Kan du ikke bare la oss være i fred?

De ordene. Den løgnen. Igjen og igjen kommer de. Og du gir deg ikke. Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, og nå… År etter år. Du vil ikke gi slipp.

Jeg kan forstå at du syns det er tungt å lese. Jeg kan forstå at du syns det er vanskelig. Men igjen og igjen gjør du de samme feilene. Du setter deg i feil rolle.

For du har jo aldri gjort noe galt. Du har jo aldri vært slem mot meg. Du har aldri gjort meg noe vondt.

Aldri har du sunket så lavt ned i din egen seng med vinen at du ikke har klart å reist deg skikkelig på flere uker. Aldri har jeg vært usikker på hva jeg kom hjem til og om jeg i det hele tatt fikk lov til å komme inn. Aldri før har du gjemt alkohol i nattbordskuffen og nesten tent på huset når du har glemt kasserollene på plata.

Det året vi ikke feiret jul… Det året vi ikke hadde juletre. Det året jeg heller ville ligge ute i snøen alene enn å komme inn.

Alt det er jo bare løgn.

Ifølge deg.

Alle minnene, alle følelsene, alle tankene…Alle gangene jeg satt alene og gråt, fordi jeg ikke hadde noen. Fordi du var borte, i din egen lille verden av alkohol, sigaretter og piller.  Alt er bare oppspinn.

Enn om du bare hadde hørt på meg. Enn om du bare kunne tatt imot hjelpen min istedenfor å sende meg bort. Enn om du kunne la meg fortelle deg hvordan jeg hadde det i alt som skjedde. Enn om DU kunne la være å lyve for meg, og faktisk ta til deg ting jeg sa, istedenfor å bli sint.

Jeg ville bare at vi skulle ha det fint sammen. Og at du skulle bli frisk. Jeg ville ikke gjøre deg vondt….

Men du ga faen. Du ville noe annet.

Og enda klarer du ikke å se. At alt jeg forteller er ting som har skjedd. Realitet. Sannhet. Ting jeg nå endelig snakker om, for å faktisk klare å leve videre. For å klare å komme meg bort fra løgnene om at det livet vi hadde sammen var normalt. At det var greit å ha det sånn.

Jeg ber deg nok engang om å være så snill å la meg og barna være i fred. Vi har det så fint nå. Vi klarer oss.

Ikke ta kontakt med alle jeg bryr meg om. Ikke ork å spre dritt og prøve å få folk til å tro at ting jeg skriver er løgn. De hører ikke på deg.

Og nei, det nytter ikke å sende en melding så lenge etter og late som ingenting. NEI. Du får ikke dra på shopping med jenta mi, selv om hun er på ferie i nærheten av deg. Nei, du får ikke være endel av livet vårt lengre. Du har ødelagt nok, og nå er det for seint.

Kjære Mamma. Vær så snill.

Jeg tror vi vet begge to hva som egentlig er løgn…

Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram


8 kommentarer

  1. Du er sterk, Hilde. Er så glad for at du begynte å blogge og tørr å dele. Vit at du hjelper mange med nettopp det. Håper du er stolt av deg selv, det burde du være 🙂

    1. Jeg tror og håper at jeg kan hjelpe mange ved å dele litt av det som skjer og har skjedd rundt historien min 😉

  2. Sterke fantastiske Hilde <3 Jeg føler så inderlig med deg i kampen om å få være i fred fra din mor, og tro meg, jeg forstår deg <3
    Sender deg og de skjønne barna dine noen gode styrkeklemmer <3

    1. Takk for klemmer Greta <3

  3. Kjærlighet og varme klemmer sendes til dere<3

    1. Tusen takk for det <3

    1. <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *