Det er ikke noe gøy å være flink pike

Kroppen prøver det beste den kan, mens dagene flyr avgårde. Nå er det snart 1 mnd siden jeg var på klinikk optimal og fikk sjekket ryggen.

Jeg fikk lagt opp program jeg skulle følge noen uker frem i tid. Jeg er en person som MÅ ha variasjon i treningen for å klare å gjennomføre. Så det å skulle gjøre kun det samme programmet i en periode kjente jeg kunne bli vanskelig. Jeg stablet sammen alle tankene og skjønte at her var det bare å stålsette seg, finne motet og kjøre på!

Hver eneste gang på trening har jeg fulgt alle øvelsene til pungt og prikke selv om kroppen nærmest dro seg selv mot knebøy racken.

Aldri før har jeg lengtet sånn etter å ta markløft, pullups,brystpress eller knebøy.

Jeg kjenner nå, at det begynner å tære på psyken å bare kjøre disse «enkle» øvelsene hver gang.

Til min store fortvilelse er det heller ingen bedring i ryggen desverre. Jeg har ingen smerter når jeg trener de øvelsene jeg gjør, men så fort jeg får en svai, begynner korsryggen og rope etter hjelp.

reebok3

Det er ikke noe gøy å være flink pike.

Men jeg MÅ. Jeg må klare å mote meg opp til å fortsette dette løpet frem til jeg blir bra nok. Jeg vet jo at jeg får løfte tidsnok…

For noen høres det sikkert latterlig ut å sitte å klage over at jeg ikke får trent. Men dette er livet mitt… Jeg trener. Det er medisinen min. Får jeg ikke medisin, funker jeg ikke. Og funker jeg ikke… Ja, da raser alt sammen.

Derfor gjør jeg jobben. Jeg trener de øvelsene jeg MÅ nå fremover, og håper at vi kanskje endrer noen av dem snart. For jeg SKAL bli bra igjen! Og da må man faktisk bare holde ut.

Takk for at du leste

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *