Jeg skulle ønske vi hadde et juletre

Snøen knirker under skoene i det jeg hopper ned fra trappen.

Jeg har levert gaven hos bestevenninna mi, og er på tur hjem igjen.

Det er lille julaften. Klokken er 22, og det er stille i gatene. Snøen glitrer i takt med alle lysene som skaper magi i gaten.

Jeg går forbi hus etter hus og lurer øynene mine forsiktig inn vinduene. Jeg ser stjerner og adventstaker. Julenisser og hjerter.

Det skjærer i hjertet mitt….

Jeg ser trær med lys og pynt i fine farger. Noen har glitter, noen har flagg. Noen har også en stjerne høyt i toppen. Det er så vakkert.

Jeg ser glede. Familier… Foreldre, besteforeldre og barn.

Jeg kjenner klumpen i halsen.

Det er jul. 

one-eyed-teddy

Jeg tenker tilbake på når jeg var barn. De fine tidene… Julen. Å kunne våkne opp til julestrømpe og disney… Lukten av klementiner og nyvasket julehus. Pinnekjøttet som alltid var det beste vi noen gang hadde smakt. Riskremen jeg var alt for utolmodig til å spise opp…

Familien…

Hvorfor måtte det forsvinne? 

Jeg fortsetter bortover gaten, og nærmer meg enderekkehuset… Snøen har lagt seg tett i tett utenfor, og det er umulig å komme seg inn.

Jeg finner frem en spade, og lager en fin åpen vei mot døren, før jeg tar frem nøkkelen og vrir om.

Jeg vet hva som venter meg, men er aldri godt nok forberedt. Kan det ha skjedd noe mens jeg var borte? Er det muligheter for at det kanskje går bedre nå?

En lystig hund kommer mot meg og hopper opp. Jeg tar henne med meg ut, og sørger for at hun får frisk luft og en liten tur.

Vi går inn sammen igjen, etter å ha lekt litt i snøen…

I gangen henger jakker over hverandre og sko ligger slengt. Det står en stor nisse på gulvet uten mål å mening. Jeg tenker… Hun prøvde i allefall. Hun vet at det er jul.

SÅ hvorfor ikke prøve enda litt hardere???

Jeg går videre inn. Det er mørkt, og ingen tegn til liv. Jeg er alene.

Det ligger en nisse på bordet… I godt selskap av et overfylt askebeger. Skitne fat fylt med halvtygde drops og tyggiser. Halvfulle glass med vann, og vinglass med kun dråper igjen i.

Klær, mat, rot… overalt.

Jeg ser ut vinduet… Det snør. Julen har kommet.

UTE.

Her inne er realiteten en annen.

Vi har ikke juletre i år…

Vi har ikke lys og pynt i fine farger. Vi har ingen stjerne i toppen eller juletrefot i bunn.

Hos oss er julen avlyst i år…. Fordi mamma bestemte seg for å drikke.

Jeg går mot vinduet og titter ut. Julen utenfor er så vakker. Å se at andre mennesker har det fint får meg til å smile.

Men så blir jeg lei meg igjen, å skulle ønske Mamma ikke var full. Jeg skulle ønske vi hadde et juletre.

IMG_0918

Ikke mange av mine viste at det var sånn, fordi jeg ikke turte å si noe… Det var flaut… Jeg følte meg annerledes.

I dag er jeg «heldig» og har en helt annen virkelighet enn før.

Jeg kan derfor se tilbake på denne tiden, og si at den har gjort meg sterk…

Har du en LITEN anelse om at noen ikke kommer til å få en fin jul?

GJØR NOE! Hjelp dem. Det er ikke alle som tør å si ifra… Jeg gjorde ikke det.

Følg meg gjerne på

facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *