Ting blir ikke alltid som planlagt

Siste kveld med mini… Vi skal ta farvel med leiligheten lille venn. Dette blir siste natten du skal sove her i sengen din. Neste gang du kommer for å være hos Mamma bor vi på et annet sted.

Jeg hadde planlagt at denne siste kvelden skulle bli en usedvanlig koselig kveld sammen med mine to små. Jeg skulle handle inn godis, Pølse med lompe (som er festmat for lillegutt), juice og potetgull. Vi skulle se en film sammen, og vi skulle pakke en eske.

Mini hadde nemlig fått valgt seg en helt egen eske. En som var akkurat stor nok til lekene hans (mente han) og som han klarte å bære helt selv.  Jeg hadde ritualet klart. Denne siste kvelden skulle bli sååå kos.

Jeg våknet opp i mårrest med en helt forferdelig uggen form. Hurra for en start!

Dagen var fullpakka med avtaler. Nest siste time på kompasset kl 10-11, så en kjapp tur på trening med Therese. Treningen ble en av de dårligste på lenge. Det ble 11 minutter på mølla, og noen sett med pullups før vi satt oss i resepsjonen og pratet litt istedenfor. Jeg følte meg helt elendig. Etter » treningen»  hadde jeg legetime. En siste avslutning hos fastlegen min som har hjulpet meg så ufattelig mye! Hvem hadde trodd at det skulle bli vemodig og dra til legen? Hoff.. men det var det… Jeg vil jo egentlig bare ta med meg legen min sørover!! Han er fantastisk!

Anyways.. Etter endt legetime var det rett hjem og vaske haugevis med klær, rydde og klargjøre for kosekveld. Jeg var fortsatt i elendig form og dødssliten. Jeg var sent ute for å hente mini… men alikevel ville han helst være i bhg litt lengre.

Så startet kampen. Jeg vil ikke ha støvler, vræææl! Jeg vil ha joggeskooo!! MAMMAAA!!! Enda mer vræling, før jeg fikk han med. I STØVLER. Det blåste ute, og jeg frøys som pokkern. Feberish?!  Mini hadde god tid hjem, men endret heldigvis fort synet på støvler når han fikk plaske litt i dammen.

IMG_4770IMG_4772

På turen hjem fortalte jeg mini om alt vi skulle kose oss med i kveld. Han kunne virkelig ikke brydd seg mindre! Men han fanget opp et ord. Godis! Det ville han ha! Ritualet med pakking av eske skjønte jeg egentlig fort at vi bare kunne glemme. Han ga seg vel katten i den eska med leker.

Vi kom hjem, og formen min ble latterlig dårlig. Jeg måtte legge sengklær på sengen og legge meg litt. Ungene satt i sofaen med hver sin mobil. Spill er en fin ting når mor er syk. I to min spilte de.. MAMMAAAA.. du må sitte her! Mamma, koooom daaa! roptes det i stuen, før en liten tass kom inn på rommet gråtende for at han ikke fikk sitte i fanget. OPP OG HOPP! Her har man ikke tid å være syk!

Ungene satt i sofaen. Mammaen heiv sammen pølser og lomper, serverte på fat i ønsket farge, og der gikk lompen i oppløsning, til minis stooore fortvilelse. Dette var virkelig verdens undergang. HYYYL!

Smart som jeg er prøvde jeg og roe ned med godis snakk. Det funket, og jeg dro strikket enda lengre. Etterpå kan vi jo ordne den esken vettu! SÅ kan du pakke bilene dine, og de andre lekene. NEI MAMMA!!! Æ VIL IKKE PAKK NED BILAN! WRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL! Oooooookei… Akkurat det hørtes kanskje litt hyggeligere ut for mammaen…

Vi satte på en film og godisen kom på bordet. Det tok ca 10 min før mini var lei av film og heller ville leke fly. Han hentet kofferten på rommet mitt og dro den rundt i stua. Søster! Vil du lek fly ??? Søster ville se film. Jeg spurte om hun ikke kunne være så snill å leke fly med broren. Det er jo siste kvelden.  Filmen ble satt på pause. Mor fikk 5 minutter til med avslapping på sofaen. Før søster var lei av å leke fly, og heller ville leke sykehus. Neste problem. Hvem skal være doktor? Ingen vil. Krangling… hyling, roping og slenging av koffert.

IMG_4783

Nå var det kveld. Mor satte ned foten og fikk mini i seng. Han sovnet etter 5 minutter.

Og der sitter jeg.. og ser på han. Jeg er så vanvittig sliten.

Lille gutten min. Han er så fin. Han er så utrolig glad i søsteren sin selv om de krangler hver eneste dag. Og Selv om han ikke alltid vil de samme tingene som mammaen sin er han den beste gutten jeg vet om! Det blir ufattelig trist å være uten han de neste ukene.

Jeg prøver å lure meg selv og si at det går bra… for det gjør jo egentlig det. Men når jeg er alene, så blir jeg alltid trist når jeg tenker på det. Det blir tøft. Men jeg vet at han har det bra. Og jeg vet at han alltid er min lille, beste mini.

Kvelden ble ikke helt som planlagt. Men blir det noengang det når man er alene med to små?

Takk for at du leste ♥

Følg meg gjerne på

Instagram og Facebook

Snapchat: bedremeg

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *