Vafler du kan spise når som helst

Får du noen gang skikkelig cravings på vafler midt i uka? Også tenker du…

Nei, vafler blir for usunt i dag.

For vafler er jo fulle av usunne ting, som hvetemel og sukker. Ja, og for ikke å snakke om alt det sukkeret som er i syltetøyet du har på!

Vel.. Det er sikkert mange som vet det allerede, men det finnes et hav av muligheter som er sunnere!

Jeg har vært uten vaffeljern alt for lenge nå, etter jeg ødela mitt når jeg prøvde meg på proteinvafler her for en stund siden, men nå har jeg altså endelig investert i nytt! Da blir det vafler igjen!

SAM_7969

Og i den anledning må jeg bare gi dere oppskriften på mine GROVE, sukkerfrie vafler med litt ekstra protein.

Dette trenger du til ca 6 plater

  • 50 g havremel
  • 50 g lettkokte havregryn
  • 50 g speltmel
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1 egg
  • 3 eggehviter
  • 2-3 ss vita flytende margarin
  • 3 ss sukrin gold (Evnt vanlig sukrin om du ønsker det)
  • Ekstra lett melk til ønsket tykkelse (jeg bruker alltid ekstra lett, men ta det du har stående i skapet)

Bland sammen det tørre først, og ha deretter i egg og eggehviter (jeg kjøper slike kartonger med eggehvite i sverige, men du kan selvfølgelig også bruke hviten av 3 egg, og spare plommene til noe annet).

Ha i melk til ønsket tykkelse, og avslutt med å rør inn flytende margarin.

La røren stå i 20-30 min før du heller i litt ekstra melk (den vil svelle og bli tykkere når den har stått en stund).

Stek i vita flytende margarin.

Server gjerne med kokte smilende egg (7-8 min i kokende vann)

SAM_7965SAM_7970

Kos deg!

Disse vaflene kan du spise akkurat når du måtte ønske! ♥

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg


 

Jeg kommer til å bli lei meg mamma.

Han har alltid sagt det. Siden den dagen han begynte å snakke. Den dagen han begynte å si sine første ord.

Det er så fint syns jeg, det er en bekreftelse i hverdagen. For han, for meg og for henne.

Søster ♥

Jeg blir ofte frustrert over ting de diskuterer og krangler over. Jeg tar meg selv kanskje litt for ofte i å sukke høyt når de setter igang med uenighetene sine. Det ender ofte i dårlig samvittighet. Spesielt når jeg ser de skvære opp og bli verdens beste venner. Verdens beste bror og søster.

I alle år har han sagt det

Søster ♥

Jammen mamma, hun er jo søsteren min. Akkurat sånn som du er mammaen min. Og ja, det stemmer jo det.

Jeg har aldri sagt at han må si noe annet, men at han velger helt selv. Jeg syns nemlig det er utrolig fint.

Selv om de krangler endel, så har de et spesielt bånd. Selv om det er nesten 6 år mellom dem og lillebror kanskje ikke forstår alt det storesøster prøver å fortelle, så er de verdens beste venner.

Og nå skal altså mini sin beste venn flytte.

Søster ♥

Det blir trist når søster blir borte mamma. Jeg kommer til å bli lei meg. 

Dette sa han til meg i går når vi gikk hjem i solen.

Og ja, jeg vet at det kommer til å bli rart for alle sammen. Vi må tilpasse oss en helt ny hverdag, uten storesøster i hus til daglig. Vi kan glede oss over de gangene vi kan besøke hverandre, de gangene vi skal feire nyttår, jul eller bursdag sammen. De gangene vi skal på ferie sammen og de gangene vi kan le sammen over telefon. Også har vi alle de fine minnene og bildene vi kan se tilbake på. Alle de morsomme tingene vi har gjort sammen!

Det blir rart å gå fra å være tre til å bli to, men vi kommer til å takle det fint.

Når vi hadde gått noen meter lengre og snakket litt mer om hvordan det kom til å bli når søster flytter, kom han plutselig på noe positivt.

Mamma! Nå kan jeg jo kanskje få lov å henge opp den store batman plakaten på rommet mitt igjen?

Jeg lo høyt uten at han helt skjønte hvorfor.

Det er så herlig at han også kan se de fine tingene i noe som ellers er litt vanskelig.

Nå skal vi ut å nyte den siste fridagen før hverdagen kommer tilbake. Mini gleder seg til å fortsette å øve på sykling!

Håper dere får en nydelig dag.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Hvorfor lar jeg meg selv si slike ting?!

Nå sitter jeg foran skjermen og hiver litt etter pusten.

Dagene er så fine, men jeg blir sliten av å være mye ute. Kroppen blir slækk på kvelden, og beina blir litt ekstra tunge.

Jeg elsker å trene ute om sommeren, men noen ganger er det ikke alltid like lett og komme seg ut når det er så varme dager.

Men så er det det med å bestemme seg da. Å si til seg selv at ingenting skal stoppe MEG. Ingenting skal la denne treningsøkta gå i vasken. Og  vettu hva?! Det handler ikke alltid om hvor lang økta er, hvor mane kalorier du forbrenner, hvor langt du løper eller hvor tungt du løfter. Noen ganger handler det rett og slett om å fullføre.

Om å vinne over seg selv og viljen sin. Om å ikke gi seg og holde på de gode rutinene. Om å fullføre alt du har bestemt deg for, uansett hvordan det går.

I dag fikk jeg meg 15 minutter kondisjon som oppvarming, og en halvtime styrke. Det var sabla tungt. Trappa kjentes seigere enn noengang, men jeg klarte 10 runder med 73 trinn! Jeg løp frem og tilbake til trappa, og jeg gjorde både strakmark, utfall, pushups, skulderpress, fronthev, spiderman og plankeløft ute i hagen.

Jeg tar meg selv ofte i å tenke; «Jeg kunne jo tatt flere runder enn bare to» eller «det var jo kanskje ikke den beste økta»

Men so fucking what! Hvorfor lar jeg meg selv si slike ting til meg selv?! Jeg var dødssliten før jeg tok på meg treningstøyet. Men jeg gjorde det faen meg uansett! Jeg satt på power musikk, kom meg ut og fikk meg 3 kvarter med SVETT trening med litt ekstra tung kropp.

Jeg er fornøyd!!

Skap gode rutiner og FULLFØR treningsøktene du planlegger. Ikke si til deg selv at noen økter er dårligere enn andre. For alt er faktisk JÆVLIG BRA!

Jeg heier på DEG!!  Også heier jeg litt på meg selv også når jeg mestrer sånn som jeg gjorde i dag!

Ha en nydelig kveld.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Nå krysser vi alt vi har!

De siste dagene har vi brukt masse tid ute i solen. Noe som selvfølgelig har vært helt nydelig!

Jeg føler meg utrolig takknemlig som har fått så mange gode venner her i nærheten som også har barn som mine små leker med. Jeg kan ikke engang prøve å forklare hvor mye det betyr for meg at jeg blir inkludert i en så fin gjeng med mennesker!

I dag tok vi med familiene ned på en skole i nærheten for å øve på å sykle. Noe som mini egentlig ikke var så interessert i… Han ville jo IKKE sykle.

Han har nemlig vært livredd for å falle å slå seg. Han bestemte seg rett og slett for å vente til han ble STOR før han skulle lære seg å sykle.

Dette endret seg fort når han så alle vennene sykle rundt på skoleplassen. Han ville prøve, og han ville få det til. Litt skeptisk i starten, og ble fort sliten. Men SÅ! plutselig med litt hjelp fra en annen pappa, raste han avgårde og mestret som baaare det!

Jeg så på hele gutten at han var superstolt, og mammaen var ikke noe mindre stolt hun heller. Første gangen han prøvde uten støttehjul, også gikk det altså så bra! For en god følelese!

Det ble en slitsom men utrolig morsom dag, og når vi skulle gå hjem etterpå valgte mini å trå barbeint langs asfalten.

Mens vi gikk der og tuslet langs fortauet minnet mini meg på det vi fortsatt går å venter i spenning på.

Mamma, sier han. Jeg håper vi snart kan ha bil…

Jeg håper vi kan kjøre til strender og bade i sommer. Og på ferie! For hvis vi vinner bilen kan vi kjøre til Mosjøen! Han har nemlig bestilt sommerferien nordover, og vi har bestemt at ferien med han går dit i år. Vi reiser selvfølgelig uansett om vi vinner eller ikke, men det hadde vært utrolig deilig med en roadtrip!

For de av dere som ikke har fått med seg hva jeg snakker om, så er jeg med i en konkurranse, Opel testpilot, der jeg for en stund siden fikk leie en bil i noen dager, mot å skrive om det i sosiale medier. Jeg ble da med i trekningen om å vinne denne bilen i et halvt år. Du kan lese mer om det HER.  Du kan også se videoen jeg la ut på facebook HER (blir veldig glad om du vil kommentere eller dele den, sånn at sjansen for at jeg muligens vinner øker enda mer.)

Det trekkes 4 vinnere, og disse publiseres altså 15 juni. Så nå går vi bare å venter i spenning og krysser ALT vi har!!!

Mini fortalte meg at han skulle krysse fingrene hundretusenogmillion ganger! Å vinne denne bilen i 6 mnd kan gjøre enormt mye for oss. Håper flere hjelper oss og krysse fingre!

Ha en fin fin søndagskveld.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Ble det litt for mye nå?

Noen ganger blir jeg helt satt ut av meg selv. Sånn som i dag etter jeg hadde vært i Lillestrøm hos legen.

Det ble riktignok en veldig lang tur til byen, siden jeg måtte reise med bussen en hel time før jeg skulle være der. Livet med buss der altså!

Vandret litt i byen før jeg gikk bort til helsebygget i verdens mest irriterende skjørt som sklei lengre og lengre opp for hvert eneste skritt jeg tok. Hva er greia?! Hvorfor kan ikke skjørtet bare holde seg nede og ikke bli til et vandrende krympeskjørt?!

Jeg og mitt nye miniskjørt ventet på legen i over en time på venterommet før det ble min tur. Litt herlig ventetid på en solskinnsdag må man jo regne med.

En time senere var jeg ferdig og gikk bort til bussentralen som ligger rett ved siden av helsehuset. 10 minutter til bussen skulle gå, perfekt!

Jeg gikk inn på ruter appen og bestilte billett. Jeg kom inn på sentralen og så at bussen sto på plattform 6 allerede. Gikk inn i bussen og satte meg. Til min store frustrasjon hadde jeg glemt headset. Jeg liker IKKE å ta buss uten musikk eller podcast. Det er så mye lyder og støy, at jeg føler det mye mer beroligende og stenge ulyder ute og heller ta inn lyder som gir meg noe.

Men nei.. Ingen headset der altså.

Gravde meg ned i telefonen en stund før jeg så opp. FØKK! Hvor er det denne bussen skal?

Jeg tittet frem på skjermen, og joda.. Der sto det. Jeg hadde satt meg på feil buss. IGJEN!

Jeg er så vimsete i hodet om dagen at jeg ikke tenker lengre enn to meter foran meg til tider. Jeg hadde altså ikke gått på plattform 6, men 5. Og nei. Det er ikke første gangen det skjer. Er det mye i hodet mitt, så kan jeg tydeligvis gjøre slike feil.

Heldigvis gikk bussen riktig retning om ikke annet, så jeg kunne gå av på et busstopp ikke så alt for langt unna hjem, og heller bruke 10 min på å gå.

Men herregud, er det mulig å bli så vimsete da?! haha!

Nå skal jeg ut å sosialisere! Jeg elsker at jeg har fått sosiale venner her på Brånåsen ♥

Ha en nydelig fredag! Og husk å ha med dere hodet når dere går ut døra.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Stille 17.Mai

Så har den snart kommet. Den dagen i året som er så flott og fin, men som jeg likevel har gruet meg til like mye hvert eneste år.

Det som er annerledes denne gangen, er at jeg har helt andre tanker om hvordan det blir.

Reklame: Klokke fra EYK. Få 20% rabatt ut 17.mai ved bruk av koden «bedremegEYK»

I år blir det BRA!

Men det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre ting annerledes. I år blir det også stille fra meg. Hvorfor kan du lese om her.

Dette er et utdrag fra det jeg skrev på 17. Mai i fjor:

Allerede i går kom prestasjonsangsten. Jeg kjente stresset tok meg i det alle forberedelsene begynte å rulle på sosiale medier. Hva forventes av meg nå? Må jeg og svette rundt i huset for å forberede den store dagen? Må jeg vaske? Rydde i vinduskarmen? Pusse sko? Har jeg egentlig noe som er fint nok å ha på meg?

Jeg tenkte på hvilke bilder jeg skulle ta og hvordan jeg skulle dele dem.

Jeg vet hvor flaggene er. Og barna har fått sitt. 

men hva med meg?

Jeg ser alle perfekte bord, flagg og bunadsskjorter som strykes. Jeg tenker på den gangen jeg måtte selge bunaden for å få råd til å betale husleien. Jeg angrer så usannsynlig mye.

Jeg prøver å roe meg selv ved å tenke at jeg hadde akkurat de samme tankene i fjor. Jeg stresset så fælt at jeg klarte å svi kjolen jeg skulle ha på meg bare minutter før toget kom forbi huset. Likevel, ble det en fantastisk feiring.

Men jeg gruet. I år også.

Jeg er så redd for å ikke kunne gi barna det jeg så gjerne vil gi av opplevelser og minner. Jeg er redd for å ikke strekke til selv om jeg innerst inne vet at det jeg gjør er mer enn bra nok.

Men prestasjonsangst er skummelt….

Alt vi ser rundt oss, alt det «perfekte»

Det får oss til å tro at vi ikke er bra nok. Uten bunad, uten flagg og bjørkeris på bordet. Uten skinnende kjøkkenbenker og rødt hvitt og blått så langt øyet kan se.

Jeg bestemte meg for å dele minst mulig. Ikke fordi jeg ikke har flagg eller finstas. Men fordi jeg er lei av å  prøve å være bra nok, også på 17 mai.


I år gruer jeg ikke.

Jeg har fortsatt ikke pyntet bord eller vasket i vinduskarmen.

Jeg har gjort det jeg måtte gjøre. Bakt til kakesalget på skolen, kjøpt finstas til barna, tatt ut penger og kjøpt is. Jeg har ikke stressa et sekund, og jeg bestemte meg også i år for å ikke dele NOE i mine sosiale-medie kanaler.

Så dere som er nysgjerrig på hvordan jeg feirer 17 Mai. Det blir dessverre ingen lange snapstories i morgen.

Bilde av barna pleier jeg å dele hvert år. Mye for min egen del, for å kunne se tilbake på minnene år etter år, og for å vise barna hvordan de har vokst og forandret seg. De syns det er veldig stas!

Håper dere har en fin feiring i morgen! Hvis været blir bra, skal jeg avslutte dagen med en løpetur. DA skal jeg være tilbake på snap! Legg meg til davel (bedremeg).

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Få go’følelsen når du løper, med dette lille trikset

Jeg er så happy!

Og ja, det er mange grunner til det. Men en av dem er fordi jeg har funnet ut hva som kan gjøre det jeg før ikke var særlig glad i, så vanvittig gøy! Ja, jeg snakker om løping som du sikkert skjønner.

Jeg klarte aldri å like det. Det var slitsomt, lite motiverende og dritt kjedelig, rett og slett.

Løping handler ikke om en million teknikker som bare gjør tankene til et stort surr. Selvfølgelig er det noe man bør tenke på, men hvis du tenker for mye blir løping tungt, slitsomt og motløst.

Men. Har du noen gang tenkt på takten når du løper?

Altså, når beina treffer bakken. Dette kalles løpefrekvens. Den forteller deg rytmen på skrittene dine når du løper.

Før trodde jeg at jo heftigere og tøffere musikk, jo lettere ble det å løpe. Jeg tenkte rett og slett kun at musikk med høy speed, typ dance eller party musikk ofte var det som kunne få meg fortere frem.

Jo…ja. Det er jo ikke så rart at jeg tenkte det, men nå har jeg funnet ut at det er sååå mye mer.

Etter jeg begynte å løpe i en bestemt takt, tenker jeg ikke nødvendigvis så mye på hvilken type sjanger musikken har. Nå skal det kun være musikk som gir meg «go’følelsen» (og er i rett takt).

SÅ hvordan vet man hvilken takt sangene har? Vel.. Det er ikke akkurat sånn at jeg setter meg ned å teller. Jeg googler, eller søker på spotify.

Før hadde spotify en enkel funksjon hvor du kunne gjøre dette på null komma niks, men den har de nå dessverre tatt bort.

Jeg vil derfor gjøre det litt enklere for dere! Jeg har laget to spillelister.

En i takten 160-165 BPM og en i takten 170 BPM. Selv velger jeg nå å løpe i 170BPM, da det var denne takten jeg fikk anbefalt av min kiropraktor i fjor sommer. Denne takten er skadeforebyggende og du holder en fin speed samtidig som du ikke løper for fort.

160-165 er heller ikke dumt hvis du ønsker å starte med det. Prøv deg frem!

Nå løper jeg til de sangene jeg digger som gir meg skikkelig god vibe. De gjør at jeg holder ut lenger, og at jeg overhode ikke syns løpingen er kjedelig. Her er det god mix av sjangere i listene. Masse gøy og med god energi. Jeg ELSKER DET!!

Jeg legger til flere sanger etterhvert. Følg listene mine her:

Bedremeg FUNrun 160 – 165 BPM

Bedremeg FUNrun 170 BPM

Husk å ha det gøy med løping i sommer da!!

Del gjerne tipset og listene mine med andre, eller tagg noen i innlegget på facebook.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Dette blir jeg GLAD av!

Det er tidlig tirsdag morgen. Barna ligger fortsatt og sover.

Jeg har 10 minutter for meg selv før de står opp. Jeg tar en kopp kaffe og setter meg i sofaen.

Ute skinner solen og jeg har planer om å holde den med selskap om en liten time. Jeg skal starte dagen med løpetur i skogen i dag. Og ja, jeg gleder meg skikkelig til å løpe med solen i ansiktet!

Jeg har fått energien på plass etter noen uker med dårlig form og lite motivasjon.

Jeg elsker dager som dette. Sommeren har kommet allerede tidlig i mai, og det gjør virkelig noe med meg!

Før likte jeg ikke sommeren. Jeg hatet de varme dagene hvor jeg aldri hadde klær å gå med. Jeg følte meg utilpass og fæl. Ingen klær passet, og jeg valgte kun klær som dekket kroppen min mest mulig. Jeg gledet meg alltid til høsten.

Det er det slutt på! Nå blir jeg motivert og GLAD av varme dager! Fordi jeg føler meg BRA! Fordi jeg føler meg sprek og frisk!

Så nå skal jeg ta med meg den friske kroppen min UT i solen, og få en skikkelig god start på dagen!

Har du ikke startet løpesesongen? Eller, kanskje du ikke har tenkt å ha en løpesesong engang. Kom deg ut i solen og beveg deg uansett! Løp, gå, ta en treningsøkt ute! 🙂 Jeg skal gi deg noen øvelser senerer i dag som du lett kan gjøre ute i hagen.

Ha en nydelig tirsdag!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Hun kom ikke hjem den dagen

Det var høst, og hun hadde bare bodd i byen i noen få måneder. Jenta mi hadde begynt i tredje klasse på ny skole etter å ha flyttet fra Mosjøen og ned til Trondheim.

Jeg hadde ventet på det en evighet. Endelig fikk jeg se henne oftere. Endelig fikk jeg ha henne hos meg igjen. Det var en helt fantastisk følelse å få henne nærmere etter jeg måttet flytte fra henne det året hun fylte tre.

Ny skole, nye venner og nye rutiner. Det var mye som skulle på plass.

Vi hadde en avtale med SFO om at hun skulle gå hjem selv kl 15- 15.30 hver dag. Avstanden fra skolen og hjem var ikke lang, og det var heller ingen bilvei. Her var det bare asfalterte gangveier mellom rekkehus og tun. Det var virkelig en fin skolevei.

Jeg ventet ofte ved kjøkkenvinduet for å se når hun kom hjem fra skolen. Det var alltid så hyggelig å ta imot henne. Jeg var hjemmeværende, så jeg hadde mulighet til å være der når hun kom inn døra hver eneste dag. Det føltes utrolig godt.

Men så kom den dagen jeg aldri glemmer.

Den dagen hun ikke kom hjem fra skolen…

Jeg sto å ventet som alltid. Denne dagen skulle hun gå hjem kl 15.30

Hun pleide å bruke alt fra 15-25 minuntter hjem, så jeg prøvde å være tålmodig. Jeg viste at hun også pleide å gå sammen med venninner, og at de da kunne finne på å bruke enda lengre tid.

Etter det hadde gått 40 min ringte jeg til SFO for å sjekke at hun faktisk hadde gått.

Det viste seg at hun hadde gått til riktig tid. Jeg kjente jeg fikk en liten klump i magen, men prøve å ro ned med at hun sikkert var rett rundt hjørnet.

Det nærmet seg en time siden hun hadde gått fra SFO, og jeg bestemte meg for å gå ut og se om jeg så henne.

Jeg gikk den veien jeg viste hun pleide å gå, uten hell. Jeg gikk helt bort til skolen. Jeg gikk inn og snakket med de ansatte som forklarte at hun hadde gått helt alene bortover veien, i retning hjem.

Så kom tankene. Jeg begynte å se for meg steder hun kunne gått. Muligheter hvor noen hadde fått henne med seg. Det grøsset i hele meg, Jeg gikk hjem for å sjekke om hun kanskje hadde kommet.

Ingen jente.

Klumpen i magen min ble større og større, og skrittene mine ble kjappere og kjappere i det jeg gikk rundt i nabolaget og lette etter henne.

Vi var nye i skolemiljøet og jeg kjente ikke mange av foreldrene. Jeg snakket med de i nabolaget som jeg viste hadde barn på samme trinn. Ingen hadde sett henne.

Alle mulige tanker begynte å knyte seg inni meg. Kidnapping, voldtekt… det var ille. Skikkelig ille.

Jeg gikk frem og tilbake på veien mellom huset og skolen i nesten 3 timer før en av naboene ropte på meg. De hadde funnet henne.

Alle tankene som hadde rast gjennom hodet mitt, falt rett ned i bakken med et brak, og jeg begynte å gråte. Jeg hadde vært så vanvittig redd for henne at jeg ikke klarte å fungere. Jeg var helt ute av meg og trodde alt mulig hadde skjedd. Jeg gikk rundt i nesten tre timer og trodde jeg aldri skulle få se jenta mi igjen. Det var noe av det verste jeg hadde opplevd.

Det som hadde skjedd var at hun traff en venninne på veien. Hun hadde fortalt mammaen hennes at jeg hadde sagt at det var greit at hun ble med hjem. Deretter hadde de dratt hjem til henne, uten at noen hverken hadde tlfnr. eller peiling på hvor vi bodde.

Jeg fikk tak i nummeret til denne mammaen, ringte dit og fikk henta henne.

Når vi kom hjem måtte jeg prøve å beherske meg mens jeg fortalte henne hvor redd jeg hadde vært for henne. Viktigheten av å si ifra hvor hun var og det å ikke dra noe sted uten at noen kan få kontakt med meg hvis det skulle være noe.

Ja, det ble en hel del prat den kvelden der, og hun lærte nok en veldig dyrebar lekse. Hun så hvor redd jeg var, og jeg fortalte rett ut hva jeg trodde kunne ha skjedd med henne disse timene (prøvde riktignokå beherske meg litt ved å ikke dra på for mye).

Situasjoner som dette er noe av det jeg har fryktet mye som mamma. Jeg blir fort redd for barna, og krisemaksimerer ofte.

Jenta som forsvant for meg en dag i tredjeklasse, skal nå snart begynne på ungdomskolen. Hun har lært mange lekser gjennom årene, men har fortsatt mye å lære…Og ja, det har kanskje mammaen også.

Ha en nydelig dag!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Versågod mamma

Solen titter inn mellom gardinen og vinduskarmen i det jeg hører noen små bein tulsle inn på stua.

Hysj… vi må være stille visker to stemmer. Mamma sover.

De vet jo selvsagt ikke at jeg allerede har våknet og ligger å hører alt de snakker om.

De snakker om frokost, og at de skal overraske meg. Mini vil tegne på servietter. En tegning til hver. Det er hans spesialitet. Storesøster skal lage eggerøre og kaffe. Kaffen skal jeg få på senga.

Det er så fint å høre dem snakke sånn. Ingen som krangler, ingen som gråter. De samarbeider.

Jenta mi kommer inn på rommet med et brett. Der står det kaffe og lakrisdadler i hjerteskål. Versågod mamma.

Det er torsdag, og første dag i denne lange frihelgen. Jeg syns helt ærlig helgene kan være litt slitsomme, og kanskje ikke så glansfulle som mange skal ha det til. Men når den starter sånn som dette, så har jeg troa på at dette virkelig kan bli helt supert. Vi starter helgen med null planer i dag, mens resten av helgen går til shopping av 17 mai klær, tur til Oslo og grilling med naboer. Jeg tror det blir fint.

Jeg gleder meg til fine dager med min lille familie.

I dag sto jeg opp til dette på frokostbordet

Håper dere får en fin helg!

Og forresten… Ikke glem å lytt til ukas Overlivet da!

Livene våre leves ganske likt på sosiale medier og i virkeligheten. Det er langt mellom glamorøse toaletter og fjonge selskaper. Det er langt mer hverdag og ting som ikke går helt som det skal!

Og vi drikker vin. Eller tar en øl. Selv om vi har barn. Det er det ikke alle som liker. Hør mer om det og den nye klumpen til Hilde i ukas episode av OverLivet!!!

Episode 46 finner du i din podcast app eller på SPOTIFY ved å søke på OverLivet.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg