Får du hjelp fra NAV, er du ikke bra nok.

Alt ordner seg for snille piker sies det, men det ser nesten ut til at det tar litt lengre tid denne gangen. Har jeg ikke vært snill nok?

Jeg pleier å se lyst på ting, men nå er jeg på grensen til å si at det ser rimelig vanskelig ut.

Hvordan i alle dager har folk råd til å komme seg ut på leiemarkedet, når de må betale summer rundt 40.000 i depositum? Er det KUN meg her i verden som ikke har så store beløp liggende?

Og siden jeg ikke har det, så ser det jaggu ut som vi kan lete lenge etter å finne et sted å bo.

Som jeg nevnte tidligere så bor vi midlertidig hos kjæresten min. Som forsåvidt går greit en periode. Men jeg er i en posisjon hvor jeg trenger mitt eget. Jeg må ha en egen plass til meg og jenta mi. Det blir fort trangt med 1 soverom, 2 voksne, og til tider 3 barn.

Vi trenger tiden for oss selv når vi skal tilpasse oss et nytt sted. Og siden han bor i en annen kommune, er det vanskelig å fortsette prosessen med skolesøking for jenta mi, fritidsaktiviteter, og andre ting som mammaen må søke om.

Vi trenger et sted å bo! Og det helst innen 1 August.

Jeg vet at jeg får hjelp til å dekke depositum av nav, men tydeligvis er dette ikke bra nok for utleiere.

Etter et lite google søk nå så finner jeg ut at det er flere som stiller spørsmålstegn ved dette med Nav garanti.

» Bør jeg skygge unna denne jenta?»

» Er hun til å stole på?»

» De folka med NAV – garanti er ikke til å stole på.»

» Folk som får hjelp fra nav er ikke pålitelige. De gjør vistnok store skader og har ikke mulighet å betale for seg»

Seriøst?! Kødder du med meg???

Jeg har nå bodd i en leilighet i over et år, med Nav garanti som sikkerhet. Det har aldri vært noe problem. Selv om jeg ikke hadde 40.000 stående på konto når jeg måtte flytte ut fra min daværende kjæreste, så fantes det en » reserveløsning»  som husverten heldigvis så på som en grei løsning.

Man bestemmer seg for å la fortid være fortid, og vil starte på nytt med » blanke ark»  men så ender det i at man føler seg som en liten dritt fordi man ikke har fått servert alt på sølvfat tidligere.

Jeg har ikke valgt det livet jeg har hatt selv, og har mistet hele familien min. Så nå skal jeg sitte her da… Uten et sted å bo, fordi jeg endelig har kommet meg videre.

Jeg har jobbet for å godta at ting er som de er, og er klar for å fortsette livet her nede. Eller, som jeg velger å si. Starte på nytt!

Men hvordan i alle dager skal man klare å komme seg videre? Starte i jobb og skaffe seg et liv for seg selv og familien, om man bare blir sett ned på av folk som ikke kjenner deg?

For det er akkurat sånn det føles… Jeg blir sett ned på fordi jeg må ta imot hjelp.

2015-04-12 13.11.14

Jeg og jenta mi drømmer om å finne oss en leilighet i Lillestrøm, eller et sted i nærheten. Med to soverom. Et til henne hvor hun kan ha besøk av venninnene. Det er viktig for meg at hun har mulighet til det, siden hun skal begynne på ny skole, og skape nye bekjentskaper.  Et sted hvor hun kan gjøre leksene ved skrivepulten sin, og lese bok i sengen.

Mammaen har ikke store krav til soverom. Bare et rom med vindu, plass til seng og kleskap.

Vi trenger ikke stort kjøkken og stue, bare vi har plass til å lage mat og kose oss foran tv’n når kvelden kommer.

Vi drømmer om en liten uteplass, men det er selvfølgelig ikke et krav.

Vi vil finne et sted hvor vi kan føle oss trygge.

Et sted hvor vi er velkommen, selv om vi må betale depositum i form av garanti fra NAV. Et sted hvor vi ikke blir sett ned på…

Jeg betaler husleie. Alltid, og har gode referanser fra tidligere utleiere.

Vi er av den rolige sorten, og ødelegger ikke ting. Ellers hjelper vi gjerne til med ting som må gjøres i og utenfor huset.

keys-wood-black-and-whit

Til høsten starter jeg utdannelsen mot å bli Personlig trener på norges beste PT skole. Jeg driver en blogg som gir meg store muligheter til en bra karriere fremover.  Jeg har inntekt som gjør at vi klarer oss.

Og helt til slutt, så vet jeg at jeg ikke er en dårlig person selv om jeg har hatt en tøff og vanskelig ungdomstid. Det å måtte klare seg alene i tiden fra jeg var 14 og oppover, har ikke gjort alt like lett. Men dette er resultatet av å være barn av en alkoholiker. man må bli sterk, og man må lære seg hvordan man skal klare seg selv. For meg har det tatt tid, men…

Jeg har bestemt meg for å ta tak i livet mitt og gjøre det jeg drømmer om.

IMG_5145

Finnes det fortsatt noen der ute som har trua på mennesker selv om de har hatt det vanskelig? Noen som godtar Nav-garanti, og kan forstå at man ikke er en dårlig person selv om man ikke har 40.000 liggende?

Lik og del gjerne innlegget om du vil hjelpe meg, så jeg og jenta mi kanskje får et trygt og godt sted å bo så fort som mulig ♥

Følg meg videre på facebook og instagram

Jeg er også på snapchat om du vil legge meg til der. Søk opp Bedremeg.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *