Når er det greit å si stopp?

Det er så digg når du endelig kommer opp fra gropa, når tankene er på plass og du er klar for å erobre verden!

Da mener jeg selvfølgelig de to uendelige månedene med skader, dårlig motivasjon og ferie. De månedene hvor du ikke har klart å gi alt, fordi andre ting måtte trå foran.

Jeg var så klar! Sååååå klar for å kjøre på etter påske.

Jeg hadde til og med valgt meg en dag.

Lørdag.

Og ja, jeg startet denne dagen med det jeg klarte å gjennomføre.

Men nå.. Igjen. Er det altså stopp. Nå sitter jeg her med skjegget i postkassa og får ikke lov å trene overkroppen.

1 treingsøkt fikk jeg til. En stakkars ussel halvhjerta treningsøkt på bein og kjerne.

Men det var etter jeg ødela meg.

I en LANG uke gikk jeg å trodde jeg hadde nådd det høyeste punktet av stølhet armene og skuldrene mine kunne tåle. Jeg kan nemlig med hånden på hjertet si at jeg ALDRI før har vært så støl i overkroppen.

Men nå skjedde det altså. Etter økta med kjendis-PT fra USA.

Er det hans feil?

Njæææ… Det ville kanskje føles naturlig og skylde på pt’n som står å skriker at å gi seg ikke er en mulighet, og hvis han ser du jukser så må du starte på nytt. Altså, du tør jo ikke annet enn å fullføre.

Og når hele PT stabben er ferdig og sitter å heier på deg, så kan du ikke akkurat gi deg? Eller?

Jeg tenker sånn. Jeg gir meg FAEN ikke før jeg er ferdig. Klarer de andre det, så skal pokker meg jeg og fullføre.

Men nei. Det er jo ikke Mr. Superduper-hollywood-kjendis-pt sin feil at jeg er helt ødelagt. Han kjenner jo ikke meg og mine grenser. Han har jo aldri møtt meg før. Han vet jo ikke at jeg aldri har tatt tricep-pushups. Ikke vet han at jeg nettop har kommet meg etter en skadet skulder heller.

Dette burde jeg nok gitt beskjed om. Jeg burde ha svelget stoltheten og bare sagt det rett ut som det var. Jeg burde stoppet når jeg kjente kroppen ikke taklet mer

Det var jo sinnsykt tungt, og jeg klarte såvidt den siste reppen. SÅVIDT. Men jeg kjente jo at hele kroppen var ødelagt.

Og nå.. akkurat en uke etterpå, måtte jeg ty til behandling igjen. Jeg måtte ta en rolig kveld samtidig som overkroppen skal være i bevegelse. LETT! Ehh.. NEI!

Men det er harde fakta.

Av og til pusher jeg grensene litt for hardt. Nå er det nok! Nå blir det høyreps og mye mobilitetstrening frem mot sommeren folkens!

Og et lite råd til deg.

Lær deg å kjenn kroppen din. Endten du trener alene eller med PT. Test grenser, push deg selv, men ikke gå for langt. Ikke løft tyngre enn du klarer. Ikke ødelegg det du har begynt på! Og viktigst av alt. Hold deg til den gode teknikken!

Takk for at du leste.

Klem Hilde ♥

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *