For første gang på veldig mange år

Hvorfor er det så vanskelig. Hvorfor skjer det samme med meg hvert år.

Hvorfor ser jeg ut over det vakre landskapet med tårefylte øyne nok engang. Burde ikke blå himmel, grønne trær, barnelatter og norske flagg gi meg gode følelser?

Burde jeg ikke være glad?

Eller hvorfor burde jeg noe noe som helst egentlig?

Hvorfor er det ikke greit å bare godta at akkurat nå, så føles det sånn?

Er det ikke greit å grue seg til noe? Vel. Hadde jeg enda forstått hvorfor.

17 mai er rett rundt hjørnet og jeg har kjent mye på den klumpen siden desember. Den klumpen som kommer når jeg gruer til noe.

Hele desember var som en stor sort sky. Jeg tenkte lenge på hvilken metafor jeg skulle bruke, og aner ikke hvorfor jeg sammenligner årets koseligste, røde, varme og gode måned med en stor sort sky. Det var det første som slo meg.  En sky… En sort en. Fordi sort ikke føles bra. Fordi desember ikke føltes bra. Jeg brukte alle dagene på å grue meg så utrolig mye til det jeg var redd for ville bli en stor skuffelse for barna mine. Det var helt forferdelig. Hodet mitt var styrt av tanker jeg ikke ante hvor kom fra, men de gjorde meg ikke noe godt. Ikke noe overhode. De gjorde skyen bare sortere.

Så står jeg her nå, 5 måneder senere. Snøen er borte, og trærne er i ferd med å bli grønne. Solen har tittet frem i flere dager allerede, og menneskene har begynt å samles i gatene igjen.

Vinduet mitt er stort og hvitt. Jeg står innenfra og titter ut. Jeg lukker øynene og får opp et bilde i hodet mitt. Jeg ser meg selv i en lang blå kjole. Hånd i hånd med mine to. Jenta mi har fått en lang flette med norske farger i sløyfen. Hun har festet en hvit blomst i håret. Kjolen hennes er også blå, og lang. Minstemann har endelig fått dressjakken han ønsket seg. Han er så fin, med skjorte, slips og voks i håret. Alle har hvert sitt flagg.

Jeg kjenner klumpen komme tilbake igjen. Når jeg tenker hyggelige ting. Når jeg tenker hvor fine vi tre er sammen og hvor glade barna er. Det gjør det vanskelig. Jeg vil ikke ha den der på en dag som dette. Jeg vil være glad! På EKTE.

Jeg har ikke svar, og det kommer til å ta tid før jeg finner dem, men selv om jeg enda ikke helt klarer å gi slipp på alle tårene, så har mye forandret seg.

Jeg har klart å endre mye. Og jeg har snudd opp ned på mange av tankene mine. Jeg har fått hjelp, og det har vært utrolig bra for meg.  Jeg har gått et skritt videre i prosessen for å komme frem til målet, meg.

For noen uker siden begynte jeg med coaching for å prøve noe helt nytt. etter X antall timer i terapi og hos psykolog har jeg mer eller mindre skjønt at det er på tide å gå en annen vei. Jeg er ikke hverken deprimert, bipolar eller fullstendig gal. Jeg er bare et menneske med følelser som har vært igjennom mye dritt. Jeg trenger hjelp til å stable tankene mine rett og få tilbake troen på meg selv. Og Jeg er evig takknemlig for at det finnes mennesker der ute som ser det, som kan hjelpe meg og som allerede har fått meg veldig langt.

Jeg kjenner på klumpen som kommer i halsen når jeg står der sammen med barna. Den er ikke stor og sort. Den er lys.. Nesten hvit. Den er tynn, mer som tåke. Men likevel ikke vanskelig å se gjennom.

Det har skjedd noe på denne veien.

Dette er ufattelig sterkt for meg å skrive, og jeg klarer ikke la være å begynne å grine når jeg tenker på det… Men.

For første gang på veldig mange år, gruer jeg meg ikke til 17 mai.

Tusen takk Peter for at du er så utrolig dyktig og for at du gir meg den hjelpen jeg trenger.

Og takk til deg som leste…

Klem Hilde ♥

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

3 kommentarer

  1. Så sterkt det var å lese Hilde ❤ Du er en sterk og flott mamma/dame som iallefall jeg beundrer ☺ Sender en god klem til deg ❤

  2. Veldig sterkt å lese. Det er vanskelig å stå i skyen. Den blir værende lengre enn man tror. Syns du er helt rå, kos deg masse på 17 mai med pynta barn og lang kjole ❤

    1. <3 Blir ikke kjole i år, men fine skal vi bli! Klem.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *