Dette må være tidenes tillitserklæring og stolte øyeblikk!

Annenhver tirsdag er dagen for store oppgjør. Dagen for å jobbe med meg selv.

Det virker som karma jobber med meg om dagen. Som om den bare vil at jeg skal nå målene mine, og at ting skal gå rett vei! Jeg får stadig gode nyheter, slik som i dag. Spennende prosjekter og flotte ting jeg kan være endel av!

Kanskje er det ikke karma…?

Jeg vet ikke helt om jeg tror på slike ting. Kanskje er det rett og slett bare at jeg får lønn for strevet? At jeg har blitt så flink til det jeg gjør at jeg endelig oppnår det jeg drømmer om?


Jeg startet dagen i dag alene på cafe.

I 1 hel time satt jeg der med kaffekoppen i den ene hånden, og muskelanatomi på ipaden i den andre.

Alene… For første gang!

IMG_5200

Ja, faktisk. Aldri før har jeg turt å sette meg ned alene på en cafe, uten noen å snakke med.

Noen kan jo se dumt på meg å tenke sitt. Hva i alle dager gjør hun her alene? Har hun ingen venner?

Nei vet dere hva! Sånn tenkte jeg før. Ikke nå lengre! Jeg må faktisk le litt av meg selv og tankene jeg hadde.. Jeg ler, fordi jeg har vunnet over dem. Fordi jeg vet og har alltid vist at de er latterlige.

Men selv om de var latterlige før også, var de dønn seriøse. Det var det jeg tenkte. Jeg kunne ikke sette meg ned et sted alene. Det ble for dumt.

Men dere! FOR en befrielse. for en nydelig start på dagen. Der satt jeg.. Alene. Hørte på musikken som fylte rommet, mens jeg så ut på trikkene og bussene som kjørte forbi. Jeg kjente ingen og ingen kjente meg.

DEILIG.

Når timen var gått, gikk jeg bort til Blåkors hvor kompasset ligger.

Kompasset er et senter for barn av rusmisbrukere hvor jeg har gått i terapi nå i snart 3 år. Jeg startet i Trondheim, og fortsatte i Oslo etter jeg flyttet sørover.

kompasset

Vi hadde en fin time. Den beste på lenge. Jeg forstår så mye mer om meg selv nå. Bare det at jeg får til å sette meg ned på en cafe ALENE, er veldig stort. Det at jeg har kuttet ut mange av alle de negative tankene som tidligere gjorde livet mitt veldig vanskelig. For en utrolig befrielse!

Terapauten min har alltid skrytt av at jeg er resurssterk. Noe jeg har tatt til meg. Ikke bare får hun meg til å forstå, men hun løfter meg opp, og motiverer meg til å fortsette å stå oppreist.

På slutten av timen i dag ville hun stille meg et spørsmål.

Hun sa hun var redd for å stille det, fordi hun viste at jeg hadde veldig mye om dagen…

Men spørsmålet kom, og for meg var dette tidenes tillitserklæring og stolte øyeblikk med tanke på hvor mye jeg har jobbet med meg selv og min livssituasjon de siste årene.

Hun ville ha meg med på en konferanse i Arendal i august. En konferanse hvor jeg skal tale foran mange mennesker!

Det kommer til å være media der sier hun. Syns du det er greit?

Jeg trengte ikke engang tenke på det. Jeg sa ja med en gang!

For meg har dette vært en drøm. Og kunne skrive, fortelle, tale min sak. Gi min historie til folket, for å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Jeg vil gjøre det jeg kan for å nå ut til flest mulig og nå er jeg vanvittig stolt over å ha fått denne muligheten!

Jeg venter fortsatt på mer info om konferransen, men jeg vet allerede at det er mange kjente organisasjoner som kommer. Bl.a Barneombudet.

Dette blir utrolig spennende! Og jeg gleder meg virkelig.

Det store spørsmålet er bare…

Hvordan i alle dager skal jeg klare å holde meg til bare 10-15 minutter?

Takk for at du leste…

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *