Endelig er det min tur. Drømmen blir virkelig!

Drømmene vi har er forskjellige, noen er store og noen er små. For meg, har det lenge vært en drøm å få tilbake den tapte tiden. Starte på nytt, og være MEG. Å kunne gjøre det jeg har lyst til, og det jeg drømmer om.

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte bruke ungdomstiden min på å være mor for min egen mor. At jeg slapp å gå glipp av skolen fordi jeg måtte passe på at hun ikke tok sitt eget liv. At jeg kunne gå ut, uten å være redd for å komme hjem til nedbrent hus, eller at jeg slapp å være redd for å bli kastet ut uten penger eller et sted å dra. Synene jeg fikk se dag etter dag, skulle jeg gjerne vært foruten, men uansett hvor mye jeg jobber med det, vil de alltid være stuck.

Det at jeg måtte ta vare på både meg selv og min egen mor alle disse årene, har preget meg veldig.  Jeg har ikke klart å prioritere meg selv. Jeg har alltid vært nederst på listen. Jeg har nesten ikke turt å drømme engang. Om hva jeg ville bli når jeg ble stor. Skulle jeg bli noe som helst? Jeg var jo aldri god nok. Jeg var helt okei.. men aldri god nok. Alle var bedre enn meg, og jeg var den eneste som aldri fullførte videregående.

FLAUT!

Jeg har vært sykmeldt lenge nå, snart to år. Disse to årene har vært de mest lærerrike årene i mitt liv. Gjennom terapien jeg har fått har jeg blitt kjent med hvem jeg er, og hvorfor jeg har tatt de valgene jeg har tatt her i livet. . Hvorfor jeg ikke har tatt vare på meg selv, eller hvorfor jeg aldri turte å drømme.

Tanken på å feile, tanken på å nok engang ikke komme seg igjennom noe, å ikke fullføre. Tanken på å være alene…

Tanken på å bli skuffet, lei meg og ikke sett.

Alt er mye klarere nå, og jeg har lært meg å dytte tankene tilbake under steinen. De er ikke velkommen lengre.  Jeg har skjønt hvem jeg egentlig er, og jeg har blitt bedre til å ta vare på meg selv, og jeg har turt å drømme.

Jeg har også lært meg at jeg er helt rå på å nå målene mine, og at jeg KLARER alt, bare jeg jobber hardt for det. Jeg har endret måten å tenke på! Dette er første bud i starten på et bedre meg. Hilde, vis for deg selv og verden at du også KAN.

At jeg skulle sitte her i dag, og fortelle dere det jeg nå snart skal fortelle hadde jeg ALDRI i livet trodd for to år siden. Ja, jeg hadde bestemt meg for å starte en ny og bedre livsstil. Men at jeg skulle komme så langt, det hadde jeg ikke drømt om.

Dette er vanvittig stort for meg.  Jeg har funnet ut hva jeg er flink til. Hva jeg brenner for, og hva jeg skal gjøre.

Jeg lot meg selv begynne å drømme. En drøm om å kunne leve av det som tok knekken på depresjonen min. Det som ga meg bedre helse og et helt nytt liv. Jeg ville ha en jobb hvor jeg kunne drive med alt dette hver dag. Aldri i verden om jeg skulle gjøre noe annet. Jeg ville jobbe med trening og helse!

Jeg husker den dagen jeg bestemte meg. Dette er drømmen min, og den skal jeg nå, uansett hvor lang tid det måtte ta. Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg kommer dit. Men dit skal jeg!

Den tanken var så fantastisk!

Jeg måtte bare finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit. Uten studiekompetanse eller god nok økonomi, var det å kunne ta personlig trener utdannelse langt fra min rekkevidde. Og tanken på å jobbe meg opp mot studiekompetanse gjorde meg lite motivert. Aldri i verden om pengene ville strekke til.

Så kom mulighetne! Jeg signerte kontrakt med united influencers, i håp om at dette kunne være veien til NOE. Magefølelsen min sa meg at dette var sjansen jeg hadde ventet på. Dette kom til å føre til bra ting. Det var jeg sikker på.

unitedbloggers_logo2

Jeg begynte å ta meg selv litt mer på alvor, og skjønte at jeg måtte jobbe mer. Jeg måtte bli strukturert og tenkte litt annerledes. Målene måtte bli større, og tallene måtte bli høyere.

For to dager siden ble jeg oppringt av Annette i united influensers. Hun lurer på om jeg er klar. Klar for å bli personlig trener! (okei.. nå kommer tårene igjen) HÆÆ??? Ja, du har fått plass hos AFPT (akademiet for personlig trening) Hilde, du skal bli personlig trener! Og du må ikke betale en krone! Du får det sponset av skolen. Jeg ble helt stum… full av frysninger. Jeg tror nesten jeg virket litt likegyldig, for jeg kunne virkelig ikke fatte at det var mulig, og dermed fikk jeg bare verdens merkeligste reaksjon. Annette fortsetter med å fortelle meg hvor mye jeg har fortjent dette, og at om noen skulle få denne muligheten så måtte det bli meg.

Jeg skjønte ingenting. Hva har jeg gjort for å fortjene det?

Når samtalen var over, satt jeg bare her… og begynte å gråte. Av lykke. Skal jeg virkelig få denne muligheten? Den som jeg har drømt om?! Skal jeg få lære, få kompteanse, og jobbe med det jeg elsker å drive med?

afpt_fb_logo

Nå har det gått et par dager, og fortsatt skjønner jeg ikke helt hva som egentlig skjer. Men en ting er sikkert. Jeg skal bli PT! og jeg skal bli en JÆVLIG BRA EN! Dette nailer jeg!

IMG_9745

Endelig ble det min tur….

sign

Dare to live the life you have dreamed for yourself. Go forward, and let your dreams come true.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *