Fra deprimert til stolt og sterk!

Når jeg bestemte meg for å begynne å blogge, bestemte jeg meg  og for at jeg etterhvert ville dele endel av grunnen til hvorfor jeg ville endre på livsstilen min. I natt fikk jeg ikke sove, for jeg var så ivrig på å skrive ned tankene mine rundt det. Dumme meg skreiv det selvfølgelig ikke ned, men lå bare å grubla…

tumblr_m778y2b4q81r04xyvo1_500

Jeg kan umulig skrive ALT, da blir det nok en hel bok, men litt mer om meg og hvorfor: I 2008 tok jeg et valg, og flyttet fra Mosjøen til Trondheim. Det var et kjempevanskelig valg, som jeg i ettertid har slitt ganske mye med. Det var mange som ville ytre sine meninger om hvorfor jeg IKKE måtte gjøre det, Men det var et valg jeg MÅTTE ta, av personlige grunner som jeg ikke skal bry dere så mye med. Det verste for meg da var at jeg måtte dra fra dattra mi, som var 3 år. Hun har vært her med jevne mellomrom, og jeg har ofte vært i Mosjøen . Men jeg har savnet henne hver eneste dag jeg ikke har hatt henne hos meg. Nå er hun snart 8 år, og skal om kun få uker flytte til Trondheim for å begynne på skole her! Hurra!!! Ungdomstiden min var ganske tøff, men det er noe jeg ikke har klart å helt skjønne før jeg ble «voksen». Jeg trodde vel det var normalt… Når jeg da begynte å skjønne hva som egentlig hadde skjedd, og hvordan jeg egentlig har hatt det ble jeg veldig deprimert, og stengte meg inne. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt skjønte at jeg var dårlig. Jeg gikk til legen for jeg var trøtt, sliten og hadde vondt i leddene. Takk og pris for min gode fastlege, som fikk meg til å åpne meg! Jeg  klarte sjelden og komme meg ut med venner, satt bare hjemme. Jeg fant alltid på unnskyldninger om noen ville ha meg med på noe. Klarte ikke tanken på å dra ut. Selvtilliten har aldri vært bra, men på dette tidspunktet ble den enda verre, jeg følte meg feit, stygg og ikke BRA NOK for noe eller noen. Jeg var mye lei meg, men sørget for at det ikke vistes. I desember 2012 begynte jeg å gå hos psykolog. Og det var da jeg skjønte at jeg faktisk trengte å snakke med noen om livshistorien min. Det å få en bekreftelse fra fagfolk om at alt man har gått igjennom faktisk er en vanvittig påkjenning ,var utrolig godt! Jeg hadde gått der knapt en mnd før jeg begynte å skjønne at jeg var verdt mye mer en jeg hadde trodd.  Jeg hadde jo et helt liv foran meg! Og det ville jeg gjøre noe med, jeg måtte bare vite hvor jeg skulle starte for å bygge meg opp, og bli sterk. På dette tidspunktet hadde jeg hatt medlemskap i 3t i litt over et år. Det var vel ca et år siden det sist hadde blitt brukt (!!!) Jeg var så redd for å ikke se bra nok ut til å gå dit.. alle var så flinke, og jeg kunne jo gjøre noe feil. Folk kunne jo se rart på meg?! Jeg var ikke tøff nok, sterk nok og kondisen var lik null! Jeg bestemte meg for å gi F i det! trodde jeg… Jeg er heldig som har gode venner, og en av dem dro meg med på 3t Leangen for å komme igang. Klarte vel ikke helt og gi F som jeg trodde jeg skulle, men jeg husker følelsen jeg satt igjen med etterpå. Og jeg bestemte meg den kvelden for at DENNE GANGEN skulle jeg ikke slutte! Denne følelsen ville jeg ha flere ganger. 3t hadde en konkurranse gående.. helt i 100. Tren 100 ganger iløpet av 2013. Denne måtte jeg jo bare melde meg på! Vi var da i slutten av januar, og første delmål var å trene 25 ganger innen utgangen av mars. Dette klarte jeg med glans! Til min (og sikker mange andres) stoooore overraskelse! Jeg var utrolig stolt!  25 treninger.. det er garantert flere økter enn jeg har hatt de siste 5 årene tilsammen! slik fortsetter delmålene ut året, og jeg ligger godt an. I dag har jeg kommet til 72 treninger! Hurra!!

3trosten

Etter jeg hadde brukt noen timer på 3t, økte formen på, og det ble utrolig gøy! GØY og trene!?? Hadde jeg aldri trodd… At man kunne glede seg til å dra på trening? anyway… Jeg testet forskjellige program, og prøvde nye øvelser. Jeg har stor tro på variasjon, og det å trene noe man syns er GØY! Spinning er feks ikke noe for meg. Det syns jeg er gørr kjedelig, derfor lar jeg det heller være.. og tar andre timer istedenfor. Andre syns spinning er kjempegøy, og sverger til det. Enjoy! 🙂 Etterhvert som formen ble bedre, kom energien tilbake, jeg fikk lyst å få noe ut av livet, kroppen endret seg, selvtilliten sniker seg sakte men sikkert litt tilbake og jeg føler ikke lengre at de andre som trener er så mye flinkere, bedre og tøffere en meg. Jeg er fortsatt litt redd for å gjøre feil.. men det er mest for min egen del. Jeg VIL jo trene rett! Etterhvert som jeg kom mer inn i treningen, ble jeg mer og mer interessert i dette med kosthold.. Sunn og god mat. Jeg har alltid vært veldig gla i å lage mat.. Men den har kanskje ikke alltid vært like sunn. Jeg lærer stadig noe nytt, og syns det er kjempespennende! og GØY!  En av mine store forbilder er Lene Alexandra , hun er Livsstilsrådgiver, personlig trener, mental trener, Puma ambassadør og artist. Hun har skrevet boken  «BRANOK!« Dette er en bok som har gitt meg utrolig mye inspirasjon og motivasjon til å fortsette veien min mot et bedre meg. Den anbefales virkelig! Jeg føler meg som et helt annet menneske NÅ, en for 6 mnd siden! Jeg trodde virkelig ikke det var mulig på så kort tid! Og jeg VET at treningen har hjulpet meg så utrolig mye! det er selvfølgelig andre ting også som spiller inn, men uten treningen tror jeg ikke at jeg hadde klart å komme meg så langt på så kort tid.  Det er utrolig gøy å se at kroppen forandrer seg. Jeg vil vise dere et par bilder her

framgang2

progress

Jeg er veldig fornøyd med resultatene treningen har gidd meg, men jeg har fortsatt veldig mye å lære. Gleder meg veldig til fortsettelsen! Håper flere vil følge med videre. Jeg er ikke deprimert lengre… jeg er stolt og sterk!

Change your thoughts and you change your world Ha en strålende lørdag!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *