Gir jeg dem for lite?

Skolen er over og mini hopper glad og lystig bortover veien.

Han har ikke vondt i beina i dag, og syns det er helt ok å gå hjem. Han har fått ny jakke ♥

Mamma, jeg er så glad i den nye jakken min. Den er så varm og deilig. Hetta mi er så myk at jeg bare vil kose med den hele veien hjem. Tusen takk mamma for at du kjøpte denne jakken til meg! 

Jøss tenker jeg… Enn å være så vanvittig takknemlig for en jakke? Og hva skjedde med å være så glad når snøen blåser loddrett og pisker i fjeset?

Jeg fortsetter å tenke at jeg må ha gjort noe rett med denne gutten, men samtidig tenker jeg nok en gang i de baner at jeg kanskje gir dem for lite… Jeg rister på hodet og børster bort den idiotiske tankegangen.

Jeg ser på han og sier.

Det er så fint å kunne gi deg noe gutten min. Jeg er så utrolig glad i deg, og jeg blir så varm i hjertet mitt når du blir så glad for tingene du får. 

Han ser på meg, og stopper før han hopper opp og gir meg verdens beste klem i verdens beste jakke.

Jeg er veldig glad i deg mamma. DU er best. 

Vi går til og fra skolen hver dag, uansett vind og vær. Vi tar bussen hit og dit, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har måttet løpe ut døra i siste sekund for å rekke den.

Det er stress av og til. Og ja, det er kaldt når vinden blåser snøen loddrett. Derfor syns jeg stunder som dette er ekstra viktig å ta vare på. De dagene vi stopper opp midt i den kalde vinden bare for å si at vi er glad i hverandre og gi en klem.

Ta vare på hverandre ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *