Takk SAS

Jeg sto på Gardermoen. Alene sammen med tusenvis av andre mennesker. Ungene gikk hånd i hånd inn døren og videre til flyet som skulle ta dem til Trondheim.

Det tok ca 5 minutter før jeg innså at jeg sto igjen på utsiden med jakken til mini i hånden. Kjente jeg fikk litt indre panikk, men skjønte jo at det kom til å ordne seg. Det var jo fortsatt mange som skulle boarde og jeg hadde god tid til å få levert den.

Jeg gikk bort til mannen i skranken og fortalte at jeg hadde glemt å sende med han jakken. Han lo litt, og sa at han skjønte det. Ikke vet jeg helt hvordan han kunne skjønne det, men jeg lo litt sammen med han likevel. Han åpnet døren for meg, og sa versågod!

Hæ? Skal jeg gå inn i flyet med den? Ja, versågod. Gutten må vel ha med seg jakken på vinterferie?

Jeg ble stående å måpe litt. Det har nemlig aldri skjedd at jeg har fått gå inn i flyet når ungene skal reise. Men fint var det! At mini fikk jakken sin.

Det var etter denne episoden jeg begynte å tenke litt.

I 7 år har jeg hatt barn som «reiser alene»

Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har valgt et annet flyselskap en SAS.

Grunnen?

Fordi jeg føler meg trygg. Jeg som mamma, står igjen på bakken etter å ha sendt barna mine helt ned i 5 års alderen inn på et fly sammen med mange ukjente mennesker. De forlater trygg grunn for å være helt alene uten kjente fjes.

Jeg har fått hørt det så mange ganger.

«herregud så tøffe barna dine er» Som tør å reise alene!

Ja, de er tøffe. De har gjort det mange ganger, og de vet at de er trygge. De vet at det går bra.

Jenta mi er nå 12 år, og reiser ikke lenger «alene» Hun har blitt ungdom og får ikke assistanse på fly eller ved mellomlanding. Selvfølgelig får hun hjelp hvis hun spør. Men jeg er imponert over alt hun vil klare selv, og hvordan hun mestrer det.

I dette innlegget vil jeg takke SAS. Alle de som jobber både på bakken og i lufta.

Takk for at dere gjør det enklere for meg å la barna besøke familien. Takk for at dere ikke bare får meg til å føle meg trygg, men for at dere alltid smiler til barna mine og tar de godt i mot. Takk til deg som kommer med dårlige vitser og ler sammen med mine to, så de syns det er litt morsommere og forlate mammaen når de egentlig syns det er litt tøft. Takk til deg som står å venter fordi noen vil gi meg 10 ekstra klemmer før de drar. Takk til deg som er tålmodig.

Takk til deg som setter jord og himmel i bevegelse for at søster og bror skal få sitte sammen når de egentlig har fått plasser på helt forskjellig sted. Takk til deg som fører samtaler og smiler.

Du vet det kanskje ikke, men det lille ekstra du yter når du er på jobb, det gjør hverdagen for oss enda enklere. Barna mine reiser alene med fly mange ganger i året, og uten ditt smil hadde det ikke føltes like trygt.

Tusen takk!

Klem Hilde

Følg meg gjerne i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


1 kommentar

  1. ❤️

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *