Dette skjer på Tinder

Nå gir jeg snart opp… Sletter hele dritten.

En ting er hva folk er ute etter, men en annen ting er hva de får seg til å si. Og hva de får seg til å dømme deg for!

Ja, jeg snakker om tinder, og at jeg er pisslei hele greia.

Nå har jeg vært singel i snart et år, og ja.. Jeg kan vel trygt si at det å være singel ikke er noe jeg trives kjempegodt med. Jeg er nok ikke den som digger å gå på dater, og møte en ny her og en ny der. Jeg liker å ha det trygt og stabilt rundt meg. Og ja, jeg syns vel kanskje ikke det er kjempehyggelig å være så mye alene heller.

Men huff. Hvordan i alle dager skal man møte «the one» da, når nesten alt man gjør er å sitte hjemme?

Okei, når jeg leste gjennom dette, må jeg innrømme at det hørtes rimelig naivt ut å tro at jeg skal finne «the one» på tinder. Men poenget er egentlig bare. What to do?

Jeg føler meg dømt nedenom og hjem annenhver dag, selvtilliten blir slengt i bakken og trødd på og folk stiller så frekke spørsmål at jeg blir helt satt ut.

Bruker du tinder kun for å promotere sosiale medie kanalene dine? 

Altså? Det var DU som spurte etter snappen MIN. Skjerpings.

For å si det sånn, det tok ikke lang tid før han ble sletta. Enn å spørre om noe sånt?

Ifølge han var det mange som gjorde det. Ja okei?! Så er det mange som gjør det. Men det er vel kanskje ikke det rette spørsmålet å prøve å gjøre et bra inntrykk på? Eller?

Og hva skjer med det noen skriver i profilen?

Ser etter noen som har ting på stell, jeg er hverken psykolog, lege eller NAV. 

Altså? Mulig jeg følte meg litt truffet akkurat der. Men seriøst? Hva skjedde med empati? Vel… Du kunne vært verdens kjekkeste, og jeg hadde aldri swipa høyre uansett om jeg ikke hadde behov for hverken psykolog, lege, NAV.

Også de som dømmer deg. De som er bedre enn deg.

Når du slutter å svare meg etter jeg forteller at jeg ikke har annen utdannelse enn personlig trener. Fordi det ikke er bra nok for deg?

Har du KUN PT utdannelse?

Det er helt innafor å ha litt goals når det kommer til den du skal date, men jeg blir litt satt ut likevel. Og LEI. Lei av å bli dømt. Ja, igjen føler jeg meg litt truffet fordi jeg vet hvor mye jeg tenker mye på slike ting.

Men jeg har faen meg  jobba rævva av meg for å klare meg i livet. Jeg trodde faktisk en periode at jeg ikke kom til å leve etter fylte 30 fordi jeg hadde det så DRITT. Jeg trodde aldri jeg skulle ha noen som helst utannelse.

Men her sitter jeg, sterk som faen, med en utdannelse jeg bare drømte om og en jobb jeg har skapt helt selv.  Det går kanskje opp og ned, men jeg gir meg faen ikke. Jeg er sterk på så mange måter som du som sitter der med din høye utdannelse bare kan drømme om (ja, der dømte jeg kanskje litt tilbake, men wtf.)

Mange spør meg hvordan jeg klarer å stå på beina etter alt jeg har vært igjennom, og jeg lurer faktisk litt på det selv til tider.

Jeg kunne fortsatt med mange flere «tinder-stories» av det litt drøyere slaget, men det er ikke det dette innlegget handler om.

Tinder er nok ikke stedet hvis man IKKE ønsker å bli dømt, så jeg tar litt selvkritikk på at jeg i det hele tatt har en profil der inne. Men really. What to do?

Men nå er jeg her. Single and ready to mingle, eller mest bare single, ready to not be single any more. Og kanskje mest.. Single but not ready to tinder any more….

Tenk litt på hva du sier til folk der ute. De fleste har en historie. De fleste er mer enn et bilde.

Ha en fin dag. Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg

1 kommentar

  1. Huff, føler så mez deg. Mange er desverre så ufyselige på datingsider. Jeg har prøvd flere før jeg traff min kjære….på en datingsider Den heter Twoo. Men til og med på den siden er det mange «duster».
    Ikke gi deg nydelige sterke Hilde Din hverdagshelt er garantert der ute ett sted ❤❤❤
    Styrkeklem fra Greta ☺

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *