Beklager Ørjan Burøe

Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg…Vi har møttes noen gang, men aldri hilst…

Vi er kollegaer.

Jeg kan kalle oss det nå. Nå som du ikke bare er komiker kjendis, men også har startet en karriere som blogger.

Du henger ofte i toppen av listene med din frue. Sammen er dere sterke på tall. Komikern, og komikerfrua.

Det går opp og ned her i livet Ørjan. Og det er ikke alle som har det like lett. Med høye tall og vixen awards. Det er ikke alle som skyter opp i bloggverden pga en kjent status og en enda mer kjent bloggerfrue.

Jeg skal innrømme at jeg har vært innom bloggen din innimellom. Noen ganger har du sjokkert meg til den grad at jeg angret på at jeg ga deg et klikk, mens andre ganger har jeg sittet igjen med et «JØSS! Denne karen kan jo virkelig skrive!»

Men…

Innlegget du skreiv i går rystet meg.. Det RYSTET MEG faktisk! HVEM er du til å skrive alle disse tingene? hvem er du til å dømme andre bloggere? Og hva i alle dager får deg til å tro at Vixen festen kommer til å skli unna som en lek, etter du buser ut med alle disse tingene?

Du sier du har en «issue» med noen bloggere, som du vil få ut før du møter de på fredagens fest. Du vil slippe å spy ut slike ting i fylla. Du vil «se hvor skoen trykker» først. Dette sier meg noe om hvor feig du er… Isteden for å SPY det ut direkte til de det gjelder, rabler du like greit ned noen ord slik at hele norges befolkning kan lese det. Samtidig inviterer du til stor holoi, når alle som føler seg truffet av dine kommentarer kommer til deg med litt for mye innabords, for å si det de egnetlig mener.

Flax for deg at jeg ikke er stor nok for vixen enda! 

For jeg ser at du skriver til de store… de som har mange tall. Og jeg skjønner at du føler deg truet. For alle bloggere vet jo at det er i toppen av lista det skjer!

Er du redd kjære deg..? For at noen skal ta deg igjen? For at noen skal gå forbi deg?

Dette skriver du på bloggen din..

«Slutt å skriv om alle «haters» du har. I det hele tatt SLUTT Å GI DEM OPPMERKSOMHET. Når du skriver så mye om «de som hater deg». Fremstår det nærmest som om noen av dem har truffet spikeren på hodet… Tror du at det er et popularitetstrekk å ha nettroll?»

«Slutt å synes synd på deg selv. Det virker som det nærmest er en trend blandt bloggere som gjør det bra. I det øyeblikket de får mange lesere kommer det innlegg på innlegg om hvor «slitsomt» og «tungt» alt er. Nå som det går bra som du skriver kan du bruke noen av pengene på hjelp. Leserene er ikke dine psykologer, eller søppelbøtter.»

«Slutt å legge ut patetiske bilder som illustrerer din ensomhet og falske tristhet.»

Jeg er liten… foreløbig. Men vi er i samme bransje, på samme plattform. Og selv om dette ikke var ment til meg direkte, så vil jeg bare beklage på forhånd, om du skulle komme over bloggen min en dag:

BEKLAGER Ørjan, for at jeg har hatt det vanskelig. Beklager for at jeg bruker bloggen som terapi. Jeg beklager for at jeg har, og mest sannsynlig av og til vil fortsette å se trist ut på bildene. Alt i livet er ikke rosenrødt og så forbanna fint hver eneste dag. Alt i livet dreier seg ikke om betalte innlegg og fame.

BEKLAGER at jeg deler triste ting fra livet mitt, beklager at jeg ikke klarer å la være å ty til tastene når jeg har det ille. Beklager at jeg bruker mine lesere som «søppeldunk» for å fortelle om fortiden min.

Jeg brukte ungdomstiden min på å være mor for min egen mor. Og som voksen fant jeg ut at min far var levde et dobbeltliv. Et som pappa og et som pedofil.

Jeg har vært alene, og ikke lært meg hvordan jeg skal gjøre ting «etter boka»

Derfor beklager jeg igjen… for at jeg ikke er like perfekt som deg.

BEKLAGER for at jeg har brukt overskrifter som en «klikkhore» for å få folk til å lese, for å få folk til å dele et budskap som er så forbanna viktig!

BEKLAGER for at jeg har hjulpet X antall mennesker med å ta i mot hjelp. Beklager for at jeg har fått folk til å ta tak i livet sitt og gjøre noe med det! Beklager at jeg har vist leserne mine at livet ikke ender med en alkoholisert mor eller far. Beklager at jeg vil hjelpe.

BEKLAGER på vegne av meg selv og mange andre bloggere… Vi er ikke som deg, og kommer aldri til å bli det.

Kanskje en gang møtes vi.

Og til den gang… Takk for at bloggen finnes, og at verden kan bli et bedre sted uten krangel og utspying av frekke kommentarer direkte til de det gjelder.

Igjen…

Beklager!

Følg meg gjerne på instagram og facebook

Snapchat: bedremeg

Write a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *