Jeg må ha noe annet i livet mitt

Så satt jeg her igjen da…

Med kaffekoppen på den ene siden, og almanakken på den andre.

For det er travelt om dagen. Mye travlere enn jeg har hatt det på veldig mange år.

Forskjellen er også at jeg takler det. Jeg får det til!

Og derfor fikk jeg også lyst å skrive litt igjen. Fortelle litt om hva som skjer, og hvor jeg er. Hvorfor jeg har gjort det jeg har gjort de siste månedene, og hva som egentlig skjer med «bedremeg»


De av dere som følger meg på instagram har fått med seg endel. Bl.a det som skjedde bare for et par dager siden. Jeg har byttet navn. Etterhvert kommer nok det til å skje her inne også.  Følger du meg ikke på instagram håper jeg du vil legge meg til ved å klikke HER. Det skjer nemlig ganske mye der inne om dagen. Det er også der jeg deler mer av hverdagen min via «story» Istedenfor på snapchat som før.

Jeg har nemlig innsett at jeg ikke kan gjøre ALT.

Før ville jeg gjerne det. Jeg ville blogge, være på instagram og snapchat. Oppdatere alt hver dag. Jeg vurderte også å gjøre enda mer videoer. Youtube. Men det gjorde meg jo bare gal. Alltid noe som måtte oppdateres. Og ikke bare på et sted, men på flere forskjellige kanaler.

Og ja, sånn er det jo når du er influencer , og det var jo det jeg tenkte. Jeg må jo bare klare det. Når alle de andre klarer det.

Men så sluttet jeg å sammenligne meg selv med andre. Så begynte jeg å se på mine behov. Mitt ønske i livet.

For hvor langt har jeg egentlig kommet med å «bare» være influencer? Jo, ganske langt faktisk. Og veldig mye lengre enn mange andre. Men jeg kunne ikke leve av det. Og når jeg ikke kunne leve av det, så måtte jeg rett og slett gjøre noe mer. Jeg prøvde å klare meg selv med å finne på egne konsepter. Og ja. Det gikk også veldig bra i perioder. Men jeg trengte noe stabilt.

Jeg trengte noe som var enda bedre for MEG. En jobb å gå til. Kollegaer. Mennesker.

Selvfølgelig måtte noe nedprioriteres, og alt det jeg har jobbet med de siste to årene måtte legges på is. Sånn skikkelig på is. Som ikke smelter igjen.

Jeg fikk jobben jeg ønsket, og jeg har vært så innmari takknemlig.

Ikke bare fordi jeg fikk jobbe som PT på Fresh Fitness. Men for alle som støtter meg. For alle som har troa på meg og hjelper meg. Det er nemlig ikke bare bare å skal «gi opp» noe, for å gjøre noe annet. Og for å være helt ærlig, så trodde jeg det skulle gå mye mer inn på meg enn det har gjort.

Jeg har ikke hatt et eneste snev av tanker som tilsier at jeg ikke er bra nok, at jeg ikke klarte det denne gangen heller. Eller lignende. Jeg bestemte meg bare.

Jeg må ha noe annet i livet mitt.

Trygghet. Stabilitet.

Og jeg har ikke angret et sekund.

Det å ta jobben på Fresh er det beste som noen gang har skjedd meg, og jeg elsker det! Alt rundt det.

Kollegaene mine, Pt100skolen, stedet, menneskene. Jeg elsker å komme på jobb og bidra med at noen får det bedre!

Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skal legge ned bloggen. Den har stresset meg uendelig mye de siste årene. Men vet dere hva?! Jeg skal fortsette.

Ikke som før. Ikke to innlegg om dagen. Men når jeg har tid å lyst. Når jeg har tanker å dele. Så er jeg her.

Dere blir ikke kvitt meg så lett 😉

Ha en nydelig mandag!

Klem Hilde

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *