Når tre blir til to

Denne uken har jeg gjort noe veldig vanskelig. Jeg har sagt noe høyt for første gang etter et langt år med tanker og surring i hodet.

Jeg har nesten ikke vært inne på bloggen den siste tiden heller. Ikke fordi dette er SÅ tungt, men fordi jeg er så sliten om dagen. Jeg tror slike avgjørelser tærer mer på meg enn jeg klarer å forstå.

Det er veldig vanskelig, og jeg gjør det ene og alene fordi jeg tror det er det beste for henne. Mange har sine meninger, men jeg vet hva hun trenger og står derfor 100% for valget vi har tatt sammen nå etter et helt år med tanker og samtaler.

Nå skal hun altså flytte nordover til pappa.

Fine jenta mi som har blitt så stor. Snart tenåring og skal begynne på ungdomsskolen.

Jeg sier som Åge Aleksandersen sier i sangen sin

Flyg avsted, jeg er her, men i hjertet er jeg med. 

Flyg avsted, ut i ville vakre verden… 

Jeg har alltid vist at vingene ville bære deg, bort fra meg… og at jeg måtte stå igjen. Har jeg lært deg noe godt? Var jeg ærlig, stort og smått? Og kan jeg si jeg gjorde mitt beste, lille venn…

Flyg avsted.

Begynner å grine når jeg hører den sangen altså. For nå er det virkelig. Nå skal hun snart dra. Og ja.. det er selvfølgelig trist og gjør litt vondt. Men jeg er veldig sikker på at det er dette hun trenger.

I ukas Overlivet snakker jeg om dette for første gang. Jeg håper du vil gå inn å høre den. Det er så mye jeg kan si, men så lite jeg klarer å skrive akkurat nå. Episoden finner du ute på Spotify eller i din podcast app på telefonen.

Klikk her for å komme direkte til episoden

Håper dere får en nydelig lørdagskveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


1 kommentar

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *