Det er opp til deg nå

I går etter jeg var ferdig med all jobb, bestemte jeg meg for å ta en kjapp powernap før mini skulle hentes på dansecamp.

Jeg satt alarmen på telefonen en halvtime senere og sovnet med en gang jeg la hodet ned på puta.

Jeg våknet etter 10 min av en utrolig merkelig drøm. Bråvåknet!

I drømmen var jeg ute å kjørte bil med mamma. Det var den lille sorte bilen vi hadde når jeg var 20. Den jeg brukte mye tid i alene når hun ikke var i sine fulle fem. Men denne gangen var hun altså med.

Vi var i godt humør og vi lo sammen. Jeg vet ikke helt hvor vi egentlig skulle, men vi kjørte langs en landevei.

Etterhvert som vi pratet og lo merket jeg at hun ikke var helt stødig bak rattet og jeg ble mer og mer redd for at hun skulle svinge av veien. Hun befant seg plutselig i feil kjørebane og jeg måtte ta over rattet og svinge tilbake i rett felt. Jeg spurte forsiktig om det gikk bra. Ja sa hun, og lo det bort.

Det samme skjedde igjen, til andre siden. Jeg måtte ta rattet på nytt, og denne gangen ble hun sint og lurte på hva i alle dager det var jeg dreiv med.

Jeg turte ikke spørre henne om hun hadde drukket. Om hun var edru.

Men når det skjedde en tredje gang, glapp bare ordene rett ut av meg!

Har du drukket eller?!

Humøret ble brått snudd om og mamma ble forferdelig sint.

Før jeg viste ordet av det var vi på vei inn i en tunnel. Før tunnelen var det en brå sving. Hun slapp rattet og sa i siste sekund.

Nå er det opp til deg Hilde.

BAM! Og bilen som kan minne om en colabox, smadret rett i fjellveggen.

Jeg spratt opp i senga og skjønte ingenting. Alt var så virkelig. Så ekte.

Jeg har tenkt over det siden i går… og tror alle slike ting kommer for en grunn.

Jeg har bestemt meg for å legge ting bak meg. Noe jeg har jobbet med ganske lenge. Men nå har jeg også bestemt meg for å ikke la de vanskelige tingene fra fortiden være det som former bloggen min.

Selvfølgelig kommer det til å dukke opp noen innlegg der jeg skriver litt om hvordan det er å leve sammen med en mamma som er alkoholiker, men jeg vil ikke bruke mye tid på det. Dette er jo noe som har formet meg mye som person, men likevel er det ikke hele meg. Hilde er ikke bare et «barn av»

Jeg er også den glade, positive jenta som står på hver eneste dag for å komme meg videre. Hun som lever og ånder for de hun er glad i og som ikke gir seg før hun har oppnådd det hun ønsker.

For meg symboliserte denne drømmen det som har vært vs det som skal bli.

I så mange år har jeg prøvd å styre henne i riktig retning. Jeg har hjulpet til det jeg kunne, og midt i all dritten har vi også hatt tider som har vært fine. Men jo mer jeg har prøvd, jo vanskeligere har det blitt. Og til slutt tok alkoholen overhånd og jeg måtte ta et valg.

Det er opp til deg nå,

sa mamma i drømmen min, før det gikk rett i fjellveggen.

Så hvis jeg ikke tar tak i meg selv, lar fortid være fortid og heller jobbe med det som skal skje fremover og styrer riktig vei. Da går det galt.

Jeg har bestemt meg for å klare meg.

Jeg har valgt å gå videre ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *