Jeg falt nok litt i bakken

Jeg får en liten klump i halsen når jeg går inn her og ser at sist gang jeg fikk ned noen ord, var 22 januar. Og gangen før det var sent i desember. 2 ganger på snart 3 mnd…

Hva skjedde?

Det er ikke lenge siden jeg satt foran pcn to ganger om dagen for å legge ut innlegg. Og jeg storkosa meg! Det var litt stressende innimellom, men jeg fant alltid rom for å få det ned. Tankene og ordene jeg satt inne med.

Men så stoppet det litt. Det ble sjeldnere og jeg hadde ikke energien til å bruke tid på å skrive. Jeg prøvde, og jeg ville så gjerne. Men jeg orket ikke. Fikk alt litt i vranghalsen.

Men hvorfor? Ga jeg opp?

Jeg vet ærlig talt ikke hva som skjedde.

Jeg skal ikke si at jeg er tilbake, for jeg vet helt ærlig ikke om jeg klarer å holde meg til det. Men jeg ønsker å skrive. Som jeg alltid har gjort. Jeg ønsker å dele, og jeg ønsker å være like mye tilstede her på bloggen som i mine andre kanaler.  Men jeg ønsker ikke å presse meg selv. Jeg ønsker ikke å sette meg mål jeg ikke vet om jeg klarer å nå

Det skjer mye i livet mitt om dagen. Både fine ting, og ikke fult så fine ting. Det er vanskelige dager, og det er fine dager. Akkurat nå fokuserer jeg på å få opp energien og finne litt tilbake til mitt sprudlende jeg. Jeg er ikke så langt unna nå!

Jeg falt nok litt i bakken (bokstavelig talt) når jeg brakk armen, men bestemte meg fort for å bruke det som motivasjon til å komme på plass med treningen igjen. Så det har jeg bestemt meg for å fokusere på nå, til jeg kommer godt igang og har fått inn gode rutiner. Kostholdet syns jeg funker greit. Jeg har bestilt en plan, som jeg ikke har begynt å følge enda, men som jeg kanskje går over på litt senere. Jeg har lært at det er lurt å fokusere på en ting om gangen, og jeg vet at jeg får til å ha en fin balanse mellom mat og trening når jeg går inn for det. Sånn som nå.

Jeg sitter med mange tanker om hva jeg skal dele fremover. Hvor mye jeg skal dele og hvor grensene mine skal gå. Jeg har jo vært veldig åpen i tekstene mine, noe jeg ønsker å fortsette med. Det betyr mye for meg å skrive ærlig og ekte. Noe jeg vet også dere setter pris på.

Jeg tenker jeg går for det som faller seg naturlig. Og allerede ganske snart skal jeg dele noe jeg har gått å grublet på i flere måneder.

Jeg vet ikke hvorfor det sitter så dypt å sette meg ned foran pcn å skrive igjen, men jeg kjenner det gjorde litt godt. Bare det å få ut noen få ord, for å vise at jeg ikke gir meg.

For tro meg, det har vært oppe til vurdering. Om jeg bare skulle kutte ut alt. Slette snappen, slutte å legge ut bilder på instagram. Men igjen, så har disse tankene forsvunnet ganske så fort når jeg ser hvor mye jeg får igjen for det.

Instagram er vanskelig om dagen. Man må gjøre MYE for å få lite. Noe jeg syns gjør det hele enda litt mer spennende. Vanskelig og utfordrende, men spennende. Jeg har også begynt å bruke instastory mer aktivt. Og prøver å oppdatere den like ofte som snappen min.

Følger du meg ikke allerede, håper jeg du vil legge meg til! Du finner meg som bedremeg både på instagram og snapchat.

Jeg håper du vil følge meg videre fremover, engasjere deg i det jeg legger ut både her, og i de andre kanalene mine.

Hvis du vil ha oppdateringer på når det kommer ut innlegg, kan du like siden min på facebook HER.

Det blir ikke en mnd til neste gang!

Klem Hilde ♥

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *