Vår fiende og beste venn

Hvor ble tiden av? Hva skjedde med jenta som bygde små duplo høyder for å nå opp til dørhåndtaket når hun var for liten?  Hun som gikk rundt og sang » vi e værdns bæste vænna»  mens hun snurret rundt og rundt og vrikket på rumpe. Hun som elsket å dra til det stedet hvor » alle-alle steinan » var, så hun kunne kaste mange steiner i vannet samtidig.

Hun har blitt så stor nå. Akkurat begynt på ungdomsskolen, og kan snart mer enn mamma om hva som skjer i den tekniske verden!

I mange år har flyplassen vært vår fiende og beste venn. De dagene hun måtte reise fra meg gråt vi begge når hun dro. Jeg prøvde alltid å være sterk, men med en gang hun var ombord i flyet og ikke så meg, klarte jeg ikke holde på tårene.

Men det gikk bra, for neste gang vi møttes på samme plass, så var det for å være sammen. Det kom tårer da også. Men tårer av glede for å se den beste jenta igjen!

Det har gått noen år siden den tid, og selv om hun har blitt større nå og har bodd hos meg i noen år. Er vi tilbake på samme sted.

Det stedet som skiller våre veier for litt for lange perioder. Nå er det to hele måneder til vi ser deg igjen. Til jeg kan hjelpe deg med det lange håret og mase på deg om at du må ha det i strikk.

Flyplassen…

Jeg har et elsk/hat forhold til akkurat det stedet.

Jeg har felt mange tårer der. Og det har hun også. Men vi har også felt glade tårer. Fordi vi vet at vi alltid ses igjen.

Sånn som denne gangen.

Om to måneder, ses vi. Måtte tiden fly!

Takk for at du leste.

Klem Hilde♥

Følg meg gjerne på

Facebook og Instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *