Aldri i livet om jeg skulle flytte lengre sør

Før jeg flyttet sørover så jeg på Oslo som et folksomt, masete og skitten sted med alt for mye mennesker. Jeg hadde null peiling, men jeg viste at byen var overhode ikke noe for meg. De eneste stedene jeg kunne navnet på var Oslo S og Karl Johan.

For å si det sånn. Jeg innser nå, hvor mye jeg har gått glipp av.

Jeg bodde i Mosjøen til 2008 før jeg deretter flyttet til Trondheim. Der skulle jeg bli. Aldri i livet om jeg skulle flytte lengre sør.  Og i hvert fall ikke i nærheten av Oslo!

Really…

Jeg har bodd her nede i 3 år nå, og jeg har virkelig funnet stedet jeg hører hjemme. Jeg trives så vanvittig godt og får ofte se steder jeg aldri før har sett og møte nye fantastiske mennesker. Jeg vet at jeg er ganske langt fra å ha sett hvor mye Oslo faktisk har å by på, men jeg vet det er mye der ute!

Jeg vet også at livet vil falle på plass for meg . Selv om det har vært noen tøffe år, så blir det min tur etterhvert. Og det startet med at jeg flyttet nedover hit.

Det jeg var vitne til i dag, var rett og slett som å besøke en helt annen verden. Eller.. okei da, et annet land i alle fall.

Jeg satt på kontoret og spilte inn en liten snutt til ukas OverLivet episode og så ut mot bygningsarbeid og høye blokker. Og en halvtime senere, så sto jeg her.

Noe mer magisk tror jeg jaggu ikke jeg har vært med på. At jeg kunne gå fra så mye stress å mas, til noe så fantastisk vakkert og avslappende for sjelen. Altså. Dette kunne jeg gjort hver dag!

Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve sånne fine ting, og for alle fine mennesker som drar meg med ut i verden.

Energien er virkelig på plass igjen der den skal være.

Håper dere får en fin fin langhelg!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jeg vinner over meg selv ved å ikke gi meg

De siste årene har jeg jobbet mye med selvbildet mitt.

Det er enda en god vei å gå, men jeg har gjort noen ting som gjør at jeg ser litt annerledes på meg selv. Eller, for å være helt ærlig… Så er det faktisk veldig stor forskjell. Jeg ser VELDIG annerledes på meg selv nå, enn jeg gjorde for noen år siden.

Jeg tror jeg vet mye av grunnen til at jeg har klart å endre det.

Det hele startet med at jeg kjente mestring med treningen. Ja, jeg sier det igjen. Det var den dagen jeg kom hjem fra trening jeg fikk den følelsen jeg ville kjenne  på igjen og igjen.

Siden den gang har det ballet på seg. Jeg har tatt avgjørelser for meg selv som jeg har stått i. Jeg har gjennomført ting jeg aldri før hadde trodd jeg skulle gjøre, og til det som har vært viktigst for meg disse årene, jeg har utfordret meg selv.

Jeg sier ofte at jeg elsker utfordringer. Jeg elsker å få dem, men mest av alt elsker jeg og gi dem til meg selv. Fordi det er kun jeg som vet hvor utfordrende de forskjellige tingene egentlig er.

Som for litt siden, når jeg booket meg inn på hotell helt alene en hel helg. Det er helt surrealistisk egentlig når jeg vet hvordan tankene har styrt meg tidligere. Men uansett, jeg gjorde det. Jeg bestemte meg for å gjøre noe gøy, booket inn på hotell, lagde avtaler og gjennomførte. Det som var vanskeligst for meg, var å spise frokost alene. Jeg skulle gjøre det. Om ikke begge dagene, så iallefall en. Det å gå inn i en frokostsal helt alene er ufattelig skummelt. Jeg får ikke angst eller noe sånt, men jeg bare unngår det. Det føles utrolig ubehagelig.

Jeg utfordret meg selv.

Jeg hoppet glatt over frokost på lørdag, men sto opp i riktig tid på søndag og gjennomførte.

Slike små ting… Steg for steg, utfordringer. Det er det som bygger meg opp. Ja, de er små, men det gjør ufattelig mye for meg når jeg ser at jeg mestrer det.

Utfordringer kommer ofte i hverdagen, men istedenfor å skyve de unna, velger jeg å stå i dem. Jeg velger å prøve meg. Jeg velger å gå et skritt lengre en jeg gjorde sist. Fordi jeg vet at den følelsen jeg får når jeg mestrer, er den som holder meg oppe.

Jeg skal gjøre mer ting jeg er redd for

Jeg skal utfordre meg mer. Oftere. Ikke fordi jeg mener at ALT absolutt må føles behagelig eller greit. Noen ting vil jo fremdeles være vanskelig, men da er det desto kulere å fullført. Da føler jeg meg enda sterkere og forberedt.

Jeg vinner over meg selv ved å ikke gi meg. Og det har jeg selvfølgelig aldri tenkt å gjøre.

Hva er du redd for? Utfordrer du deg selv i hverdagen? Hvis ikke. Prøv det… De små tingene, de små skrittene. DU kommer til å elske det når du gjennomfører!

Nå skal jeg inn til Oslo og gjøre noe jeg er litt redd for. Guess what?!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

For første gang på veldig mange år

Hvorfor er det så vanskelig. Hvorfor skjer det samme med meg hvert år.

Hvorfor ser jeg ut over det vakre landskapet med tårefylte øyne nok engang. Burde ikke blå himmel, grønne trær, barnelatter og norske flagg gi meg gode følelser?

Burde jeg ikke være glad?

Eller hvorfor burde jeg noe noe som helst egentlig?

Hvorfor er det ikke greit å bare godta at akkurat nå, så føles det sånn?

Er det ikke greit å grue seg til noe? Vel. Hadde jeg enda forstått hvorfor.

17 mai er rett rundt hjørnet og jeg har kjent mye på den klumpen siden desember. Den klumpen som kommer når jeg gruer til noe.

Hele desember var som en stor sort sky. Jeg tenkte lenge på hvilken metafor jeg skulle bruke, og aner ikke hvorfor jeg sammenligner årets koseligste, røde, varme og gode måned med en stor sort sky. Det var det første som slo meg.  En sky… En sort en. Fordi sort ikke føles bra. Fordi desember ikke føltes bra. Jeg brukte alle dagene på å grue meg så utrolig mye til det jeg var redd for ville bli en stor skuffelse for barna mine. Det var helt forferdelig. Hodet mitt var styrt av tanker jeg ikke ante hvor kom fra, men de gjorde meg ikke noe godt. Ikke noe overhode. De gjorde skyen bare sortere.

Så står jeg her nå, 5 måneder senere. Snøen er borte, og trærne er i ferd med å bli grønne. Solen har tittet frem i flere dager allerede, og menneskene har begynt å samles i gatene igjen.

Vinduet mitt er stort og hvitt. Jeg står innenfra og titter ut. Jeg lukker øynene og får opp et bilde i hodet mitt. Jeg ser meg selv i en lang blå kjole. Hånd i hånd med mine to. Jenta mi har fått en lang flette med norske farger i sløyfen. Hun har festet en hvit blomst i håret. Kjolen hennes er også blå, og lang. Minstemann har endelig fått dressjakken han ønsket seg. Han er så fin, med skjorte, slips og voks i håret. Alle har hvert sitt flagg.

Jeg kjenner klumpen komme tilbake igjen. Når jeg tenker hyggelige ting. Når jeg tenker hvor fine vi tre er sammen og hvor glade barna er. Det gjør det vanskelig. Jeg vil ikke ha den der på en dag som dette. Jeg vil være glad! På EKTE.

Jeg har ikke svar, og det kommer til å ta tid før jeg finner dem, men selv om jeg enda ikke helt klarer å gi slipp på alle tårene, så har mye forandret seg.

Jeg har klart å endre mye. Og jeg har snudd opp ned på mange av tankene mine. Jeg har fått hjelp, og det har vært utrolig bra for meg.  Jeg har gått et skritt videre i prosessen for å komme frem til målet, meg.

For noen uker siden begynte jeg med coaching for å prøve noe helt nytt. etter X antall timer i terapi og hos psykolog har jeg mer eller mindre skjønt at det er på tide å gå en annen vei. Jeg er ikke hverken deprimert, bipolar eller fullstendig gal. Jeg er bare et menneske med følelser som har vært igjennom mye dritt. Jeg trenger hjelp til å stable tankene mine rett og få tilbake troen på meg selv. Og Jeg er evig takknemlig for at det finnes mennesker der ute som ser det, som kan hjelpe meg og som allerede har fått meg veldig langt.

Jeg kjenner på klumpen som kommer i halsen når jeg står der sammen med barna. Den er ikke stor og sort. Den er lys.. Nesten hvit. Den er tynn, mer som tåke. Men likevel ikke vanskelig å se gjennom.

Det har skjedd noe på denne veien.

Dette er ufattelig sterkt for meg å skrive, og jeg klarer ikke la være å begynne å grine når jeg tenker på det… Men.

For første gang på veldig mange år, gruer jeg meg ikke til 17 mai.

Tusen takk Peter for at du er så utrolig dyktig og for at du gir meg den hjelpen jeg trenger.

Og takk til deg som leste…

Klem Hilde ♥

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Så sitter jeg her da. Innestengt.

I kveld sitter jeg inne i stua og tenker på alt jeg kunne gjort hvis jeg ikke hadde vært i den formen jeg er i akkurat nå.

Jeg har så lyst å løpe.. langt. Jeg har lyst å få ut treningsutstyret og kjøre liveøkt for dere på facebook. Jeg vil gå til senteret med baggen rundt skuldra og solbriller på. Jeg vil løfte tungt og gå hjem igjen. Jeg vil være ute. Helst hele tiden. Løpe rundt, kjenne at våren virkelig har meldt sin ankomst. Men ja, så sitter jeg her da. Innestengt. Med tung pust, vondt i hals, bryst og hode…Blæææ, som jeg pleier å si i overkant høyt inni meg noen ganger iløpet av slike dager.

Men nei, det er ikke synd i meg. Jeg har sikkert bare godt av å være et par dager inne.

Saken er jo den, at det å bli syk når det er så fint vær ute er faktisk sinnsykt motiverende!

Så derfor sitter jeg her inne nå og legger en liten plan for det jeg skal gjøre når jeg blir frisk igjen. Hvordan jeg skal klare å gjennomføre alle treningsøktene, løpeturene og prøve å holde kostholdet litt mer innafor rimelighetens grenser.

Det har nemlig sklidd ut igjen den siste mnd.

Jeg var så utrolig godt igang før påske. Men ja, så kom den påska.. også varte den liksom aaaalt for lenge (and still going).

Men nå når jeg sitter her og ser ut på den blå himmelen begynner jeg å tenke på alle veiene som før var fylt med snø, trappen som ligger rett nedi gata her som er genial for oppvarming og trappetrening. 73 trinn. Pow!

Jeg sitter å tenker på hvor godt det skal bli når jeg er igang igjen, og hvor fint det skal være å kjenne at kroppen blir sterkere. For akkurat det har jeg ikke kjent så vanvittig mye på den siste tiden.

Så da skrur jeg rett og slett disse negative tankene jeg hadde når jeg ble syk om til noe positivt. Herregud for en motivasjon det gir meg når jeg blir «innestengt» på denne måten!

Jeg starter i mårra, uansett form. Med årets første BOOTCAMP!!

Da skal jeg ikke trene selv, men finne motivasjonen i å trene andre mennesker som jeg vet gir alt på trening! Det blir helt vanvittig gøy. Og du, er selvfølgelig invitert! Bli med å prøv en gratis treningsøkt hos meg ved Sten-Tærud skole på skedsmokorset i morgen kl 19. Du kan komme uansett form, og du tar det på det nivået du er! Her er alle like gode!

Nå skal jeg snart sette to brød i ovnen og nyte kvelden. I morgen SKAL formen være bedre. Da er jeg et skritt nærmere målene jeg har satt meg fremover.

Håper du får en nydelig kveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Han nektet å gå på scenen

Jeg viste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre i det han så på meg og sa, Mamma… Jeg er redd.

Jeg hadde lovet han at han skulle slippe å danse denne dagen. Men vi måtte dra å sjekke ut hvordan det så ut i den store salen.

Onsdag var det nemlig tid for sceneprøver for minstemann som skulle være med på sitt første show med norsk ballett institutt.

I januar hadde han sin første time på breakdance. Vi hadde snakket om det etter jeg så hvor flink han var til å danse, og ikke minst den rytmen han hadde i kroppen. Han ville prøve seg.

Han var liten… Mins i danseklassen. Og han hadde startet litt senere enn de andre. Han syns det var litt skummelt.

På vei til sceneprøvene på onsdag, viste det seg at han var i ferd med å bli syk. Han var varm og slapp på bussturen ned mot Lillestrøm. Den korte veien fra bussterminalen og bort til kulturhuset ble plutselig veldig lang og kald.

Vi gikk inn i den store salen, uten at jeg tenkte noe på hvordan han ville reagere når han så hvordan det var der inne.

Det var som det sa PANG, og mini ble plutselig enda mindre. Han ville sette seg på første benk og helst gjemme seg bak alle de andre stolene, men jeg fikk dradd han med meg litt lengre ned. Jeg følte meg som verdens verste mamma, men jeg viste også hvor viktig det var for han å være med på dette før den store dagen.

Jeg skjønte at han var i ferd med å bli syk, så jeg sa igjen at han skulle slippe å danse.

Vi snakket med danselæreren og ble enige om at han skulle bli med frem og sitte på scenen for å se på.

Han nektet. Han ville altså IKKE nær den scenen.

Jeg prøvde å snakke med han, og fortalte at jeg kunne bli med helt ned og sitte fremst. Han gråt og gråt… Det var tungt å se. Men vi snakket litt litt medVictor (læreren) og etter vi tørket noen tårer ble vi enige om at det var greit.

De gikk sammen opp på scenen.

Det var da jeg så leppene hans si det . Mamma, jeg er redd.

Herregud, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kjente følelsen hans og ble litt redd selv. Men når jeg så han sette seg ned bak sceneteppet for å se på de andre, roet pulsen seg noen hakk.

Han må jo bare prøve. Pusher jeg han for hardt nå? Burde vi egentlig ikke dratt hit i dag i det hele tatt? 

Litt etter litt prøvde han seg på å gjøre sine trinn bak sceneteppet sammen med Victor. Han følte seg mer og mer trygg, og endte sceneprøven med å gå gjennom nesten hele rutinen scenen.

Jeg gikk fra å være superskeptisk og livredd for å være en idiot av en mamma til å bli rørt over hele situasjonen og danselæreren. Hans måte å inkludere alle og ikke minst få mini til å føle seg trygg på var virkelig imponerende.  Jeg er så glad for at det finnes slike mennesker!

Og ja.. Før de ble ferdige, så satt jeg med tårer i øyekroken.

Mini ble heldigvis fort frisk etter et par dager hvile, og var veldig klar for showet i dag.

Det var en mamma med hjertet rimelig høyt oppe i halsen som satt spent i salen på tredje rad og ventet på den minste gutten som skulle entre scenen i rød hettegenser, sort bukse, nye hvite sneakers og caps.

Jeg var så nervøs at jeg skalv.

Hva om han faktisk ikke kommer på den scenen i det hele tatt? Kanskje det er bedre enn at han bryter ut i gråt midt på scenen foran flere hundre mennesker? Kommer han til å gjennomføre?

Herregud. Skulle tro det var snakk om noe helt annet enn et danseshow for barn med tanke på hvor nervøs jeg var.

Men der kom han altså inn. Så selvsikker og kul som aldri før. Og jeg begynner å skjelve enda mer.

Ikke av nervøsitet… Men av stolthet!

Enn å gå fra å være så redd til å bli så tøff!! Herregud. Hjertet mitt øser over av stolthet etter å ha sett han prestere så stort i dag.

Hadde dere bare vist hvordan han var for 2,5 år siden når han flyttet ned hit… Det er så utrolig stor kontrast!

Takk til Norsk ballettinstitutt for flott show, og tusen takk til deg Victor for at du er en fantastisk danselærer og et så bra menneske! Mini digger deg!

Må tilføye at når han kom opp til meg etter han var ferdig, sa han at han ville danse på scenen en million ganger til! SÅ ja.. Han fortsetter med dansen!

Takk for at du leste..

Hilsen verdens stolteste mamma for øyeblikket ♥

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Bli med på årets treningsboost!!

Nå har jeg gledet meg helt vilt til vår og bare veier i lang tid. Og ja, nå ser det jaggu ut som denne årstiden har kommet!

Jeg har bestemt meg for å gjennta fjorårets suksess «Bedremeg-bootcamp»

Noe mer motiverende skal du lete lenge etter! For meg som trener har disse ettermiddagene vært ukas høydepunkt. Å se at så mange møter opp uke etter uke, sier meg noe om at dette virkelig er GØY! At folk digger opplegget, og ikke minst får resultater.

3 Mai starter vi altså opp igjen, og jeg håper på å se DEG på Sten-Tærud skole på Skedsmokorset kl 19.00

Selvfølgelig er det jo vanskelig hvis du bor langt unna, men bor du i nærheten, håper jeg du vurderer å bli med på denne treningsboosten i vår, sommer og høst.

Har du ikke vært med før, får du selvfølgelig en gratis prøvetime før du evnt kjøper klippekort.
 
Priser :
1 gang 100,-
5 klipp 600,-
10 klipp 1000,-
 
Til de av dere som var med i fjor! Husk å ta med klippekort 🙂
Ønsker du å kjøpe nye klipp, send mail til bedremegpt@gmail.com
Håper jeg ser deg! 🙂
Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Hvor mye bør hun egentlig få?

Vi har prøvd utallige mange løsninger, og nå er vi igang med enda en ny en.

Hun er som regel skikkelig engasjert i starten, også dabber det av og ender opp i at ingenting blir gjort.

Jeg snakker om lister for husarbeid og oppgaver for barna. Her i huset er det kun tolvåringen som har begynt med dette, mens mini gjør små oppgaver i ny og ne, og får litt ukepenger. Denne uken har han hjulpet til med mye, så da får han 50 kroner når lørdagen kommer. Han har bestemt seg for at han har lyst på et nytt playstation spill, så disse pengene skal spares!

Men, tilbake til oppgaver…

Tidligere har vi hatt planer for hva som skal gjøres. Feks, mandag skal du ta ut av oppvaskmaskinen, tirsdag skal du henge opp klær, osv osv.

Dette funket dårlig etter en periode, for det var jo ikke alltid det skulle henges opp klær på tirsdager feks. Og noen gang orket jo ikke jeg å vente på at hun skulle komme hjem fra skolen for så å ta ut av oppvaskmaskina. Nei, det var en dårlig deal!

Nå prøver vi altså på nytt. Men jeg merker jeg blir usikker på hva som er innafor.

Hun har laget en liste hvor hver oppgave gir poeng. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønte vitsen med å få poeng istedenfor penger, men hun sa at det var mye mer motiverende å prøve noe nytt. Okei.. I rest my case!

Kort forklart får hun betalt det dobbelte av antall poeng hun har.

2 poeng gir 4 kroner, 5 poeng gir 10, 10 poeng gir 20 kroner.. osv osv.

Men så var det å sette disse «prisene» Syns det er utrolig vanskelig. Jeg har jo ikke peiling på hva andre barn får, men er det egentlig vesentlig?

Her er noen av oppgavene og poengene de gir:

  • Sette på klesvask – 2 poeng
  • Henge opp klær – 5 poeng
  • Brette klær – 5 poeng
  • Oppvaskmaskin – 5 poeng
  • Støvsuge sofaen – 5 poeng
  • Rydde rommet – 10 poeng
  • Støvsuge hele huset – 15 poeng
  • Sitte barnevakt – 20 poeng
  • Vaske hele badet – 20 poeng

Bare et lite utvalg der altså.

Fortsatt ikke helt forstått meg på hvorfor hun vil ha poeng, men syns det er greit at hun får velge det som motiverer! Vi startet med dette på tirsdag, og nå har hun allerede tjent 96 poeng!

Fere kan tro jeg har hatt noen «late» dager! Haha! Her har jenta mi jobbet på spreng. For ja, det er selvfølgelig en annen motivasjon på andre siden av disse poengene. Hun har nemlig funnet et nytt bur til hamsteret hun vil kjøpe. Perfekt!

Jeg syns det er himla godt å få litt hjelp hjemme om dagen!

Hvordan gjør dere det hjemme hos dere?

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Wohow!! Im back!

Jeg trodde dette skulle bli utrolig kleint siden det var så lenge siden sist, men jaggu kan man ta feil!

Før pleide jeg å kjøre hjemmetreninger LIVE på facebook opptil to ganger i uken. Det slo virkelig ann, og vi var mange som sto på hver vår kant i landet og pushet oss selv sammen! Det var så gøy at så mange engasjerte seg og ville være med på treningene!

Dessverre har jeg ikke hatt kapasitet til å gjøre dette så ofte lengre, siden det er mye som skjer og jeg er alene med barna. Men jeg prøver så godt det lar seg gjøre å dele det jeg kan!

I dag fikk jeg et stort behov for å trene ute. Mini har vært hjemme fra skolen med feber, så det har vært alt for mye innetid i det fine været. LIVETRENING tenkte jeg! Det er jo perfekt i kveld før leggetid. Den store kan passe den lille mens jeg går ut å trener. Jess!

So I did!

Tusen takk til dere som var med, dette var utrolig gøy!

Og til dere som ikke har gjort det enda, skal dere få programmet av meg her. Jeg legger også link til facebookvideoen under, sånn at dere kan se hvordan de forskjellige øvelsene gjennomføres.

Kjør 3 øvelser før du tar en kort pause, når du har gått gjennom hele programmet kan du ta en litt lengre pause. Kjør hele programmet 3 runder.

  • Utfall bak (10 på hvert bein)
  • Sidehev (10 stk)
  • Mountain climbers (10 på hvert bein)
  • Pause
  • Knebøy med back kick (8 kick på hvert bein)
  • Shoulder kick (10 kick på hver arm)
  • Benløft med strake bein (10 på hvert bein)
  • Pause
  • Forovervendt roing (10 sstk)
  • Utfall øvelse (10 sek i hver posisjon)
  • Båten (10 stk)

DOIT!!

Videoen finner du HER 

Og ønsker du å bli med i sprekere hjemme hvor du får 3 treningsprogrammer som dette hver uke (med mange gøye øvelser) + kostholdsveiledning?

Send meg en mail på bedremegpt@gmail.com

Sprekere hjemme koster kun 500,- for 4 uker!

Gleder meg til å høre fra DEG!

Klem Hilde

 

Hvordan får du perfekte egg?

Altså, jeg elsker egg!

Jeg kan fort bli matlei hvis jeg spiser mye av det samme, men egg er alltid safe. Endten det er omelett, eggerøre, eggewrap eller helt enkelt kokt egg.

Før hadde jeg store problemer med koking av egg, og skjønte ikke hva i alle dager det var som var så vanskelig med det!

Jeg er ikke superfan av tørre hardkokte egg, endten jeg skal spise de rett fra skallet eller på knekkebrød eller havrebrød. Men, utrolig nok.. De siste årene har jeg knekt koden på egget! Jeg har funnet det som funker!

Jeg har fått utrolig mange spørsmål om disse eggene.

Hvordan får du alltid eggene så perfekte?

Et enkelt innlegg, men jeg vet hvor frustrerende det er når det bare ikke vil gå. Derfor skal jeg dele mitt triks med dere.

Først og fremst må du velge kasserolle og mengde vann etter hvor mange egg du skal koke. Jeg koker stortsett bare to, og bruker derfor en liten kasserolle med vann til å dekke to egg.

  1. Kok opp vannet
  2. ta egg rett fra kjøleskapet og legg forsiktig i vannet (Jeg legger egget på en skje først og tar skjeen i vannet)
  3. Sett på timer. 7 min!
  4. Når tiden er ute tar du kasserollen av med en gang og rett i rennende iskaldt vann.
  5. La deretter eggene stå i kaldt vann i et par-tre minutter.

Selvfølgelig må du ta litt til og fra etter størrelsen. Men på vanlige normalstr egg, er dette den perfekte tiden for smilende egg! Jeg bruker ALDRI eggdeler, men kniv. Noe som kanskje er en fordel når du skal ha smilende egg.

Kan jo være du allerede får perfekte egg, eller liker de på en helt annen måte enn meg, men et lite tips til deg som enda ikke har knekt smilende-egg koden.

Ha en nydelig dag!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

I går var det første dagen

Det er ikke lenge siden han våknet opp den dagen, med gaver og pastaputer til frokost. Ikke bare var det første skoledag, men det var også den dagen han hadde sett så vanvittig frem til i flere måneder. Bursdagen.

6 år ble han. Og det var første skoledag. Han hadde fått flagg på pulten og det ble bursdagssang med både barn og foreldre i klasseromme. Stor stas!

Nå er snart skoleåret over. I underkant av to måneder, så er det sommerferie.

Vi hadde tenkt å vente til han begynte i andre klasse, men det har skjedd så vanvittig mye på disse månedene, og det han har lært viser at han nå er trygg på ting jeg før trodde ville ta mye lengre tid.

I går var det første dagen…

Vi satt i sofaen på morgenen. Jeg med kaffekoppen, og han med polarbrødet. Det var 10 minutter til de skulle gå når han spurte om jeg skulle bli med til skolen.

Nei sa jeg, du kan jo gå sammen med søster. Dere klarer jo det så fint.

Men Mamma. Jeg tenkte kanskje jeg kunne gå alene?

Jøss tenkte jeg. Alene? Vi skulle jo vente til andre klasse?!

Ja, men jeg vil gå alene NÅ!

Jeg må si jeg ble ganske overrasket over han som for et par år siden var så usikker på alt rundt seg at han helst gikk BAK meg når vi skulle noe plutselig har blitt så tøff.

Selvfølgelig var det greit, og jeg kan si dere det var en stolt gutt som dro avgårde til skolen i går! Og ja… I dag også. For nå vil han altså IKKE følges av mammaen lengre. Store gutten min ♥

Håper dere får en nydelig tirsdag!

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg