Derfor snakker jeg ikke om pappa…

Veldig mange spør meg om familien min.

Det er jo ofte sånn i en familie at man har mer enn bare en forelder.

Tidligere har jeg skrevet om mamma, og om alle årene med alkoholmisbruk. Jeg har skrevet om hvor vondt det har vært å stått alene i det, og det var for meg å måtte ta vare på henne.

Jeg har også skrevet om pappa, men det begynner å bli en stund siden nå, så jeg kan jo skjønne hvorfor mange av dere lurer og undrer dere på hvor han var midt i alt dette?

Mamma og Pappa var skilt. Pappa bodde i en annen by, og jeg bodde hos mamma. Jeg var nok redd for å fortelle noen hvor ille det var, hvor alene jeg var sammen med mamma, hvor jævlig jeg hadde det og hvorfor jeg helst ville ha et eget sted å bo. Jeg turte ikke engang å si det til pappa. Jeg var redd for at han skulle ta meg bort fra henne. Hun kunne jo ikke være alene. Noen måtte jo sørge for at hun ikke skadet seg, eller andre rundt seg. Han viste at hun drakk litt, men ikke at det på noen måte gikk ille ut over meg.

Uansett, så ville jeg ikke bo hos han. Jeg følte at jeg måtte passe på mamma, hjemme i Mosjøen.

Jeg har egentlig sluttet å prate om han. Av helt andre grunner…

Som mange vet har jeg ikke kontakt med noen i familien over meg. Årsakene er forskjellige. Grunnen til at jeg ikke snakker så mye om han, er fordi jeg ikke vet hvordan. Jeg syns det er ufattelig vanskelig. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal ta tak i det. Han eksisterer ikke mer for meg. Og selv om jeg selvfølgelig skulle ønske jeg hadde pappaen min, så er det vanskelig for meg å noen gang kunne la han være endel av familien.

I 2011, dagen etter mini hadde blitt døpt fikk jeg en telefon.

Denne telefonen skulle vise seg og endre mitt syn på pappaen min for alltid.

Det er utrolig vanskelig for meg å sette ord på dette, derfor kommer det ikke store setningene fra meg. Men jeg fikk på det tidspunktet vite at han var arrestert. At han satt i varetekt.

Han som hadde vært min rådgiver, gode hjelper, Pappaen min. Han som begynte å gråte når jeg fortalte han at han skulle bli bestefar. Han…

Han hadde gjort noe jeg aldri kan tilgi.

Noe jeg aldri kan glemme. Selv om jeg later som han ikke eksisterer, kan jeg aldri slutte å tenke på det.

Nesten to år etter den dagen jeg fikk telefonen ble han dømt til 3 års fengsel for overgrep mot barn og besittelse og distribusjon av overgrepsbilder. Og ja.. Det er en stund siden nå. Men det er fortsatt like forbanna vanskelig.

Jeg vil huske de gode minnene jeg har med pappaen min, og stoppe der. Jeg er alene , men jeg klarer meg.

Takk for at du leste♥

Klem Hilde

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


9 kommentarer

  1. Du har båret mye på dine skuldre,Hilde.
    Etter alt du har vært gjennom viser du deg som ei sterk dame og fantastisk mamma! All ære til deg som har bygget opp livet til deg og ungene dine så godt som du har gjort. God klem fra nord<3

    1. Tusen tusen takk Karina! <3

  2. Hei Hilde. Dette var skikkelig sterkt å lese. Så vondt å høre om dette, men helt sykt hvordan du har klart deg til nå. Virkelig. Du står på som bare du klarer. Barna dine er heldige som har deg. Håper kun det gode kommer deg hende.

    1. SÅ godt å lese det du skriver her. Tusen takk!

  3. Pokker du er sterk.. du har bevist at man når langt her i livet selv når man har opplevd vonde ting i barndommen.. barna dine er så heldige som har en mamma som deg.. du er et forbilde for oss alle.. du viser oss at ting går bra.. Hilde du er sterk og god.. klem fra meg❤

    1. Åååå <3 Ingenting betyr mer enn å kunne være et godt forbilde for barna mine. Tusen takk for den fine kommentaren Anne-Lise <3

  4. Kjære vene Fy søren, for en sterk og flott dame du er!! Og vet du….den mammaen du er for barna dine er den beste mammaen de kunne fått, uansett hvor lite du føler du strekker til!!
    Jeg heier på deg!!

    1. Annette! <3 Tusen takk for heiarop! Det trengs innimellom 🙂 Ha en nydelig dag!

  5. Takk for at du deler din historie, jeg har selv noen vanskelige opplevelser og når jeg leser at flere har det blir jeg litt sint, men samtidig får jeg styrke til å gå videreSå nok en gang TAKK❤

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *