Han nektet å gå på scenen

Jeg viste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre i det han så på meg og sa, Mamma… Jeg er redd.

Jeg hadde lovet han at han skulle slippe å danse denne dagen. Men vi måtte dra å sjekke ut hvordan det så ut i den store salen.

Onsdag var det nemlig tid for sceneprøver for minstemann som skulle være med på sitt første show med norsk ballett institutt.

I januar hadde han sin første time på breakdance. Vi hadde snakket om det etter jeg så hvor flink han var til å danse, og ikke minst den rytmen han hadde i kroppen. Han ville prøve seg.

Han var liten… Mins i danseklassen. Og han hadde startet litt senere enn de andre. Han syns det var litt skummelt.

På vei til sceneprøvene på onsdag, viste det seg at han var i ferd med å bli syk. Han var varm og slapp på bussturen ned mot Lillestrøm. Den korte veien fra bussterminalen og bort til kulturhuset ble plutselig veldig lang og kald.

Vi gikk inn i den store salen, uten at jeg tenkte noe på hvordan han ville reagere når han så hvordan det var der inne.

Det var som det sa PANG, og mini ble plutselig enda mindre. Han ville sette seg på første benk og helst gjemme seg bak alle de andre stolene, men jeg fikk dradd han med meg litt lengre ned. Jeg følte meg som verdens verste mamma, men jeg viste også hvor viktig det var for han å være med på dette før den store dagen.

Jeg skjønte at han var i ferd med å bli syk, så jeg sa igjen at han skulle slippe å danse.

Vi snakket med danselæreren og ble enige om at han skulle bli med frem og sitte på scenen for å se på.

Han nektet. Han ville altså IKKE nær den scenen.

Jeg prøvde å snakke med han, og fortalte at jeg kunne bli med helt ned og sitte fremst. Han gråt og gråt… Det var tungt å se. Men vi snakket litt litt medVictor (læreren) og etter vi tørket noen tårer ble vi enige om at det var greit.

De gikk sammen opp på scenen.

Det var da jeg så leppene hans si det . Mamma, jeg er redd.

Herregud, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kjente følelsen hans og ble litt redd selv. Men når jeg så han sette seg ned bak sceneteppet for å se på de andre, roet pulsen seg noen hakk.

Han må jo bare prøve. Pusher jeg han for hardt nå? Burde vi egentlig ikke dratt hit i dag i det hele tatt? 

Litt etter litt prøvde han seg på å gjøre sine trinn bak sceneteppet sammen med Victor. Han følte seg mer og mer trygg, og endte sceneprøven med å gå gjennom nesten hele rutinen scenen.

Jeg gikk fra å være superskeptisk og livredd for å være en idiot av en mamma til å bli rørt over hele situasjonen og danselæreren. Hans måte å inkludere alle og ikke minst få mini til å føle seg trygg på var virkelig imponerende.  Jeg er så glad for at det finnes slike mennesker!

Og ja.. Før de ble ferdige, så satt jeg med tårer i øyekroken.

Mini ble heldigvis fort frisk etter et par dager hvile, og var veldig klar for showet i dag.

Det var en mamma med hjertet rimelig høyt oppe i halsen som satt spent i salen på tredje rad og ventet på den minste gutten som skulle entre scenen i rød hettegenser, sort bukse, nye hvite sneakers og caps.

Jeg var så nervøs at jeg skalv.

Hva om han faktisk ikke kommer på den scenen i det hele tatt? Kanskje det er bedre enn at han bryter ut i gråt midt på scenen foran flere hundre mennesker? Kommer han til å gjennomføre?

Herregud. Skulle tro det var snakk om noe helt annet enn et danseshow for barn med tanke på hvor nervøs jeg var.

Men der kom han altså inn. Så selvsikker og kul som aldri før. Og jeg begynner å skjelve enda mer.

Ikke av nervøsitet… Men av stolthet!

Enn å gå fra å være så redd til å bli så tøff!! Herregud. Hjertet mitt øser over av stolthet etter å ha sett han prestere så stort i dag.

Hadde dere bare vist hvordan han var for 2,5 år siden når han flyttet ned hit… Det er så utrolig stor kontrast!

Takk til Norsk ballettinstitutt for flott show, og tusen takk til deg Victor for at du er en fantastisk danselærer og et så bra menneske! Mini digger deg!

Må tilføye at når han kom opp til meg etter han var ferdig, sa han at han ville danse på scenen en million ganger til! SÅ ja.. Han fortsetter med dansen!

Takk for at du leste..

Hilsen verdens stolteste mamma for øyeblikket ♥

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


1 kommentar

  1. Ååååååååå, så fantastisk ❤❤ Du har all grunn til å være stolt av mini OG av deg selv for at du er en så fantastisk god mor ❤
    Jeg er rørt til tårer ❤
    Goklemmer til deg og fine ungene dine ❤❤❤

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *