennepepper (kan sløyfes)

Mos avokadoen og ha over limesaft. Smak til med krydder.

Wrap:

  • Kyllingfilet pålegg med pepper og hvitløk
  • Fullkornslefse
  • Rødløk
  • Tomat
  • Agurk
  • Gul paprika
  • Hjertesalat

Start med å smør avokoadomosen på fullkornslefsen. Ha på salat, kylling , løk og alle grønnsakene

Wrap it up, og server med alt det grønne du evnt ikke får plass til inne i lefsa.

Dette var altså så innmari godt, og jeg ble STAPPMETT!

Kos deg med maten! Og gjerne sjekk ut flere oppskrifter i kategorien HER 

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg skal skinne som aldri før

Okei.. Jeg skal være ærlig.

Det virker kanskje som alt har vært dritt den siste tiden. Jeg har ikke klart å skrive, Jeg har vært noe smådeperesiv på snapchat og det har vel generelt gått litt mye i dårlig vær, dårlig humør og blæææh.

Og JA. akkurat det skal jeg ikke lyve om. For det har vært litt sånn. Dritt.

Fordi jeg står i en ny hverdag. Hele livet har faktisk blitt snudd på hodet. Som det faktisk ganske ofte kan gjøre. Sånn uten at du noengang vil bli godt nok forberedt.

Og da skal jeg fortelle dere en ting til. En ting som jeg har lært ganske hardt og kraftig.

Hvis du ikke står i det som skjer rundt deg her og nå, så tar du det med deg. Du tar det med deg videre i livet, og i evig tid hvis du ikke tar tak i det. Og da… kjære deg. Og kjære meg. Hvis du ikke lar deg selv ha det litt dritt, så vil du aldri i verden komme deg videre.

Du vil prøve, men det er noe inni deg som fortsatt ikke er ferdig.

Så derfor har jeg nå, i noen dager vært litt nede. Jeg har tatt meg selv i det, fordi jeg VET. At når jeg er ferdig her, så skinner jeg som aldri før. Så står jeg høyt på min sorte hest og gjør meg klar for resten av livet.

Og jeg kjenner det. For hver dag som går. For hvert eneste sekund… Så er jeg på vei mot noe nytt.

Og snart… Skal jeg skinne som aldri før! Og det starter i dag.

Reklame: Outfit fra Myactivestyle.no (kode bedremeg for 15% rabatt)

Takk for at du leste…

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Denne dama snudde om på alt!

For et par dager siden skjedde det noe med meg, som fikk meg til å smile litt ekstra, og gjøre en skikkelig innsats.

Jeg var ute på løpetur. Min første tur etter kk-mila på lørdag. Beina var fortsatt støle på steder jeg ikke ante man kunne bli støl på av løping. Det var litt ekstra vondt, men samtidig helt nydelig å komme seg ut.

Regnet lavet ned, og for hvert skritt jeg tok ble jeg våtere og våtere. Det føltes altså så godt!

Før jeg dro ut bestemte jeg meg for hvor jeg skulle løpe. Jeg skulle prøve en ny runde, sjekke hvor lang den var og muligens gjøre dette til en ny greie. Jeg blir lei av å løpe de samme rundene hver gang, så det er greit med noen alternativer. Jeg havnet midt på landet blant åker og traktor. Lange strekninger med asfalterte fortau. Noe så herlig!

Men jeg ble sliten. Selvfølgelig. Og jeg bestemte meg for hvor jeg skulle stoppe og løpe. Jeg pleier nemlig å gå den siste biten hjem for nedkjølingen sin del.

Det var bare et par hundre meter igjen før jeg hadde planlagt å stoppe. Så møter jeg en dame på veien. En liten gammel asiatisk dame som er ute på tur. Mulig hun bare skulle hente posten eller dra en snartur til butikken.

Jeg vendte blikket mot henne når jeg nærmet meg. Og der var det altså. Verdens største smil i godt selskap av en tommel opp.

Åh!! Jeg ble altså såå glad!  Ga henne et stort smil fra øre til øre og ropte tusen takk før jeg gunnet på videre. Jeg ble plutselig ikke like sliten lengre og bestemte meg for å ta en omvei hjem, slik at jeg kunne løpe LITT lengre!

En tommel opp eller et smil fra forbipasserende kan altså gjøre underverker for treningsøkta eller løpeturen!

Og akkurat det vil jeg du skal tenke på når du ser noen som er ute å strever. Uansett hvor «lett» eller «vanskelig» de ser ut til å ha det. Et lite «stå på» , en tommel opp eller et smil kan faktisk gjøre underverker!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg