Kaos morgen!

Etter så mye medgang og solstråler de siste dagene, var det vel på tide med en liten nedtur dere?

NÅ kan jeg le av det.. Men i morges gjorde jeg alt annet enn det.

For det første hadde jeg ikke sjans å komme meg opp når klokka ringte. Jeg slumret i over en time! EN TIME!! Jeg fikk ikke sove i går fordi hodet var fylt med så mye tanker om alt som skjer nå, så jeg lå og vrei meg i sengen i flere timer. Skjønte allerede da at det ville bli tøft i dag.

Jeg hadde legetime i dag kl 09.15 for å fjerne en føflekk jeg var litt bekymret for, men fikk i går ettermiddag en melding om at den var kansellert. Dermed tenkte jeg tydeligvis at det var helt ok å slumre en time.

Lite viste jeg om at denne kanselleringen ikke var reell. De ringte meg fra legekontoret og sa at det hadde skjedd en feil, og at timen fortsatt sto.

Dette er en time jeg har ventet lenge på, så jeg ble jo veldig glad for at jeg fikk komme, men litt mindre glad når jeg skjønte at alt jeg hadde utsatt måtte utsettes enda litt til. Innlegget som skulle ut kl 09, måtte avlyses, og all jobbing med webinaret måtte også utsettes til etter lunsj.

Det ble STRESS når jeg plutselig lå langt etter med morgenrutinene, og måtte være ute av døra innen halvtimen. Mini skulle spise frokost og være klar han også. Jeg var nok ikke «momoftheyear denne halvtimen…

Og selvfølgelig. Av alle dager dette kunne skje på, måtte bussen komme 2 min for TIDLIG!! Jeg blir seriøst så forbanna når det skjer. Jeg går herfra samme klokkeslett hver gang jeg skal ta bussen. Og som dere vet, jeg tar bussen MYE!

Men neida.. I dag bestemte den seg for å kjøre forbi meg i det jeg kommer travende ned den bratte snarveien…

Det klikker for meg innvendig i det jeg skjønner at jeg ikke kommer til å rekke den legetimen. Livet med buss er så forbanna dritt innimellom.

Etter å ha fått ut litt frustrasjon på melding til kjæresten, klarte jeg å roe meg såpass ned at jeg bestemte meg for å prøve å ta neste buss, i håp om at det kanskje var noen forsinkelser på legekontoret.

På vei ned ringte legen min i egen person og lurte på om jeg var på vei. Han skulle selvfølgelig vente på meg og hadde full forståelse for det som skjedde.

Jeg senket skuldrene og tenkte at det ordnet seg denne gangen også.

Jeg har fått medisinen jeg trengte og er en føflekk og bekymring mindre. Nå er det bare å sette seg ned å jobbe på spreng for å få alt gjort iløpet av dagen så jeg rekker litt etterlengtet kjærestetid i kveld ♥

Ha en nydelig dag!

Og du! Pga stor pågang har jeg utsatt sprekere hjemme tilbudet mitt på 1000,-  ut året til UT morgendagen!! Les mer om Sprekere hjemme HER.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *