Jeg måtte bryte midt i uka

Noen ganger må jeg bare stoppe. Ikke nødvendigvis fordi jeg gir opp, men fordi det er mange ting som spiller inn.

Det kan være fordi det blir tungt, fordi det blir tøft eller vanskelig. Eller rett og slett fordi det ikke går akkurat der og da.

Ikke ta det som et nederlag eller en skuffelse. 

Sånn ble det for meg denne gangen.

Helvetesuka gikk ikke sånn som jeg ønsket. Dessverre.

Det var litt hardt for meg å face det faktum at jeg ikke kunne gjennomføre, men jeg tok det ganske greit. Rett og slett fordi jeg har klart å tenke litt annerledes den siste tiden. Jeg har snudd hodet litt opp ned i forhold til der jeg  var.

Jeg klarte to av syv dager. Det er to dager mer enn ingen dager. Jeg var KNALL på noen områder, og jeg sto pokkern meg opp kl 05! Jeg var på treningssentet innen kl 08, og jeg fokuserte på jobb og hvordan jeg skulle strukturere dagene mine. Jeg lærte faktisk utrolig mye.

Det at jeg skulle gå inn i denne uka kom veldig brått på. Fordi jeg liker utfordringer og fordi jeg syns det er innmari kjipt å si nei til noe sånt når det kommer. Jeg tenkte, jeg skal gjøre mitt beste. Men siden uka allerede er litt fullpakka, kan jeg ikke ta det ille opp om det ikke går. Jeg skal gjøre det jeg kan! Og det er bra nok!

Jeg hadde allerede lagt planer for en av dagene, så bestemte meg at den dagen utgikk.

Det var helt ok.

Men så kom det jeg hadde fryktet. Kroppen min skjønte at jeg utfordret meg litt for hardt. Det ble lite søvn, jeg hadde ikke sjanse å få sove om kveldene, våknet flere ganger i løpet av natta og sleit med å sovne igjen. Så var det opp kl. 05 og inn i nye rutiner som kroppen min tydeligvis syns var litt…ja, sådær.

Så kom migrenen smygende. Et anfall som sto klar å venta på meg idet jeg åpnet øynene på fredag.

POW! Her er jeg! Og du skal herved ikke utfordre meg mer, var det som om den sa.

Jeg måtte bare legge meg igjen og sove til jeg våknet.

Fortsatt trøtt og vondt, men prøve å stå opp og fungere så best som mulig. Noe som var langt fra planen med tanken på målet for uka.

Jeg kjente at jeg bare måtte stoppe. Det ble faktisk for mye for meg. Jeg trengte å sakte men sikkert gå tilbake til hverdagen etter ferien. Ikke med verdens største BOOM! Jeg har tross alt en liten en jeg også skal ta vare på. En som trenger en mamma som er opplagt og frisk.

Noen vil kanskje si det er unnskyldninger.. Jeg vil si det er realiteten og innser at det rett og slett ikke var rett akkurat nå.

Jeg skal prøve igjen! Men akkurat nå, så tar jeg det for det det ble. Jeg sier ikke at jeg ga opp.

Det var bare litt dårlig timing.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

6 kommentarer

  1. Livet med migrene er sånn har jeg lært. Man kan ikke gjøre de ekstremøvelsene som andre finner utfordrende og givende. Rett og slett fordi at kroppen min er helt avhengig av balanse. Nok mat, nok søvn og nok trening – ikke for mye eller for lite. Men seieren vi som lever med dette problemet vinner hver eneste dag er egentlig mye større enn de som klarer slike utfordringer. Vi er vant til smerte, til å tilpasse livet etter formen og ikke lysten, til å prioritere beinhardt for å klare hverdagen. Den seieren er det nok bare andre med migrene og andre kroniske lidelser som forstår.
    Klem!

    1. Kjenner det var litt godt å høre denne fra noen andre også. Jeg vet jo egentlig ganske mye om mine begrensninger, men vil jo alltid pushe meg litt ekstra. Denne gangen kanskje litt for mye på feil tidspunkt. men sånn er det. EN annen gang skal dette forberedes nøye, og jeg satser på at det går migrenefritt! 😉 Klem til deg <3

  2. Du kan være stolt av de to dagene du gjorde, det er absolutt mer enn ingenting. Var det ikke Anne-brith som utfordret deg, fullførte hun uka?

    1. Det er jeg absolutt stolt av! Tusen takk <3

  3. Jeg holder på å leser Bertrands bok om helvetes uka. Han skriver at du skal bruke noen uker på forberedelser til selve uka. Høres ut som du ble kasta ut i den uten forberedelser? Anbefaler deg å lese boka grundig og så sette igang Hilsen ei som fikk inspirasjon til helvetesuka gjennom bloggen din

    1. Se der ja! Jeg har jo ikke engang lest boka. Så dette sier jo litt om hvorfor det ble vanskelig for meg å fullføre. Jeg har forstått at dette må forberedes og planlegges godt. Skal forsøke på nytt når tiden er inne og dagene kan planlegges nøye! Så kult at du ble inspirert!! <3 Klem

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *