Jeg orker ikke å gi meg enda en gang! 

Vi har kommet til tredje uke i oktober.

Klokka er 06.00 og jeg har klart å komme meg opp tidlig i dag også.

Det blir med denne dagen denne uka, fordi jeg har litt bedre tid disse dagene. Alt er relativt, og jeg har fortsatt mye å gjøre, men jeg har tenkt å unne meg å sove litt lengre annenhver uke.

I dag skal jeg snakke litt om hva som skjer de gangene du ikke når målet. De gangene du må innse at ting ikke går opp og at målet må utsettes.

For det er jaggu ikke en enkel sak!

Jeg vet at det kan føles vanvittig motløst når du sitter der og ikke nådde helt opp.

Jeg var usikker på om jeg skulle gå så langt som å fortelle dere hva mine mål har vært disse to ukene, og tenker at okei. For å skrive om det, så må jeg gå litt mer inn i det.

Dere vet at jeg har satt andre prioriter nå, og at jeg har bestemt meg for å jobbe mer med bloggen. Jeg ønsker å nå ut til flere og jeg ønsker å gjøre det ved å skrive mer og bedre.

Jeg ble medlem av en gruppe som heter 100 dagers prosjektet. Denne gruppen er ledet av min kusine Anne-Brith og min coach Peter. Når jeg ble medlem der skulle jeg bestemme meg for et mål jeg skulle nå ila de 100 dagene.

Mitt hovedmål er å skrive to blogginnlegg om dagen i 100 dager. Altså, 200 innlegg.

Dette er for å komme meg opp igjen på bloggfronten.

Til nå har jeg nådd dette målet hver eneste dag. Men jeg kan fortelle dere at det ikke alltid er like lett. I går feks, vurderte jeg å gi meg. Jeg vurderte å droppe å skrive, fordi jeg hadde så mye annet å gjøre. Jeg jobber mye med «sprekere hjemme» som også er et stort mål. Det som gir meg inntekt, det som er jobben min.

Men heldigvis, så har jeg en vanvittig støtte rundt meg. Og når kjæresten sier til meg igjen og igjen… «Du klarer det! Ikke gi deg. Sett deg ned å jobb»  Så kan jeg ikke gjøre annet enn å jobbe på. Jeg blir så vanvittig glad når noen har troen på meg, og lar meg bruke tiden min til det jeg må for å komme i mål.

Mitt andre mål er tallene på bloggen. Antall lesere. Noe jeg egentlig syns er litt vanskelig å snakke høyt om. Akkurat hva tallene mine ligger på eller hva jeg ønsker å komme opp på ønsker jeg ikke å gå inn på, men jeg kan fortelle dere at jeg har en plan om å øke hver uke.

Det å komme seg opp i denne verden som blogger er jaggu ikke lett nå om dagen. Man må være på hele tiden og man må jobbe hardt.

Første uke klarte jeg målet med glans. Det var derfor ekstra gøy å starte på uke to når de gode tallene bare fortsatte.

Men jeg merket at uka ble vanskelig. Det var mye og gjøre, og fokuset ble på en litt annen plass når jeg plutselig hadde jenta mi hjemme på høstferie. Da kom hun mer i fokus, noe som absolutt er innafor. Familie kommer før alt annet.

Men jeg holdt på den gode steamen. Jeg fortsatte og skrive like mye som før. Tallene var gode, men ikke så høye som det jeg hadde satt meg som mål. Når uken var over i går, måtte jeg innse at jeg ikke nådde opp.

Jeg skjønte jo det for noen dager siden og kjente jeg ble litt matt. Jeg orker ikke å gi meg enda en gang!

Men etter god støtte og noen samtaler skjønner jeg at det må gå litt nedover innimellom også.

Problemet er at det er nå mange gir seg. Når de ser det går litt nedover, så tror de at de ikke skal klare å komme seg opp igjen.

Jeg har bestemt meg for at dette ikke skal skje meg denne gangen. Jeg har bestemt meg for at en liten nedtur ikke skal stoppe meg i å lykkes i det jeg ønsker å drive med! Målene er satt for uka, og jeg har jaggu klart å starte  uka med å komme meg opp tidlig.

Det er nemlig også et av målene mine.

Opp kl 05.45 annenhver uke. Hver arbeidsdag.

Og ja.. Jeg vet det ikke er så tidlig for mange. Men for meg er det en ny verden!

Nå skal jeg jobbe på videre for å nå hvert mål denne uka. Jeg gjør mitt beste! Og det er jaggu godt nok!

Ha en nydelig mandag folkens, og hvis det er noe dere ønsker jeg skal skrive om så kom gjerne med en melding eller kommentar.

Leser du innlegg du liker, gjerne del på facebook.

Klem Hilde

Snapchat: bedremeg

Følg meg gjerne på

Facebook og Instagram


 

Effektiv beintrening på 15 min

Det er fortsatt høst, og hvis du er litt sånn som meg som elsker å trene ute, vil nok dette innlegget falle i smak!

De øvelsene jeg skal vise dere i dag kan du selvfølgelig ikke bare gjøre ute, men også hjemme eller på senteret (hvis det har trapp).

Har du også strikk, kan du bruke det for å få enda større effekt av øvelsene. Har du ikke strikk finner du link nederst i innlegget hvor du finner mine favoritter!

Her kommer tre øvelser du kan gjøre rett utenfor døra, eller inne i trappen du har hjemme.

Gjør 10-12 repetisjoner av hver øvelse og kjør de etter hverandre med korte pauser. Gjennomfør tre eller fire ganger. Pow! Du har gjennomført en rask og effektiv beinøkt!

Anbefaler virkelig disse strikkene fra booteybuilder. De holder seg utrolig bra! Klikk på bildet.

 

Vår fiende og beste venn

Hvor ble tiden av? Hva skjedde med jenta som bygde små duplo høyder for å nå opp til dørhåndtaket når hun var for liten?  Hun som gikk rundt og sang » vi e værdns bæste vænna»  mens hun snurret rundt og rundt og vrikket på rumpe. Hun som elsket å dra til det stedet hvor » alle-alle steinan » var, så hun kunne kaste mange steiner i vannet samtidig.

Hun har blitt så stor nå. Akkurat begynt på ungdomsskolen, og kan snart mer enn mamma om hva som skjer i den tekniske verden!

I mange år har flyplassen vært vår fiende og beste venn. De dagene hun måtte reise fra meg gråt vi begge når hun dro. Jeg prøvde alltid å være sterk, men med en gang hun var ombord i flyet og ikke så meg, klarte jeg ikke holde på tårene.

Men det gikk bra, for neste gang vi møttes på samme plass, så var det for å være sammen. Det kom tårer da også. Men tårer av glede for å se den beste jenta igjen!

Det har gått noen år siden den tid, og selv om hun har blitt større nå og har bodd hos meg i noen år. Er vi tilbake på samme sted.

Det stedet som skiller våre veier for litt for lange perioder. Nå er det to hele måneder til vi ser deg igjen. Til jeg kan hjelpe deg med det lange håret og mase på deg om at du må ha det i strikk.

Flyplassen…

Jeg har et elsk/hat forhold til akkurat det stedet.

Jeg har felt mange tårer der. Og det har hun også. Men vi har også felt glade tårer. Fordi vi vet at vi alltid ses igjen.

Sånn som denne gangen.

Om to måneder, ses vi. Måtte tiden fly!

Takk for at du leste.

Klem Hilde♥

Følg meg gjerne på

Facebook og Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Det kribler i magen!

Jeg sitter hjemme.

Dagen har gått i ett, og jeg rakk knapt å nyte den utrolig gode kaka ungene kom med i morges.

Jeg har litt dårlig samvittighet, jeg skal innrømme det. Men igjen, så har ungene hatt en fantastisk dag på hver sin kant sammen med sine venner. Og de vet at mamma jobber på nå om dagen for at vi skal få det bedre i fremtiden. De vet at dette kommer til å gi oss sååå mye!

Nå er det kveld, og jeg kan nyte den sammen med de 3 som betyr mest for meg ♥

Jeg satt på toget hjemover etter en vanvittig dag med workshop når det begynte å gå opp for meg hva som skjer. Eller.. Det har jo gått opp for meg litt etter litt, men det var først da jeg virkelig hadde tid å ta det inn over meg. Det var først da jeg hadde sett hva som skal skje fremover.

Det at noen har så vanvittig troen på meg og det jeg jobber med gjør at jeg også omsider klarer å skjønne at det jeg gjør virkelig har noe å si for andre. Det jeg har kan endre liv. Det jeg gjør kan endre liv.

Hilde, du redder liv!

Jeg får frysninger. For ja, det er jo faktisk det jeg gjør. Og jeg er så utrolig glad for at jeg har funnet det jeg skal gjøre her i livet.

Jeg brenner så hardt for å gjøre ting oppnåelig for de der ute. For deg. For at du skal ha muligheter til å få det beste ut av DITT liv! For at du skal se at du også kan! At du også klarer det du så gjerne ønsker å oppnå.

Det jeg går i gang med nå skal endre mange liv. Kanskje også ditt! Og nettop det, gjør at det kribler skikkelig i magen nå!

Følg med på min facebook side fremover, så får du vite mer om hva som skjer!

Nå skal kvelden nytes med øl, digg mat og dete beste selskapet.

Ha en nydelig kveld ♥

Ps. husk at jeg har ledige plasse i sprekere hjemme fra søndag 14.10 allerede! Tilbud på trening ut året hvor prisen er 1000,- Dette er din mulighet til å ta tak! Se videoen her og meld deg på ved å sende mail til bedremegpt@gmail.com

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

For noen barn!

I går fikk jeg beskjed om at jeg måtte sove lenge i dag. Jeg måtte sove helt til de kom inn å sa jeg kunne stå opp.

Jeg skjønte fort at de skulle finne på ett eller annet, og når jeg våknet kl 07.30 av hvisking og romstering på kjøkkenet skjønte jeg at det var noe på gang.

Det tok ca 5 min før de kom inn og spurte hvor stavmikseren lå. Nye 10 min før de kom å spurte hvor kremosten var.

Jeg lo litt inni meg mens jeg prøvde å sove igjen. Jeg skulle jo sove LENGE!

Og det gjorde jeg.

09.30 våknet jeg opp og fikk beskjed om at jeg enda ikke kunne stå opp. Litt stressa, siden jeg egentlig har et tonn av ting å gjøre før jeg skal inn til Oslo på workshop, men prøvde å tenke at dette gjør de fordi de elsker å gjøre meg glad. Fordi de syns det er så fint å overraske meg. Da skal jeg ikke ødelegge det. Jeg skal nyte morgenen i senga med en ekstra kopp kaffe. Så får jeg heller ta med meg pcn hit.

So i did.

En halvtime senere banket det på døra og ungene kommer inn og synger bursdagssang.

De hadde bakt gulrotkake med regnbuestrøssel som de ønsket og overraske meg med siden jeg ikke fikk en skikkelig bursdagsfeiring sammen med dem.

Herregud de er så gode!! Jeg blir så rørt!

Nå må jeg få på meg klær og komme meg avgårde her.

I mellomtiden kan dere jo sjekke ut videoen min som jeg la ut på face i går! Klikk her.

Klem Hilde

 

Slik endret jeg meg etter en uke med hjemmetrening

Mange spør meg om jeg har noe jeg kan vise til. Om noen vil dele deres historie eller før/etter bilder.

Etter å ha jobbet med sprekere hjemme i over et år har jeg sett utallige bevis på hvor bra dette funker og hvor langt mine kunder har kommet. De har gjort jobben, og fått knallgode resultater. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden og i hodet.

Jeg kan dessverre ikke poste deres resultater uten samtykke, men jeg kan vise bilder av hvordan jeg klarte meg gjennom en av mine uker med hjemmetrening.

I kveld vil jeg derfor reposte et innlegg jeg la ut for litt siden for å bevise for dere hvordan det å kun trene hjemme funket for meg. Husk at hvordan kroppen forandrer seg er individuelt, og at dette kun er etter 1 ukes trening. Her er det flere ting som kan spille inn.


Det var på tide for meg å snu litt på ting etter et par måneder hvor jeg var litt for langt nede til å i det hele tatt orke å tenke på meg selv.

Treningen ramla helt ut, og jeg orka ikke å dra på senteret igjen.

Så, etter jeg nå hadde jobbet med «sprekere hjemme» noen mnd , bestemte jeg meg rett og slett for å gjøre akkurat det samme som mine medlemmer der gjør. BLI sprekere hjemme hos meg selv!

I forrige uke skreiv jeg dette innlegget, hvor jeg ville bevise for dere at det funker.

Jeg har trent 4 ganger siden denne dagen, inkl en kort løpetur som oppvarming, eller en litt lengre etter styrketreningen. Jeg har løpt mellom 2,5 og 4,5 km.

Jeg hadde egentlig ingen plan om å ta bilder etter bare en uke, men pga de følelsene jeg sitter med etter denne første uka, så måtte jeg bare. Jeg kjenner at hele kroppen forandrer seg. Jeg får bedre holdning, føler meg strammere og har selvfølgelig fått et helt annet energinivå!

Og det er helt vilt. På en uke!! Jeg har ikke vært kjempeflink med maten, og har faktisk skeia ut et par ganger for mye. Men det får gå. Jeg pleier jo alltid å si at maten er noe man tar etterhvert. Start med en ting, så komme resten etterhvert.

Så her kommer et lite bevis etter uke en med «sprekere hjemme» program.

Det er viktig for meg å presisere at dette er MEG og mine resultater. Det er viktig å ikke sammenligne seg selv med andre, og deres fremgang. Men jeg vet også, at etter en uke med dette treningsopplegget, vil du føle deg mye bedre.

Så hvordan tror du det er etter fire uker?!


Hva kunne dette gjort for DEG?!

Jeg har ledige plasser i sprekere hjemme førstkommende søndag og ut året! Starter du NÅ får du trening ut 2018 med 3 programmer i uka, samhold med likesinnede i gruppa, motivasjon, personlig trener som backer, støtter og sørger for at du får mest ut av programmet. Du binder deg til trening 3 ganger i uka, noe som gjør at du VIL få resultater!

Kanskje har du et mål om å passe inn i kjolen før jul? Eller kanskje vil du bare ha mer energi eller bli sterkere. Kanskje du er lei av å bli sliten av «ingenting» og trenger overskudd i hverdagen til å gjøre dagligdagse ting?

Hva er det første du tenker nå? Er det en ørliten del i deg som sier at du bør gjøre det? Som forteller deg at det er på tide at du melder deg på?

Det er ikke noe å tenke på lengre. Send en mail med en gang! Bedremegpt@gmail.com så får vi deg igang allerede på søndag!

Ha en nydelig helg så lenge!

Klem Hilde

 

Er det lov å være litt stolt nå?

Det står 06.20 på klokka mi i det jeg setter meg foran skjermen i dag. 06.20.

Denne uka har gått vanvittig fort, og dagene har gått i ett!

På tirsdag kom jenta mi nedover, og det er så forferdelig trist å tenke på at det bare er et par dager til hun skal reise igjen. Det har vært så utrolig fint å ha henne her!

Men, jeg skal ikke fokusere på det nå. Vi skal nyte tiden sammen de neste dagene og glede oss over de dagene vi har. Så ses vi jo snart igjen.

Fredag betyr siste dag med hverdag denne uken. Siste dag med å stå opp tidlig.

Missforstå meg rett, jeg elsker å stå opp i fin tid for å få med meg dagen, men i helgen er det innafor å sove til i hvert fall 08-09 syns jeg! For de som mener 09 er tidlig på en lørdag. Enig. Men tipper du ikke har barn? Eller evnt har barn som har flytta ut for lengst.

Forrige helg bestemte jeg meg for å gjøre noe nytt denne uken. Jeg skulle komme meg opp ekstra tidlig, for å få unna det jeg måtte ila dagen. Når jeg plutselig har to barn hjemme, istedenfor totalt barnefri (som jeg hadde forrige uke), må det noen endringer til for å få gjort alt som må gjøres.

Klokka har stått på 05.45 hver dag, men med en kjæreste som begynner umenneskelig tidlig på jobb har jeg jaggu vært våken før den tid!

Det har kanskje gjort det litt lettere å komme seg opp, men jeg er faktisk litt ekstra stolt nå, for at jeg klarte det hver eneste dag! Jeg som elsker slumreknappen og kan ligge å døse i flere timer før jeg kommer meg opp av senga. Jeg som pleier å drøye til 07.30 eller 08.00 de dagene mini begynner seint.

Herregud så mye tid jeg mister da! Så mye jeg går glipp av!

Det har jeg virkelig innsett denne uken. Jeg har kommet meg opp, satt meg foran skjermen og fått det gjort.

Det må til nå!

For som dere vet jobber jeg mye om dagen. Med bloggen og med «sprekere hjemme». Dette har gjort at jeg må bruker mer tid på jobb enn jeg har gjort noen gang, og ja. Det er utrolig vanskelig å være rutinert på det når man jobber alene.

Men jeg har pokker med klart det jeg bestemte meg for. Jeg har nådd målet mitt hver eneste dag. Og det er jeg så sjuuuukt for nøyd med! Nå skal denne dagen nailes, også skal jeg nyte helgen med god samvittighet!

Som sagt tidligere ønsker jeg å oppdatere bloggen to ganger daglig fremover. Hvis du har noen konkrete ønsker om hva jeg skal skrive mer om, blir jeg utrolig glad for kommentarer eller meldinger på det.

Ha en nydelig dag! NAIL DEN!

Ps. Jeg har ledige plasser i sprekere hjemme fra førstkommende søndag! Les mer om det i denne kategorien. 

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

På søndag skjer det!

Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært hvis du aldri ga opp. Hvis du var godt igang med å endre livsstil og slapp å ha dårlig samvittighet i hverdagen.

Har du lurt på hvordan det ville være å få støtte fra mange andre likesinnede som også ønsker en endring i livet?

Hvordan det ville vært å slippe å bruke så mye tid på på trening for å miste cm eller bli sterkere.

Hvordan det ville være å endelig klare å komme over terskelen og få til treningen hjemme i din egen stue?!

Ikke noe mer å lure på.

Med sprekere hjemme får du alle fordelene av en GOD treningsøkt innenfor husets fire vegger.

Du får et skreddersydd treningsprogram som inneholder både styrketrening og kondisjon.  Her er det stor variasjon i øvelser, og treningen blir aldri kjedelig. Effektive økter som du har unnagjort på kort tid.Du får støtte og råd fra meg langs veien, og jeg hjelper deg slik at du når dine mål.

Dette gjør også dine likesinnede i gruppa. Alle motiverer hverandre på en unik måte, som gjør at du klarer å fullføre. At du klarer å komme dit du VIL!

Hjemmetrening kan være supert, men det kan også være vanskelig.

Med sprekere hjemme sørger jeg for at DU gjennomfører. At du blir motivert og føler mestring hele veien.

Førstkommende søndag er det din tur! Din tur til å skinne. Din tur til å endelig komme igang og se fremover. Slutte å ha dårlig samvittighet men heller avslutte dagen med en mestringsfølelse som gjør at du bare vil fortsette.

Bli medlem i sprekere hjemme ut 2018, for kun 1000 kr! (normal pris 500kr for fire uker)

Bestem deg her og nå! Send en mail til bedremegpt@gmail.com med ordene «Jeg vil være med i sprekere hjemme» så tar vi det derfra.

DU klarer dette. På søndag skjer det!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Et sted å rømme til

Det føles litt uvirkelig å gå tilbake i tid.

Å tenke på de gangene jeg opplevde ting som var ufattelig vanskelig.  Alle ordene sitter godt fast enda. Alt jeg så. Alt jeg måtte ta tak i. Det skulle ikke være sånn.

Jeg tok det for det det var, og tenkte at –sånn er livet mitt. Jeg må bare stå i det.

Jeg har kommet så langt, men syns det er viktig å gå tilbake innimellom for å forstå hvorfor jeg er der jeg er i dag. Forstå hvorfor jeg fortsatt har vanskeligheter med enkelte ting. Hvorfor jeg syns det er tøft når avtaler blir brutt eller når uventede ting kommer iveien for noe.

Dette er bare et par av tingene jeg sliter med i dag, som jeg fortsatt jobber mye med.


Jeg syns det var vanskelig å snakke med noen. Vi hadde ikke bodd lenge på dette stedet, så jeg kjente ikke naboene. Det var flaut, og det var som regel blitt sent på kveld når jeg ble stående alene etter mamma kastet meg ut hjemmefra. (les innlegget fra i går her)

Hva gjorde jeg?

Noen ganger gikk jeg. Langt. Men det hadde ikke noe for seg. Jeg måtte jo hjem på ett eller annet tidspunkt. Men det var vanskelig med låste dører. Jeg viste at mamma egentlig ikke ville stenge meg ute, og at hun kom til å slippe meg inn igjen når dette var glemt. Noe som ofte skjedde dagen etterpå.

Men jeg kunne jo ikke sove ute heller.

Jeg prøvde å få tak i venner. Jeg gikk til de jeg stolte på. Jeg sa ofte bare… «det er mamma igjen»

De viste at det var noe, og at hun drakk endel. Men jeg ville aldri snakke mye om det.

Noen ganger måtte jeg si noe. For å slippe å stå alene. Men ejg bagatelliserte, for at de ikke skulle blande seg for mye.

Etterhvert lagde jeg meg utveier.

Jeg lot alltid vinduet må rommet mitt stå åpent de dagene det var ille. Slik at jeg kunne snike meg inn dit og sove der en stund etter hun hadde lagt seg. Hun merket det aldri. Jeg hadde rom i første etasje så det var enkelt å lure det opp og krype inn.

Det ble lite søvn og jeg kom meg sjelden på skolen. Jeg orket ikke, jeg turte ikke.

Jeg var 17 år når jeg måtte skaffe meg et eget sted. 17 år og hadde absolutt ikke råd til å bo alene. Men jeg måtte ha et sted jeg kunne dra til. Et sted med bad, kjøkken og seng. Mitt sted.

Jeg bodde ikke der, men jeg gjorde det til mitt, slik at det føltes greit å dra dit når jeg sto alene.

Greit. Ikke godt. Det var aldri godt.

Det var vondt å våkne opp der. Og jeg kom meg ikke på skolen så ofte da heller.

Jeg hadde bilder av alle vennene mine på veggen. Mange bilder. Bilder hvor vi smilte og lo. Bilder hvor vi var lykkelige. Der og da.

Jeg fylte hybelen med ting som gjorde meg glad. For å prøve å gjøre dette til et fint sted. Et sted hvor jeg kunne føle meg hjemme, selv om jeg var alene eller med venner.

Jeg gjorde aldri det.

Hjemme var der mamma var.  Uansett hvor vondt jeg hadde det.

Jeg ble kastet ut fra hybelen. Fordi jeg ikke hadde penger nok.

Jeg fant et nytt sted og gjorde det samme… Ble kastet ut igjen.

Sånn var dagene.

Alltid en redsel om hvor lenge jeg ville klare å betale for meg. Hvor lenge jeg ville kunne ha et sted å rømme til. En hybel med trygge vegger. For meg selv.


Takk for at du engasjerer deg i et tema som er vanskelig men viktig å sette ut i lyset.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Hva om dette hadde skjedd deg?

Se for deg at du står på en trapp.

Du er helt alene. Det er mørkt.

Snøen laver ned og det er 7 minus grader.

Ikke kjempekaldt, men kaldt nok til at du skulle ønske du var innendørs.

Du kommer deg ikke inn.

Du har blitt fratatt nøkler og kastet ut.

Så står du der, uten penger. Hverken å ringe for eller på visakortet. Blakk som pokker.

Du kom hjem fra en venninne for en time siden og fant mammaen din sovende på baderomsgulvet. Du prøvde å hjelpe henne i seng, men fikk bare kjeft. Hun ville klare seg selv.

Du gikk opp på kjøkkenet, og sjekket alle skap. Du fant colaflasker med oransje korker, fylt opp med rødvin. Halvtomme spriteflasker med sprit. Du fikk lyst å helle det ut, så du gikk inn på vaskerommet for at mammaen din ikke skulle høre deg. I det du hadde helt ut den ene rødvinsflasken, hørte du at noen prøvde å stable seg opp trappen. Du måptte være rask. Åpnet den andre flasken, og satt på vasken. Du tenkte det kunne være greit å la vannet renne så hun ikke skulle skjønne hva du dreiv med. Du begynte å helle ut, men du var for. Der sto hun. Døsen i blikket og sort rundt munnen etter å ha sovet med doc halstablett.

Du skjønte at det kom til å gå til helvete igjen.

Du skjønte at hun kom til å klikke.

Hun kjefter og smeller med noen gloser du aldri trodde du skulle høre fra din egen mamma. Du får høre at du er et barn fra helvete og at du like greit bare kan forsvinne og aldri komme tilbake. Du får høre at du er akkurat lik han som en gang forlot henne, han hun hater over alt i hele verden.

Du prøver å fortelle henne at du bare ønsker å hjelpe. At du bare vil ha mammaen din tilbake. Du begynner å gråte.

Hun kjefter enda mer. Hun går ned i nøkkelskapet og henter nøkkelen din og tar den med seg inn på rommet.

Hun kommer ut igjen og drar deg i armen mot døra. Hun ber deg om å komme deg til helvete ut. Hun spør om du er klar over hva du har gjort, og hvor mye penger du nettopp helte i vasken.

Du gråter enda mer. Du klarer ikke stoppe…Hun hiver en jakke på deg og sier nok en gang. Kom deg ut!

Du prøver nok engang å si at du ikke vil henne noe vondt. At du bare ønsker å hjelpe.

Du får ikke gjort annet enn å åpnet døren og tatt skrittet over dørstokken. Hun låser døra.

Så nå står du der…

Alene, ute på trappen.

Det er mørkt.

Snøen laver ned og det er 7 minus grader.

Du kommer deg ikke inn.

Hva gjør du?


Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg