En pause er ikke alltid så lett

I går var en fantastisk dag.

Ikke bare hadde jeg så vanvittig mye energi, men jeg hadde den beste følelsen i kroppen fra jeg sto opp til jeg gikk å la meg. Jeg hadde bestemt meg for å dra på senteret igjen. Det var en hel mnd siden sist, og ja, jeg gruet meg faktisk litt. Jeg syns det er vanskelig når jeg har hatt så lange opphold. Det er ikke bare bare for meg heller å komme meg avgårde. Men igjen, så gjør jeg det jeg bestemmer meg for.

Livet smiler om dagen, og mye av grunnen er fordi jeg har funnet tilbake energien. Jeg kan ikke si at jeg vet hundre prosent hvor den kommer fra, men jeg har mine anelser.

For bare noen uker siden tenkte jeg at jeg aldri kom til å være der jeg var mtp trening, igjen. Jeg tenkte at nå er løpet kjørt. Det var kult så lenge det varte, men nå sier jeg takk for meg treningsverden.

Eller, ok. Det var kanskje ikke helt sånn. Men jeg følte at jeg aldri i verden kom til å klare å komme igang igjen. Og ja, jeg vet der er flere som kjenner på den innimellom.

Jeg har vært der mange ganger tidligere. Men denne gangen, så varte det litt for lenge. Jeg orket ikke, jeg klarte ikke. Den sabla dørstokkmila var så alt for lang!

Men så forsto jeg nok engang at det bare var en fase. En periode hvor jeg måtte prioritere litt annerledes.

Jeg vet så innmari godt hvor hardt det er å starte opp når man har hatt en lengre pause. Det er mange som spør meg hvordan jeg klarer å holde meg igang, hvordan jeg alltid får til å være så motivert?! Vel. Sannheten er at jeg ikke alltid er motivert. Jeg prøver det jeg kan for å motivere andre, men det er ikke alltid jeg er like god på å motivere meg selv. Være motivert. Men det jeg er god på er å finne tilbake. Og ikke gi opp.

Når jeg skulle ta min førte løpetur for et par uker siden kjentes det langt i fra ut som løping. Mer som en slags slapp form for kappgang hvor kroppen lå 10 meter bak hodet. Men jeg orket ikke gi meg med det.

Jeg bestemte meg for å bruke dette fine været som motivasjon. Ta flere løpeturer i skogen, finne nye ruter og ikke fokusere så mye på tid men heller på å fullføre. Jeg valgte å trene styrke ute i hagen fremfor å dra på senteret, rett og slett fordi det er mye mer tilgjengelig og terskel blir lavere for å komme igang.

Dette endte med at jeg på 17 mai tok en løpetur som ga meg en helt ny motivasjon. Det at jeg i det hele tatt hadde energi til å løpe denne dagen var motivasjon i seg selv, men det at jeg ikke ga meg selv om kroppen var sliten var en annen motivasjon. Å se at jeg klarte å løpe hele runden uten å gi meg. Å høre meg selv heie på meg selv inni meg, ha troen meg selv. Fy sørn for en god følelse!

Det er tøft å starte, og noen ganger har vi nok ikke nok troa på oss selv.

Men nå syns jeg vi alle sammen skal klappe oss på skuldra å si, KJØR PÅ. Dette klarer du! Finn din indre styrke og gi gass! Endten det er løping, en styrkeøkt ute i hagen eller på senteret, en time du så gjerne ønsker å delta på, en bootcamp du vil teste ut eller en pt time. Hva som helst!

For vet du hva?! Den følelsen du sitter igjen med når du mestrer, Den er ubeskrivelig deilig!

Dagen i går var fantastisk. Fordi jeg endelig skjønte at jeg ikke kommer til å tape kampen mot meg selv, med mindre jeg gir opp.

Jeg kommer aldri til å gi opp.

Ha en nydelig kveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *