Hvordan kunne jeg komme over denne frykten?

På mandag bestemte jeg meg for å ta fri. Fri til å tenke gjennom hva jeg egentlig vil, og hvor mye energi jeg skal bruke på ting og personer som setter en demper på alt det gode livet har å by på.

Bare det at jeg satte disse tankene i sving gjorde noe med meg, og allerede på tirsdag gjorde jeg en stor endring.

Før var jeg alltid redd. Jeg turte ikke gjøre slike ting alene. Jeg turte ikke bestemme meg for ting jeg viste jeg ville slite med å gjennomføre. Det dro meg bare enda mer ned.

Men… Det var før.

For noen år siden tok jeg noen viktige valg for meg selv. En av dem var at jeg bestemte meg.

Jeg bestemte meg for å gjøre mer av de tingene jeg var redd for. Stå opp for meg selv og ikke la meg eller andre tro at jeg var dårligere enn det jeg faktisk var.

Og selv om det til tider har vært veldig vanskelig og jeg i perioder har følt at jeg kanskje har falt litt ut, så vet jeg at jeg alltid kommer tilbake. Jeg vet at jeg er sterk nok til å reise meg og stå i de tingene som er litt vanskelig. Jeg vet også at jeg fortsatt tør å utfordre meg i ting jeg syns er vanskelig.

Etter jeg sluttet i jobben min som PT på avancia i april, har hele senteret gitt meg en dårlig følelse, så jeg bestemte meg for å trene hjemme.

Jeg vet at det å trene hjemme kan gi fantastiske resultater, og jeg har hatt det fint med den type trening i en god periode. Men nå som livet mitt har tatt en vending, og jobben min skjer hjemmenfra har jeg lenge kjent på behovet for å få gode rutiner på det å komme seg ut av huset også. Jeg har kjent på det å ha et sted å dra til. Enten det er en jobb eller noe annet. Noe jeg kan bruke tid på, noe jeg kan mestre.

Så da bestemte jeg meg for å gå litt ut av komfortsonen igjen. Gjøre en av de tingene jeg aldri i verden ville ha gjort for noen år siden.

Jeg tok bussen ned til Lillestrøm for å melde meg inn på et flunke nytt senter. Helt alene, og litt forvirret etter 5 under rundt senteret siden jeg ikke fant inngangen vurderte jeg å dra hjem igjen. Jeg snudde faktisk, og gikk 100 meter før jeg stoppet opp og tok meg i ørene. Dette finner du ut av! Gå tilbake.

So I did.

Etter litt kløning rundt, kom jeg meg inn døra og opp trappa. Jeg gikk over den dørstokken som for noen år siden var min verste fiende.

Det høres sikkert rart ut for mange av dere, men jeg har ikke vært særlig god på nye steder. Jeg syntes det var vanskelig å ikke vite hvor jeg skulle. Det var vanskelig å møte opp på steder jeg aldri før hadde vært på. Hvorfor? Fordi jeg var redd for å gjøre feil, ikke finne fram, komme for seint eller møte folk som så ned på meg.

Jeg var redd for å være liten.

Men. Hva kunne jeg gjøre? Hvordan kunne jeg komme over denne frykten?

Face den. Igjen og igjen.

Jeg gjør de tingene jeg er redd for. For å bevise for meg selv gang på gang at jeg er sterkere.

Så nå skal jeg igjen, få gode rutiner. Komme meg ut hver dag. Trene, leve livet og nyte alt det gode som skjer rundt meg.

Jeg er klar for ny uke!!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *