Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var

Jeg hadde preppa baggen i god tid. Skoene var klare, drikkeflaske funnet frem og jeg hadde kledd på meg noen gamle treningsklær jeg hadde liggende i skapet.

Dette skulle bli den første dagen av resten av mitt liv. 

Jeg følte meg skikkelig ufresh. Jeg følte meg feit, og hadde overhode ikke lyst å dra.

Men jeg hadde bestemt meg. Jeg måtte gjøre noe for å unngå å tenke på diagnosen jeg hadde fått. Jeg ville ikke være deprimert. Jeg ville ikke høre noen si det en gang til. Jeg ville slippe å tenke.

Jeg dro på senteret. 3t i Trondheim var mitt senter den gangen. Jeg hadde min første økt på veldig veldig lenge. Vi var på 3t leangen. Jeg og ei venninne.

Det var hun som dro meg med.

Jeg tror ikke hun vet hvor mye den dagen betyr for meg. Den dagen jeg bestemte meg.

Jeg skulle endre livet mitt. 

I starten var jeg redd…

Jeg trodde alle så på meg, og bemerket alle mine feil. Både hvordan jeg trente og hvordan jeg så ut. Jeg hadde valker her og der, som vistes ti ganger bedre når jeg løftet.

Jeg syns det var helt for jævlig.

Det var flere ganger jeg satt i bilen utenfor senteret og vurderte å bare bli der. Jeg så alle de andre bilene som sto parkert utenfor. Det var så vanvittig mye folk. Folk som kunne dømme meg. Folk som kunne se på meg og tenke hundrevis av tanker om hvordan jeg så ut, hvordan jeg prøvde å overleve fem minutter på mølla mens svetten rant. Folk som snakket om meg.

Jeg satt der med skoene og treningsklærne som ikke hadde gjort annet enn å ligge innerst i kleskapet alt for lenge. Gammelt og stygt.

Men jeg ga meg ikke. Og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at de andre som var på senteret brydde seg om seg selv og sin trening. Det var ingen som så på meg og lo. Ingen som bemerket mine feil. Ingen som syns skoene mine var stygge eller hvisket bak ryggen min.

Jeg fant min greie. Jeg ga meg aldri. Det var ikke et alternativ.

Det første halve året var ekstremt. Men etter det, lærte jeg meg å leve med en livsstil hvor balanse har blitt mer og mer viktig for hvert år som har gått. I dag, 5 år senere er jeg den sunneste versjonen av meg selv jeg noen gang har vært.

Jeg bryr meg ikke om sixpack eller det å løfte tyngst. Mitt mål er å holde kroppen frisk, være sunn på en GOD måte med en fin balanse i hverdagen. Målet er å være bra for MEG og de rundt meg. Ikke å bli superfit med minst mulig fettprosent.

Jeg har aldri hatt det bedre med meg selv, og er vanvittig fornøyd med de valgene jeg har tatt! 

Ønsker du å se hva jeg kan gjøre for å hjelpe deg og komme dit du vil? Høre litt mer om hvordan det var for meg å komme igang med treningen. Da kan du se DENNE videoen jeg gjorde live på facebook i dag.

Send meg en mail på bedremegpt@gmail.com hvis du ønsker mer info.

Takk for at du leste. Del gjerne ♥

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *