Jeg løp hjem mens jeg telte sekunder inni meg

Det var så kaldt og mørkt. Jeg løp alt jeg kunne mens jeg telte inni meg. en, to tre, fire… og helt til ti.

Hadde jeg ikke kommet meg inn døra og vridd om låsen før det hadde gått ti sekunder… ja da var jeg ferdig! Da var det finito, ikke no mer Hilde.

Sånn tenkte jeg. Jeg var liten og mørkredd.

Mørkredd opphøyd i tusen! 

Jeg elsket å besøke venninnene mine i gaten, men å dra hjem var det verste jeg viste. Ikke bare fordi jeg helst skulle vært på besøk til dagen etter, men mest fodi jeg hatet å gå hjem i mørket.

Innimellom var jeg så redd at jeg måtte bli fulgt hele veien.

Mellom meg og de andre vennene mine i gaten var det et hus. Det var en kloss av et murhus som vi bare kalte «strømhuset» Det hadde nok sin funksjon, men neppe den funksjonen jeg trodde.

Jeg var nemlig lynsikker på at dette lille «huset» var gjemmestedet til alle landets skumlinger. Og jeg var også rimelig sikker på at hver og en av dem var ute etter meg. 

Jeg gikk alltid stille og forsiktig bort til denne klossen, trakk pusten ekstra godt og satte inn alle girene jeg hadde før jeg LØØØØP alt jeg kunne hjem. Jeg var så redd at jeg sjelden klarte å holde meg på beina. jeg snublet i meg selv og måtte flere ganger telle tiendedels sekunder før jeg kom meg inn. Men jeg rakk det alltid. I siste liten!

TI!

Jess! Ingen som tok meg i dag heller… 

Pustet lettet ut… og så for meg skumlingene snu i skuffelse over at jeg vant denne gangen også!


Jeg var kronisk redd som liten… Og bl.a for mørket. Jeg lagde meg bilder og historier av ting som kom til å skje. Skremte meg selv skikkelig!

Man har kanskje ikke så mange bekymringer som liten… men jaggu er det ikke bare enkelt å bli jaget av alle landets skumle vesner heller!

Husker du den gangen du var SKIKKELIG REDD for første gang?

Her kan du lese mer om min skremmende opplevelse.

Følg meg gjerne på

facebook  instagram

snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *