Det har skjedd forandringer

En ny årstid er på vei og i helgen kom de første snøfnuggene. Det var så fint.

Jeg gleder meg skikkelig til de setter seg!

Faktisk… For første gang på endel år, så gleder jeg meg til snøen lander og jeg kan ta fatt på vinteren.

Livet har snudd for min del. Jeg har det så fint om dagen som jeg ikke har hatt det på mange mange år.

Det har skjedd mye nytt.

Sommeren og høsten har bydd på store forandringer.

Jeg har fått flotte mennesker inn i livet mitt som gjør hverdagen min så fin. Venner som heier på meg og stiller opp når jeg trenger dem, kollegaer som ser hva jeg er god for og tør å satse sammen med meg. Jeg har fått en hverdag jeg klarer å stå i fordi jeg ser at jeg har en fremtid.

Jeg smiler nå, i det jeg sier ordet. Fordi jeg kjenner på det. På en god måte.

Før, var det  bare et ord.. Noe jeg skjønte kom. Men som jeg ikke så frem til. Hva ville være forandret? Mest sannsynlig ingenting.

Men så skjedde det. Alt forandret seg, og nå har livet mitt virkelig snudd. Jeg er så takknemlig for alt og alle som heier og jeg er så uendelig lykkelig over å ha funnet han som har lyst å være endel av  det. Han som også ser en fremtid sammen med meg. Det er ubeskrivelig, og jeg klarer nesten ikke sette ord på hvor mye det betyr.

Jeg lover at en dag, så skal de ordene også komme.

Men, med så store forandringer, krever også litt forandringer her inne. Jeg fokuserer fortsatt på trening og helse, men ville lage en ny banner som viser at jeg livet handler om mer enn trening. En banner som passer bedre til den hverdagen jeg står i nå.

Hva syns du?

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Resultater på kun en uke!

Torsdag er drømme dag!

Dagen starter med litt daglige gjøremål, så Trening med Hilde fra Bedre meg. Etterfulgt av Torsdags kaffe med en god venninne!

Dette håper jeg blir tradisjon i 8 uker framover!

Jeg møtte Hilde i Lillestrøm å vi gikk for å trene langs elev – parken. I dag var det noe jeg vil kalle en skikkelig bakke start!

De fleste øvelsene foregikk i oppover eller nedoverbakke, jeg tror hun koste seg skikkelig da hun fikk pressa meg opp og ned den lille løypa. Jeg må jo le litt da jeg tenker hvor elendig form jeg er i. Det må jo være rene komedien å se meg med ræva i været, kavende på bakken sprut rød i tryne.

Når vi trener ute er det nok av forbigående tilskuere jeg ikke har energi til å legge merke til der og da. Men de tenker nok at hun der er jammen sprek..

Altså hun med stoppe klokka som står å skriker.. kun 5 igjen Liss… 4..3..2.. 1… Bra jobba! Bra jobba Liss!

Ja jeg klapper meg selv på skuldra å sier.

Fy Søren du er flink!

Jeg har fader meg fått resultater på kun en uke!

Jeg var vekta i dag å det er jammen gått 2, 5 kg. Jeg ser faktisk magemusklene langt inne bak muffins magen et sted. og det er en stund sist.

Men når det er sagt trener jeg ikke for å slanke meg eller for å bli super FIT. Jeg trener for å komme meg i god form. Jeg har gått inn på en pakke med 10 pT timer pluss «Sprekere hjemme» som er et hjemmetrenings program. Hildes opplegg er super bra, men det beste med alt er hun får meg til å bli bra,føle meg bra å jeg har lyst å gjøre dette for å bli en Bedre meg!


Denne teksten delte Liss i sine sosiale medie kanaler i dag tidlig.

Jeg er så stolt av at hun har bestemt seg for å ta tak i seg selv, tross kronisk sykdom som gjør at smerter kommer og går. Det er så viktig å se mulighetene. Hva du kan klare hvis du bestemmer deg. Liss er rå, og gjør alle treningsøktene i sprekere hjemme i tillegg til at hun møter meg i parken en gang i uka for å trene. Vi trener på en måte som gjør at hun kan bli bedre, ikke verre. Det er viktig å se hvor man bør sette grensene, så man ikke pusher for hardt.

Og se hva hun skriver da! 2,5 kg på en uke, og hun sier hun allerede kjenner forskjell på kroppen! Det er helt nydelig!

Jeg er superstolt!

Ønsker du å vite mer om hva jeg kan gjøre for deg, kan du sende meg en mail på bedremegpt@gmail.com

Du kan lese mer om «sprekere hjemme» her. 

Ha en nydelig fredag!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Chips av havregrøt?

Har du lyst på noe godt, noe knasende og sprøtt… Salt, og kanskje noe du kan dippe? Noe du liksågreit kan unne deg en hverdag, som en lørdag. Og noe som hele familien liker?

Da anbefaler jeg absolutt disse havrechipsene! De er superenkle og lage.

chips7

Altså. Hvem hadde trodd at man kan lage chips av havregrøt?!  Ideen fikk jeg fra en jeg møtte for noen år siden som hadde bodd endel år i Danmark. Der var det vist helt normalt… Vel. På tide å få det inn her og tenker jeg! For dette er digg!

Her skal du få en howto som forklarer greit.

Lag en dobbel porsjon havregrøt. Oppskriften står som regel på pakken, men om ikke så får du den her:

  • 4 dl lettkokt havregryn
  • 6 dl vann
  • 1/2 ts salt

Kok havregrynen i 3-4 min

chips

Etterpå må den avkjøles litt.. Og utålmodige meg setter den i vinduet.

chips1

Du må ikke vente til den blir veldig kald. Bare lunka. Tilsett 2 ss olivenolje og rør godt. Fordel deretter grøten over to plater med bakepapir. Det skal smøres tynt utover! Blir den for tykk vil den ikke bli sprø.

Jeg valgte å strø på sesamfrø også (anbefales!)

chips3

Velg hvilket krydder du vil ha. Smak og behag!

chips2chips4

Så er den klar for ovn! Den skal stå på 170 grader i varmluft. Midt i ovn i 60 min. Jeg stekte begge brettene samtidig, og byttet plass på dem etter 30 min.

IMG_4366

Når de er ferdige, avkjøles de og brekkes i passelig store biter. MMMMM!

Til disse chipsene kan du gjerne servere guacamole.

chips8

Ser det ikke  bare supergodt ut?! Oppskrift på guacamole skal du få her:

  • 1 avocado
  • 1 båt lime
  • 1 ts mager kesam
  • 1 fedd hvitløk
  • salt og pepper
  • 1 liten klype chili (funker også uten)

Mos avokadoen og ha over lime og kesam og et presset hvitløksfedd. Bland alt godt sammen. Smak til med salt og pepper! VOILA!

chips9

Det finnes mange måter å lage guacamole på, du kan feks tilsette litt løk og tomat også. Men i dag får dere denne enkle oppskriften som passet ypperlig til chipsen. Du kan også bruke salsa eller andre urte-dipper.

ENJOY

Lik og del oppskriften om du er klar for litt sunn snacks! Og sjekk gjerne ut kategorien oppskrifter for mer inspirasjon.

Klem Hilde.

Følg meg gjerne på

Instagram og Facebook

Snapchat: bedremeg


 

Et liv i systemet

Jeg kan ikke huske sist jeg ikke var endel av det.

Systemet.

Det systemet de fleste trenger en eller annen gang i løpet av livet, som vi noen gang kan bli så frustrert og forbanna på at vi virkelig skulle ønske vi ikke var endel av.

NAV.

Jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har felt i frustrasjon og sinne. Hvor mange saksbehandlere jeg har hatt, og hvor mange jeg har måttet fortalt min historie til. Det har vært mennesker som ikke engang har vært interessert i å høre hvorfor jeg var der, men som bare ville fortelle meg hvilken løsning de hadde.

«Løsningen» på min sak tok det tid før jeg fikk hjelp med.

Det var ingen som så meg. Ingen som forsto hva jeg trengte.

Ingen hadde troa på at jeg virkelig ville. At det å være endel av systemet faktisk ikke var noe jeg drømte om å fortsette med.

Helt til jeg bestemte meg for at nok var nok, og bestemte meg for å fortelle dem hvordan ting faktisk sto til.

Jeg har vært sykemeldt i mange år. Og dagens inntekt er basert på en lønn jeg hadde når jeg jobbet 50% som bartender. Jeg ble sykemeldt når jeg gikk gravid med mini.

Det å være sykemeldt med 50% lønn i så mange år er ingen luksus skal jeg si dere, og det har vært utrolig vanskelig til tider.

Det er hardt når du står på butikken med en lapp fra nav om at du kan handle for 500 kr. Enda hardere når ingen i butikken vet hvordan de skal slå det inn på kassen, og du blir stående der mens køen bak blir lengre og lengre. Alle som står bak deg vet at du ikke har penger.

Det er hardt!

I dag får jeg mindre utbetalt i lønn enn hva det koster meg å bo i denne leiligheten pr måned. Det er ikke særlig glamorøst.

Men jeg gjør det jeg kan. Jeg gjør det jeg MÅ for å tjene de ekstra kronene jeg kan uten å miste stønaden min. Jeg jobber på for å komme meg inn i arbeidslivet på den måten jeg klarer det. Den måten som passer meg uten at jeg smeller meg selv ned i bakken igjen. Det går ikke denne gangen!

Jeg har blitt dømt. Av mange. Men det er også folk som har troen på at jeg kommer meg ut av det.

Jeg har jobbet og jobbet, men ikke hatt troa på at det kom til å gå. Derfor har jeg gitt opp igjen og igjen…

Men endelig. Endelig ser jeg en fremtid. Endelig ser jeg at målet kan nåes og at jeg om mindre enn 6 mnd kan sitte her og tjene mine egne penger uten å måtte få støtte av noen andre, eller være endel av et system fordi jeg ikke klarer å være i jobb.

8 år tok det…

Og i går var jeg i møte med NAV igjen for å kartlegge hva de kunne gjøre for å få meg ut i jobb. Jeg var dritnervøs, for å si det mildt. Jeg tenkte at nå skulle de nok kaste meg ut i en jobb jeg ikke var klar for igjen.

Faen heller. Det er ikke greit.

Denne gangen var det jeg som snakket. Jeg sa det klart og tydelig når jeg kom inn. Du må høre på meg før du sier noe.

Dette jobber jeg med, og hit skal jeg. I januar har jeg mest sannsynlig kommet meg dit jeg vil, og jeg kan klare meg selv!

Selvfølgelig mye mer utfyllende med en konkret plan, men herregud for en deilig følelse! At jeg endelig har fått troen og energien jeg trenger for å komme meg ut av dette. At jeg endelig skal klare å jobbe meg OPP! Og for en fantastisk følelse når saksbehandleren sitter der og heier på deg idet du forteller hva du driver med!

Med mitt eget firma.

Mitt konsept.

Min arbeidsplass. Som jeg har skapt helt selv.

Jeg er så stolt!!

Takk for at du leste ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Har du lyst på noe skikkelig digg?

Noen kvelder er det ekstra hardt å holde ut.

Ekstra hardt å ikke klare å holde fingrene borte fra søtsaker eller andre usunne alternativer man får akutt lyst på!

Jeg skal gi dere et tips som jeg har falt pladask for! Noen har sikkert fått det med seg på snap allerede, men her skal dere få link til hvor dere kan få tak i denne herligheten.

Jeg elsker maiskakene med chiafrø og havsalt, så det er disse jeg bruker, men du kan selvsagt bruke riskaker/maiskaker av eget ønske. Det må også sies at her snakker vi også om måtehold. Det nytter ikke å sette seg ned å spise en hel pakke.

Men det beste er jo selvfølgelig det du har på!

Dette er en protein»spread» med salt karamell smak, og den er helt MAGISK på disse maiskakene. Jeg pleier å ta meg et par (eller tre) når søtsuget blir for heftig.

Den er uten tilsatt sukker og den er glutenfri! Du burde virkelig teste den hvis du liker tanken på å få i deg litt ekstra proteiner via salt karamell pålegg!

Du finner det hos bodylab HER.

Jeg fikk min i Boostbox for noen mnd siden.

Den er bare superdigg!

Ha en nydelig kveld

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg har aldri sett han så lykkelig!

Nå har vi bestemt oss.

Eller, jeg har bestemt oss. Meg.

Som flere av dere sikkert har fått med dere, hadde vi en liten skapning her i huset tidligere. Etter 5 år med ønsker fra jenta mi skaffet vi oss om sider en liten dverghamster som var ene og alene hennes ansvar.

Jeg skjønte tidligere ikke vitsen med å ha et så lite dyr i hus som bare skulle bo i et bur og ikke være like mye endel av familien som feks en hund, derfor syns jeg det var unødvendig å si ja.

Men, jeg ga meg jo til slutt. Og det skulle vise seg å bety utrolig mye for jenta mi. Til og med jeg syns det var vanvittig koselig med dette lille dyret som kom med nesen ut av det lille huset sitt hver gang noen kom inn på rommet. Hun var så utrolig skjønn og ble veldig tam. Ansvaret med dette lille hamsteret var ikke noe problem for tolvåringen, som taklet det utrolig fint. Hun elsket henne jo av hele sitt hjerte.

Mini ble også forelsket i denne skapningen, og syns det var så fint når han fikk lov å hjelpe til med henne.

Men nå bor hun jo ikke her lengre. Og huset ble utrolig nok veldig tomt uten det buret med den hvite lille hamsteren på rommet.

Jeg og mini har snakket litt om å kanskje skaffe oss en ny skapning. Men, jeg har vært litt usikker på hva som passer for oss to. En sånn skapning trenger jo «barnevakt» hvis vi skal være borte i perioder fekst. Jeg tenkte også at hvis vi skulle ha det, så måtte ansvaret ligge på meg. Mini er for liten syns jeg. Han kan absolutt hjelpe til med det han kan, men å gi han hele ansvaret syns jeg blir feil.

Han elsker dyr, og vi skal en gang i fremtiden ha hund. Det har vi snakket om i flere år allerede. Men akkurat nå er det litt vanskelig. Både mtp hva det koster og hvor vi bor. Her har vi nemlig ikke lov å ha hund.

Vi dro til dyrebutikken for å se om de hadde noe litt mindre.

Når vi var der hadde de kun en dverghamster, men skulle få flere en dag senere. Vi valgte å komme tilbake.

Jeg hadde ikke bestemt meg for om vi skulle kjøpe en, men når jeg så lykken i mini sine øyne når han fikk se de bittesmå skapningene som ikke var eldre enn en liten mnd, da smeltet hjertet mitt totalt.

Jeg sa det til han. Det er greit.

Vi får oss en dverghamster du og jeg.

Og det er kanskje ikke en stor greie, men for han var det om om hele verden endret seg. Jeg har aldri i mitt liv sett gutten bli så glad for noe noengang. Han begynte å grine av glede.

Vi kunne ikke ta den med oss hjem enda, siden den var så liten. Men i dag skal vi altså dra å hente den.

Mini har ryddet plass på rommet, og lagd et lite skilt.

«Her bor Panda»

Den er nemlig sort og hvit, og heter Panda. Vi gleder oss! ♥

Ha en fin tirsdag!

Klem Hilde.

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Setter vekta griller i hodet på deg?

Vettu hva! Nå er jeg dritt lei!

Jeg er så møkka lei av alt som blir skrevet i sosiale medier om kropp, kroppspress, tynn og tjukk. Det går nesten ikke an å mene noe som helst lenger uten at det blir galt på ett eller annet vis.

Hvor tror du egentlig kroppspress kommer fra?! Hvem er det som skaper det?

Personlig syns jeg det blir for mye nå. FOR MYE SNAKK! Det er diskusjoner og debatter overalt om dagen. Hva skjedde?

Og hva gjør det egentlig med oss?!

Nå tror dere kanskje jeg skal komme med et slags fasit svar her, men det har jeg langt ifra. Jeg vet ikke engang om det finnes noe. Hadde det gjort det, hadde det nok vært ute for lengst.

Men jeg tror at flere debatter og mer oppmerksomhet rundt tema, skaper enda mer press. Jeg som jobber i treningsbransjen føler også på presset. Jeg har en badevekt hjemme som er min største fiende. Jeg har sagt utallige ganger at jeg skal kvitte meg med den, men det har enda ikke skjedd.

Jeg skal være ærlig med dere igjen, og si at det skremmer meg.

At jeg som skal være så «normal» og ikke føle på kroppspress blir skuffet over meg selv når vekta viser mer enn den gjorde for 6 mnd siden. At jeg skal føle meg dritt fordi vekta viser meg et tall jeg syns det er vanskelig å face.

Hver eneste dag ser jeg jenter med stramme tights, korte overdeler, flate mager og veltrente rumper. Det florerer i alle kanaler.

Det kommer opp bilder med reklamer fra div nettbutikker som kun bruker veltrente jenter i 20 års alderen som «modeller»

På instagram kommer de i feeden min fordi jeg selv deler bilder som tagges i kategoriene trening og sunn livsstil.

Instagram kjenner deg, eller. Tror de kjenner deg. De tror de vet hva du vil se, så de legger bilder høyere opp i feeden din, og forslag etter det du interesserer deg for eller tagger dine egne bilder med. Også følger man jo gjerne noen av disse også, så da er det jo naturlig at de kommer på løpende bånd.

Jeg sier ikke at det er galt at det deles bilder av veltrente kropper. Jeg har jo selv valgt å følge dem. Det som er galt er at jeg sammenligner meg med dem. At jeg sammenligner meg med mennesker som er noen helt andre! Og jeg vet det er flere der ute som gjør akkurat det samme. Både på nett og ute i «felten»

I det jeg gikk av vekta kom følgende tanker i hodet.

«Hvorfor ser ikke jeg sånn ut?  Jeg som trener så mye som jeg gjør. Hva må jeg gjøre annerledes?»

«Hvordan i alle dager kan du veie så mye nå?»

«Hva kan du gjøre for å gå ned igjen»

«Dette virker helt håpløst»

Jeg kjente jeg ble sint på meg selv, og måtte sette meg ned å ta en skikkelig peptalk!

For det første. Så er jeg ikke 20 år lengre. For det andre, så har jeg født to barn. For det tredje, så liker jeg å leve. Jeg liker å spise sunt og trene fordi det gjør kroppen min godt. Fordi jeg elsker følelsen jeg får når jeg klarer å pushe meg selv. Jeg digger å avslutte en økt og føle meg så vanvittig fornøyd med meg selv. Men jeg liker også å spise. Leve sunt, uten å måtte leve på kun rent kjøtt og grønnsaker (for å sette det litt på spissen).

Reklame: Outfit fra Craft

Jeg har trent mye mer nå de siste ukene enn jeg har gjort på lenge. Og jeg elsker det!

Jeg VET også at grunnen til at jeg har gått opp i vekt er fordi jeg har begynt å løfte tyngre vekter, altså fått mer muskler.

Men uansett! Seriøst, vi må slutte å sammenligne oss med andre, og gi faen i hva den jævla vekta sier! For hva tenkte du egentlig om deg selv FØR du gikk på den vekta? Tenkte du da at du hadde lagt på deg eller at du var tjukk? Eller er det vekta som setter griller i hodet på deg?

Jeg orker iallefall ikke mer av dette! Så nå biter jeg tenna sammen og klikker unfollow på det som vrenger hodet mitt!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Pause

1 Oktober begynte jeg.

Det var den siste dagen i september jeg bestemte meg for å gi alt jeg har på det jeg ønsker å drive med.

Jeg hadde hatt tanken i hodet lenge, men noen ganger trenger man et ekstra push for å ta det steget for å komme skikkelig igang! Jeg hadde ventet på det, og var superklar.

Jeg har jobbet mye de siste ukene. Med endel ting jeg kanskje ikke helt tenkte jeg måtte igjennom for å gjøre det jeg skal gjøre fremover. Men jeg ser nå at det er mye jobb. Det tar mye tid og krefter. Men igjen. Jeg elsker det! Jeg digger at det skjer noe, og jeg gleder meg masse til å fortelle dere mer om hva som skjer.

Jeg bestemte meg også for å ha et mål her på bloggen. I utgangspuntet var målet 2 innlegg hver dag. Men jeg har skjønt at det ikke alltid passer seg sånn. Så jeg har heller satt målet til 200 innlegg på 100 dager.

Noen ganger blir det kun 1 innlegg, mens andre ganger blir det 3. Sånn er det bare.

I helgen måtte jeg bare ta meg litt fri. Jeg kjente det hadde blitt mye jobb, mye tanker og mye tid foran skjermen. Jeg ville bruke tiden på mini og kjæresten. Uten å måtte fokusere for mye på å skrive eller publisere ting ellers i sosiale medier.

Det trengtes.

Jeg har hatt det så utrolig gøy i helgen, og fått mye kvalitetstid ♥

Jeg elsker at jeg er i full gang og har masse å gjøre, men jeg må bli flinkere å tillate meg å ta pauser. Ikke nødvendigvis flere slike to-dags pauser, men korte og gode pauser innimellom, sånn at jeg ikke går helt på veggen!

Jeg skal prøve å komme meg gjennom denne dagen, selv om jeg ser at jeg ikke får gjort alt jeg skulle. Jeg får iallefall oppdatert dere litt, og lover enda et innlegg mot kvelden. Jeg vil snakke litt om den vekta jeg gikk på i morges… IGJEN.

Så lenge får dere ha en nydelig start på uka, så skal jeg prøve å få fart i sakene her.

Klem Hilde.

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

I 2011 tok livet mitt en drastisk endring

I 2011 tok livet mitt en drastisk endring. Det var det året mini ble født, men dette skjede tre måneder senere.

Jeg hadde det vanskelig fra før etter en tøff oppvekst med en mamma som var alkoholiker, og hadde en svak form for fødselsdepresjon.

Men det var denne dagen alt ble enda verre.

Jeg hadde prøvd hardt å klare å komme meg på beina igjen. Jeg sleit økonomisk, og fikk hjelp til å komme i mål med det hver eneste uke. Jeg ville så gjerne klare meg. Jeg ville komme meg opp, og jeg ville få noe ut av livet. Jeg var igang, men hadde fortsatt en lang vei å gå.

Telefonen ringte en dag, og når jeg tok den fikk jeg beskjed om å sette meg.

Jeg husker jeg ble redd, og gikk inn på badet og satte meg på kanten av badekaret.

Jeg ble fortalt at pappaen min hadde blitt arrestert.

Jeg skjønte det ikke.

Jeg forsto ingenting.

Pappaen min hadde blitt arrestert for overgrep?

Det begynte å florere i sosiale medier og på nyheter. Det var overalt, og plutselig gikk det opp for meg at det var min pappa de snakket om. Jeg leste at han burde vært hengt.

Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke eller hvordan jeg skulle ta det. Men jeg glemmer aldri den følelsen jeg fikk den dagen jeg knakk sammen. Den har jeg kjent den dagen, og bare den dagen. Aldri siden.

Jeg måtte ringe samboeren min å be han komme hjem fra jobb. Jeg klarte ikke røre meg. Jeg lå på gulvet og skalv.

Dette ødela meg.

Etter denne dagen orket jeg ikke mer. Jeg hadde prøvd så lenge, men når jeg fikk denne midt i trynet, da ga jeg opp. Det virket som at uansett hva jeg gjorde, så skjedde det nye ting som ville få meg til å knekke sammen.

Jeg begynte å trøstespise, sluttet å betale regninger, gikk ikke ut, og sank helt sammen. Jeg sluttet å leve.


Dette er ekstremt. Men den følelsen av å gi opp. Den følelsen av å tro at du faen ikke klarer en dritt. Den vet jeg sitter i flere der ute.  Hvordan jeg vet det?! Fordi jeg får meldinger om det nesten hver eneste dag.

Det som skjedde med meg var at jeg sto i denne jævlige hverdagen i litt over et år. SÅ orket jeg ikke mer. Jeg skjønte at noe måtte gjøres. Jeg ba om hjelp. og jeg fikk det. Jeg var ikke redd for å komme meg ut av det lengre. Etter et år med kroppen planta i sofaen, så var det nok. Det var ikke meg!

Et år og to måneder senere.

Det hadde enda ikke vært rettsak, og jeg hadde ikke sett pappaen min på veldig lenge. Vi hadde god kontakt før dette skjedde, og jeg mistet han brått på dagen. Det var helt forferdelig

Det han hadde gjort var ille. Jeg vil ikke gå inn i detaljer, men han fikk over 3 år i fengsel for handlingene og jeg klarte ikke å forstå hvorfor han kunne gjøre noe sånt.

Men igjen. Jeg orket ikke mer. Noe måtte gjøres.

Det var her jeg tok tak og begynte å trene. Det var nå jeg tok skrittet og kom meg i gang.

Jeg kunne ikke leve sånn. Jeg måtte opp, jeg måtte begynne å være med vennene mine igjen, finne energien,  jeg måtte ta vare på kroppen min. Helsen min.

Det tok meg 6 måneder å være på plass i mitt nye liv. 6 måneder jeg aldri kunne vært foruten.

Jeg smilte igjen, jeg var glad og jeg klarte å leve. Jeg klarte å se verdien av MEG SELV. Jeg klarte å se hva jeg trengte. Jeg kom meg ut av et ikke-fungerende forhold jeg hadde vært i alt for lenge. Jeg turte å stå på egne bein. Jeg turte å flytte i egen leilighet selv om jeg ikke hadde noenting. Alt ordnet seg.

Trening og sunt kosthold hadde blitt en del av min hverdag, og jeg klarte å fungere.

Nå, 5 år senere er jeg så lykkelig som jeg aldri før har vært.

Det har selvfølgelig vært en lang prosess med alt, men jeg har det utrolig bra. Jeg har tatt en utdannelse, og jeg får jobbe med det jeg elsker å drive med. Jeg kan hjelpe andre som har hatt det vanskelig. Det er drømmen min.

Jeg hadde aldri trodd, når jeg var så langt nede at jeg noen gang kunne stå der jeg er i dag. ALDRI!

Dette er noe av det jeg snakket om i LIVE videoen min i går på facebook. Har du ikke fått den med deg enda, kan du se den HER inne. 

Der gir jeg også deg en mulighet til å ta tak i livet ditt om du sitter litt å kjenner litt på håpløshet og dårlig samvittighet. Se den!

Ha en fin fin fredag! ♥

Klem Hilde.

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

DU er den eneste som er feit

Jeg ser deg.

Jeg ser at du er redd.

Jeg ser at du er usikker.

Du ser ned i det du går nærmere. Tør du virkelig dette? Skrittene er små. Det går saktere og saktere i det du vender mot døra. 

En million tanker i hodet ditt. Burde du gjøre dette? Tør du? Hva om de ser på deg? Hva om du ikke får det til?

Har du tatt på deg rett klær? Hva om alle ser den store magen din? Hva om noen sier at du er feit?

Du skulle ønske du hadde gjort dette for lenge siden, du skulle ønske du ikke var så feig. 

Gå hjem igjen, de kommer til å le av deg!

Enda et skritt nærmere.

Du tenker på alle de andre gangene du bestemte deg for å prøve. De gangene du feiget ut og kom med unnskyldninger. 

Rundt deg kommer det flere som vender nesen mot døra. Det blir flaut å gå sakte, men beina dine vil ikke bære deg raskere. Du skylder på dem.

Menneskene rundt deg smiler, mens du føler deg trist inni deg. Syns de jeg ser lat ut? 

Alle ser så spreke ut, du er den eneste som er feit. 

Så kommer den igjen. Den stemmen. 

Du hører den… Langt unna. Du stopper opp, og lytter ekstra godt. 

Stemmen blir klarere…. 

Kjære Hilde!

Dette er ikke deg! Ta deg sammen, og vis verden at du eksisterer!

Du er ikke trist, du er ikke feit! De kommer ikke til å le av deg, og om de skulle gjøre det så le tilbake! Le med dem, le av at DU, HILDE er sterk nok til å gjøre dette! Le av at DU har bekjempet de vonde tankene. LE av at du startet, og bestemte deg for å aldri slutte!

Det var akkurat de ordene du trengte. Og de måtte komme fra DEG. 

Du retter opp kroppen og henger baggen ekstra godt over skulderen. Beina beveger seg. 

Du går over dørstokken, og møter smilende resepsjonister som ønsker deg velkommen. 

Pip, sier det idet du «stempler inn» 

Hele ansiktet ditt smiler. 

Du bestemte deg. DENNE GANGEN ER DET VIRKELIG! Du skal være sterk nok. 

Det var tøft å starte, men det var verdt det!

Så kjære deg Hilde.

Jeg ser deg.

De vonde tankene og hvor redd du var for å gå inn på treningssenteret er glemt. Det er MÅLENE som er virkelige, alt det gode du får igjen av å gå over den dørstokken gang på gang. Alt det fantastiske du har fått igjen for tunge løft og svetteperler på mølla!

Du gjorde et riktig valg.

Du kom deg over dørstokken. Og du blir der!

Aldri gi opp.

Kjenner du deg igjen i den jeg var før? Kjenner du deg igjen i alle følelsene?

Jeg mestret de, og kom meg forbi. Ønsker du og gjøre det samme? Se min LIVE på facebook i kveld kl 21.00

Takk for at du leste ♥

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg