Jeg er styrke

Du er så sterk Hilde.

Ord jeg har hørt mye av de siste årene. At jeg er sterk og viser så mye styrke ved å snakke høyt om ting. Styrke ved å stå i ting og jobbe med ting som mange syns er utrolig vanskelig.

Jeg syns også det er vanskelig, men jeg har lært vanvittig mye. Jeg har sett hvordan det å sette seg dypere inn i ting faktisk kan redde meg ut av et liv jeg ikke ønsker å være endel av.

Jeg vil være meg. Jeg vil ikke at livet mitt skal preges av andres dumheter. Andres uærlighet og idioti. Mitt liv skal leves ut fra hva jeg vil. Jeg skal kunne bruke mine resurser på best mulig måte og utnytte mitt potensiale til det fulle.

Jeg vil leve sånn som jeg vil.

Men når jeg har gått gjennom mye vanskelig, stått i ting som har preget meg så hardt. Da er det litt ekstra vanskelig og komme seg videre. Litt ekstra tøft å klare å reise seg hver dag for å leve på min måte. Men hver eneste dag siden 2013 når jeg startet denne reisen, har jeg kommet litt nærmere. Skritt for skritt.

I dag vil jeg fortelle dere litt om ordet styrke og hvorfor det nå befinner seg på armen min. Det er ikke uten grunn. Det er heller ikke bare fordi jeg er sterk eller fordi folk forteller meg ofte hvor mye styrke det ligger i meg. Det skjedde nemlig noe helt spesielt for noen uker siden.

Som mange av dere vet, startet jeg med coaching hos Peter i starten av Mai. Jeg var så imponert over de store forandringene som skjedde på kort tid at jeg ble bare mer og mer takknemlig for at jeg hadde funnet han.

Etter en periode med samtaler ville han gjøre en øvelse med meg. En øvelse han mente var riktig for meg der og da.

Øvelse ja… Jeg var skeptisk, som så mange er når det kommer opp slike ting. Men etter å ha sett de forandringene han har klart å få frem var jeg villig til å prøve.

Øvelsen gikk ut på å finne ut hva jeg egentlig vil med livet mitt, og hva som er min livsoppgave.

Fortsatt litt skeptisk… Livsoppgave liksom? Har jeg det?

Men jeg bestemte meg for å kjøre på og ble faktisk veldig nysgjerrig på hvordan dette ville ende.

Gjennom hele øvelsen skulle øynene være lukket. Jeg kom til å få tre spørsmål. Spørsmål jeg skulle svare på igjen og igjen. Jeg måtte si det første jeg tenkte på. Noe jeg i starten syns var litt spesielt. Men jeg tenkte det var best å gjøre som jeg ble fortalt og etterhvert viste det seg at svarene/ordene kom på løpende bånd.

Jeg følte at jeg fikk kontakt med noe mer, noe større, noe helt annet. Det var veldig merkelig, og veldig rørende.

Når det siste spørsmålet kom kjente jeg etterhvert at jeg ble veldig satt ut. Ordene fortsatte å komme, et etter et.  Jeg ble rørt på en veldig spesiell måte. Tårene presset på og det var noe av det sterkeste jeg har opplevd.

Når vi var ferdige og jeg åpnet øynene gikk vi igjennom øvelsen og hva den betydde. Jeg fikk høre alle ordene jeg hadde sagt, gjennom de forskjellige spørsmålene. Nok engang ble jeg helt satt ut. Det var så sterkt å høre MINE ord. Og sette de på plass på den måten. Hva de betydde og hvorfor de kom.

Det siste spørsmålet var det sterkeste og mest avgjørende for min del.

Jeg hadde sagt flere ord mange ganger, igjen og igjen. Uten at jeg selv la merke til det. Men det ene ordet utpekte seg litt ekstra.

Styrke

Og hver gang jeg sa det, knyttet jeg neven. Det også, uten at jeg la merke til det.

Jeg er styrke. Det er det JEG er. Min styrke, min livsoppgave.

Jeg kjenner nok engang, når jeg skriver dette at jeg blir rørt. Det høres kanskje merkelig ut, men det betydde utrolig mye for meg. Jeg fikk et helt annet syn på det jeg gjør og det jeg har vært igjennom. Hva jeg skal gjøre videre i livet og hva som skal få meg dit.

Siden jeg var 16 år har jeg hatt lyst på tattovering, men aldri turt. Frykten for å ta noe jeg angrer på eller noe som ikke betyr noe, som jeg må bære på kroppen resten av livet, har ikke vært helt fristende. Men med en gang etterpå, så viste jeg det. Styrke, det ordet sammen med annen viktig symbolikk, det skal på armen min. Asap!

Jeg skal fortelle mer om hva det andre betyr, men det viktigste av alt.

Styrke.

Ordet som forteller meg hver dag hvor jeg har vært og hvor jeg skal.

Jeg er styrke.

Jeg sier det igjen. Jeg var skeptisk til coaching. Men jeg trengte noe annet. Noe nytt. Jeg trengte akkurat dette. Nå er jeg på vei opp, i en fart jeg aldri før har sett maken til!

Jeg skal fortelle mer om denne øvelsen senere og hva den gjør. Men hvis du syns det høres spennende ut, så vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med Peter. Siden hans finner du her.

Og hvis du forteller at du har lest dette på bloggen min, vil han gi deg en helt gratis veiledningstime, sånn at du kan finne ut om dette kan være noe for deg.

Du MÅ ta tak i det. Ta den telefonen eller send den mailen. Gjør noe med det. Ta en sjanse. Det er lov å være redd, det er lov å være skeptisk. Men det er nettopp da mulighetene åpner seg.

Det var dette som funket for meg!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *