Går det bra med deg?

Livet er ikke for pyser er det mange som sier, og det kan vel stemme på en såkalt prikk innimellom.

Men jeg er ganske sikker på at det er en grunn til alt det vanskelige som skjer rundt oss.

Motgang gjør oss sterkere, og vi lærer av både våre og andres feil. Vi kommer sterkere ut av tøffe valg og tunge øyeblikk, men det er selvfølgelig hardt å stå i dem når det skjer.

De siste årene har vært tøffe. Men jeg har lært vanvittig mye. Jeg imponerer meg selv til stadighet over hvor mye jeg har lagt bak meg og hvor langt jeg har kommet.

Men det kommer det stadig opp nye ting. Nye ting som prøver å dra ut det siste lille pustet jeg har igjen.

Men så står jeg der, midt i det… Og kjenner at ingenting klarer å slå meg i bakken. Fordi jeg har så mye fint å stå oppreist for. Ingen personer skal få ødelegge alt jeg har oppnådd. Ingen relasjonsbrudd skal få ødelegge min lit til menneskeheten.

I det siste har spørsmålet kommet inn flere ganger. Både på snapchat og i meldinger.

Går det bra med deg?

Jeg ser kanskje sliten ut når jeg legger ut en snap kl 22 på kvelden når sminken er fjernet og brillene plassert på nesen. Du vet… Det er kveld, og det kan stemme at dagen har satt sine spor.

For det er tøft. Det er hardt å plutselig stå i ting alene. Det er hardt å få alt til å gå opp med barn og alt som skjer rundt dem. Og jeg skal innrømme at det er litt rart, og ha så mye alenetid når ungene er i seng om kveldene.

Noen mener jeg har fått en ny glød over meg de siste ukene, mens andre syns det ser ut som jeg sliter.

Men vet dere hva? Jeg kunne faktisk ikke hatt det bedre akkurat nå! Jeg er så vanvittig glad for at jeg til slutt klarte å ta det rette valget. Jeg er så fornøyd med meg selv for at jeg endelig har kommet meg bort fra det som holdt meg igjen.

Jeg kunne sikkert skrevet om akkurat dette i evigheter, men jeg vil egentlig bare gi dere svar på spørsmålet deres uten å gå for mye inn i personlige detaljer.

Livet smiler, og jeg ser at hver eneste dag er en ny mulighet! 

Håper dere har en fin dag! Her skal det vaskes og trenes!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

En stor plan

Endelig var det helg, og endelig var lørdagen her!

Den minste i huset er en liten kar som elsker å planlegge. Han liker å se fremover, og er veldig glad i å vite hva som skal skje. Han er selvfølgelig også glad i overraskelser, men det er litt sjeldnere mammaen er flinke til å holde på dem.

Men denne uken har han altså lagd en stor plan.

Det er nemlig sånn at han har sett sei lei på en ting. Regn. Han har sett seg lei på å gå frem og tilbake til skolen i dette høstværet hver eneste dag. Og han har spurt meg om jeg kunne gjøre dette i lang lang tid.

Like skuffa hver gang jeg må fortelle at jeg har glemt det. Igjen…

Og mammaen står der og skjemmes, full av dårlig samvittighet.

Så denne uken så la han en plan. For det var det han kalte det. Mamma! Jeg har en plan for hvordan vi kan få det gjort.

På lørdag, så drar vi til byen alle sammen, så kan vi velge hver vår. Jeg kan kjøpe min for mine egne penger, søster kan kjøpe en for sine penger og du kan kjøpe en for dine penger.

Jeg syns det var en god plan. Så i dag, når solen skinner som aldri før så skal vi altså til Lillestrøm, ens ærend for å kjøpe en ting.

Hver vår paraply.

Ja.. også skal vi lunche på burger king. For det var nemlig og endel av planen.

Ha en god lørdag!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram


 

Hva skjer når de plutselig forsvinner og jeg må være «hjemme alene»

Det er første uke etter høstferien. Det har vært utrolig godt å få barna hjem, men jeg har også vært vanvittig sliten, og har ikke helt klart å finne ut hvorfor.

Man skulle kanskje tro at det var hardt å begynne på for fult med både barn og jobb osv, men har jeg egentlig hatt så mye å gjøre at jeg har kunnet skylde på det? Nei, tvert imot. Her har det faktisk vært perioder hvor jeg har kjedet meg hjemme og bare ligget rett ut på sofaen.

Jeg ble jo nesten litt bekymra for meg selv til tider og skjønte ikke helt hvordan jeg kunne være så sliten etter over en uke fri?

Etter en hel måned uten besøk hos legen min, var jeg der i dag for ny terapi time. For de som ikke vet det, så har jeg en fantastisk lege som også driver med terapi, og jeg går hos han annenhver uke.

Men denne gangen ble det altså litt lengre imellom, fordi jeg rett og slett glemte av forrige time. Er det mulig? Ja. Tydeligvis. Jeg var altså så opptatt av den oktoberfesten, at jeg glemte av å stikke innom legen før jeg dro.

Og det fikk kroppen og hodet kjenne litt på.

Går det for lenge mellom hver gang merker jeg at behovet sterkere. Jeg må ut med ting, jeg må finne ut av hvorfor og jeg må ha svar på ting som bare han kan hjelpe meg med.

Derfor var det vanvittig godt å endelig ta turen igjen. For å sette ting litt i perspektiv og forstå meg selv bedre.

Selv om vi egentlig bare bruker en halvtime hver gang, lente han seg tilbake og satt der sammen med meg i en hel time i dag.

Når timen var ferdig, kjente jeg på lettelse. Jeg hadde egentlig bare lyst å gi han en stor klem, og takke han for at han eksisterer. For at han er så god i jobben sin og klarer å få meg til å forstå ting på en helt ny måte. Meeeen… Jeg tenkte det var bittelitt upassende, så det holdt med et lite «takk for i dag»

Han fikk meg til å forstå flere ting. Og nok engang drite i å ha dårlig samvittighet, noe jeg faktisk har blitt utrolig flink til de siste månedene!

Han ramset opp hva jeg har fått igjennom tidligere, og hva jeg står i den dag i dag. Hvordan jeg som person stenger ting ute, og prøver å finne på alt annet enn å tenke på meg selv og «stå i meg selv»

Jeg er sammen med barna hver dag, noe som gjør at all min oppmerksomhet faller over på noe annet enn MEG. Hele dagen min er lagt opp etter dem, hva de trenger og hvordan jeg skal få alt til å gå opp.

Hva skjer når de plutselig forsvinner og jeg må være «hjemme alene» ?

Hva skjer når jeg må være med meg selv i flere dager?

Da har jeg ingen som kan ta all min oppmerksomhet, ingen å legge opp dagen min etter.

Da er det ingen unnskyldninger.

Da kommer alt rasende… Selv om jeg ikke merker det selv, så kommer det ubevisst. Alt jeg står i, alt jeg har vært gjennom… Alt bare ER der. Fordi jeg har mulighet til å la det komme. Fordi jeg har en hel uke «fri»

Dette tar mye energi. Veldig mye.

Jeg kom til legen i dag med flere spørsmål. Hvorfor klarer jeg ikke å finne motivasjon? Hvorfor er det et ork å gå ut? Hvorfor er jeg så slapp og trøtt hele tiden? Og hvorfor blir jeg så sliten av å reise kollektivt?

Energi Hilde….

Du må forstå, at av og til så forsvinner den fordi du bruker så mye energi på alle tankene dine og det du står i. Og du. Det er helt greit. Jeg veit, og du veit… At når du lar dette få komme ut, så blir det bedre og energien kommer tilbake.

Takk for at du leste…

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram


 

Kanskje vi finner noen?

Min historie er lang. Men det som har vært vondt har jeg lagt bak meg. Barna mine får aldri oppleve mine foreldre, fordi det er bedre for oss å leve uten dem. De har gjort meg så mye vondt, og jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd med mine to små hvis de fortsatt fikk ha kontakt med dem.

For å klare å fortsette livet på en god måte, måtte jeg ta med meg barna og flytte sørover. Til et sted hvor vi nesten ikke hadde noen relasjoner eller nettverk.

Fra overlivet.no

Det er ikke så lett for meg å skjønne at jeg ikke kan gi dere alt. Selv om jeg prøver, og selv om dere er i fokus hver eneste dag, er det noen ting som er vanskelig for meg å få til.

Jeg skulle ønske dere hadde flere mennesker rundt dere. Flere omsorgspersoner, noen som brydde seg, noen som var glad i dere og ser dere for de fantastiske barna dere er. Noen med tid og en ekstra plass i hjertet sitt.

Derfor har jeg nå gjort en litt spesiell greie. Et steg som kanskje kan lede til noe bra for oss alle.

Kanskje vi finner noen?

Gå inn på overlivet.no og DEL innlegget.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram


 

Overraskelse

I går bestemte jeg meg for at selv om jeg våkner alene på bursdagen min, så skal jeg jaggu kose meg skikkelig!

Så i dag sov jeg til jeg våknet og litt til…

Elleveåringen bestemte seg for å ringe akkurat i det jeg våknet for andre gang, og gratulerte meg med dagen. Hun gleder seg veldig til å komme hjem i dag. Og jeg kan si dere det, at det gjør jaggu mammaen også!

Jeg bestilte frokost fra brødboksen.no i går, fordi jeg ville kose meg litt ekstra. Det er jo lov på bursdagen! (ps, bruk kode hilde1111 hos brødboksen hvis du ønsker å teste dem ut. Det er ikke reklame, men fint for deg å få 150,- avslag på frokosten vel?)

Ikke nok med at jeg fikk frokosten fint plassert i tre bokser utenfor døren min i dag tidlig, men jeg fikk også en melding om at jeg hadde fått en morgenhilsen fra en nydelig dame, som ventet på meg ved postkassen. For en koselig overraskelse! Her lå det et magasin, jordbær sjokolade og en pose med ferske sjokolade croissanter ♥

Jeg dekket bordet fint til en, og storkoste meg med deilig ferskt grovbrød, røket laks, kokt egg og verdens beste ferske appelsinjuice. Helt nydelig! Tok riktignok ikke noen bilder, fordi jeg bestemte meg for at dette skulle være min tid… og bare min.

Men når jeg etterpå satt meg foran tvn med kaffen, måtte jeg selvfølgelig knipse dette nydelige fatet. Viste dere at jeg ELSKER croissanter? Det spiser jeg ALLTID når jeg sover på hotell.

Bursdagsuka mi går mot slutten(tror det er første gangen jeg har feira så lenge), og jeg avslutter med å feire den store dagen. Det har vært en nydelig uke, som dere kan lese litt mer om i dette innlegget. Men nå er jeg klar for å sette bort «fest» og alenemodus for en stund, og bytter ut med hverdag, barn og masse gøy jobbing!

Men først skal jeg selvfølgelig feire bursdagen min med mine to små som endelig kommer hjem i dag! <3

Tusen tusen takk for alle fine ord, bilder og tanker som strømmer inn på meldinger og snap i dag! Jeg setter kjempestor pris på hver og en.

Ha en fin søndag alle sammen.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram

 

Jeg har fått verdens beste bursdagsgave!


Jeg elsker denne årstiden. Høsten er helt klart min favoritt. Om det er fordi jeg er født da, eller om det bare er fordi jeg syns den er himla vakker? Vet ikke. Kanskje litt av begge delene.

Men fin er den! Og i det jeg gikk på butikken tidligere i dag med en nydelig sang på øret, begynte tankene å komme til meg… Nok en gang.

Jeg har det så fint nå ♥

Tross alt som har skjedd… Tross alle vonde minner, all kontakt jeg ikke ønsker og alle relasjonsbrudd jeg har hatt de siste årene, så har det kommet så vanvittig mye fint ut av det.

Jeg har blitt sterkere, jeg har lært å ta mine valg for meg og familien min. Jeg har lært å stå i tøffe kamper og aldri gitt opp.

I dag er jeg alene hjemme… Helt alene uten noen planer. Og for første gang på veldig lenge, så føler jeg meg ikke ensom selv om barna er borte og det ikke er noen andre her sammen med meg.

Det har nemlig gått opp for meg den siste uka, hvor mange som faktisk er der for meg.

At jeg har en hel drøss av mennesker som ser meg, som tar kontakt, og som plutselig kommer innom eller finner på ting for at jeg skal smile og ha det fint. Venner som lytter, venner som ler sammen med meg. Venner jeg kan tøyse med og venner jeg kan være dønn seriøse med.

Jeg har så fine mennesker rundt meg, som på hver sin måte lærer meg nye ting og gir meg så mye fint.

Takknemlighet, følelser, godhet, lykke.

Det er så mange ord som kommer opp når jeg tenker på dem. I dette innlegget vil jeg spesifikt ta med noen navn, fordi jeg vil at de skal vite hvor mye deres tilstedeværelse betyr. Denne uka med alenetid har de fylt opp med så mye fint. Og selv om bursdagen min ikke er før i morgen, så har de sørget for å få hele uka til å bli helt magisk!

Anja, Elisabeth, Weronica, Lena-Marie, Marie, Janne og Markus ♥

Takk for at dere, på hver deres måte gjør at jeg er så utrolig glad for alle valg jeg har tatt. Takk for at dere er der som et bevis på at ingenting av det jeg har gjort, har vært nytteløst eller dumt.

Jeg er så glad for at jeg for to år siden tok skrittet å flytte hit.

Jeg har fått verdens beste bursdagsgave.

En gjeng med VENNER (med store bokstaver) som ser meg for den jeg er. Som ikke dømmer meg, og som heier på meg. Som kommer innom en dag bare for å prate. Som overrasker meg med gaver, turer og så mange fine ting at jeg ikke klarer å sette ord på følelsene mine. Dere er over all forventning alle sammen. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har fått dere inn i livet mitt ♥

Jeg er så himla glad i dere!

Ps. Skulle egentlig klistra inn et stort bilde av ALLE dere fine mennesker i et og samme bilde men det har jeg dessverre ikke… Kanskje en dag?

Klem Hilde♥

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram

 

Kan du ikke bare la oss være i fred?

De ordene. Den løgnen. Igjen og igjen kommer de. Og du gir deg ikke. Dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, og nå… År etter år. Du vil ikke gi slipp.

Jeg kan forstå at du syns det er tungt å lese. Jeg kan forstå at du syns det er vanskelig. Men igjen og igjen gjør du de samme feilene. Du setter deg i feil rolle.

For du har jo aldri gjort noe galt. Du har jo aldri vært slem mot meg. Du har aldri gjort meg noe vondt.

Aldri har du sunket så lavt ned i din egen seng med vinen at du ikke har klart å reist deg skikkelig på flere uker. Aldri har jeg vært usikker på hva jeg kom hjem til og om jeg i det hele tatt fikk lov til å komme inn. Aldri før har du gjemt alkohol i nattbordskuffen og nesten tent på huset når du har glemt kasserollene på plata.

Det året vi ikke feiret jul… Det året vi ikke hadde juletre. Det året jeg heller ville ligge ute i snøen alene enn å komme inn.

Alt det er jo bare løgn.

Ifølge deg.

Alle minnene, alle følelsene, alle tankene…Alle gangene jeg satt alene og gråt, fordi jeg ikke hadde noen. Fordi du var borte, i din egen lille verden av alkohol, sigaretter og piller.  Alt er bare oppspinn.

Enn om du bare hadde hørt på meg. Enn om du bare kunne tatt imot hjelpen min istedenfor å sende meg bort. Enn om du kunne la meg fortelle deg hvordan jeg hadde det i alt som skjedde. Enn om DU kunne la være å lyve for meg, og faktisk ta til deg ting jeg sa, istedenfor å bli sint.

Jeg ville bare at vi skulle ha det fint sammen. Og at du skulle bli frisk. Jeg ville ikke gjøre deg vondt….

Men du ga faen. Du ville noe annet.

Og enda klarer du ikke å se. At alt jeg forteller er ting som har skjedd. Realitet. Sannhet. Ting jeg nå endelig snakker om, for å faktisk klare å leve videre. For å klare å komme meg bort fra løgnene om at det livet vi hadde sammen var normalt. At det var greit å ha det sånn.

Jeg ber deg nok engang om å være så snill å la meg og barna være i fred. Vi har det så fint nå. Vi klarer oss.

Ikke ta kontakt med alle jeg bryr meg om. Ikke ork å spre dritt og prøve å få folk til å tro at ting jeg skriver er løgn. De hører ikke på deg.

Og nei, det nytter ikke å sende en melding så lenge etter og late som ingenting. NEI. Du får ikke dra på shopping med jenta mi, selv om hun er på ferie i nærheten av deg. Nei, du får ikke være endel av livet vårt lengre. Du har ødelagt nok, og nå er det for seint.

Kjære Mamma. Vær så snill.

Jeg tror vi vet begge to hva som egentlig er løgn…

Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram


 

For en forskjell!

Det var på tide for meg å snu litt på ting etter et par måneder hvor jeg var litt for langt nede til å i det hele tatt orke å tenke på meg selv.

Treningen ramla helt ut, og jeg orka ikke tanken på å dra på senteret igjen.

SÅ, etter jeg nå hadde jobbet med «sprekere hjemme» i flere uker, bestemte jeg meg rett og slett for å gjøre akkurat det samme som mine medlemmer der gjør. BLI sprekere hjemme hos meg selv!

I forrige uke skreiv jeg dette innlegget, hvor jeg ville bevise for dere at det funker.

Jeg har trent 4 ganger siden denne dagen, inkl en kort løpetur som oppvarming, eller en litt lengre etter styrketreningen. Jeg har løpt mellom 2,5 og 4,5 km.

Jeg hadde egentlig ingen plan om å ta bilder etter bare en uke, men pga de følelsene jeg sitter med etter denne første uka, så måtte jeg bare. Jeg kjenner at hele kroppen forandrer seg. Jeg får bedre holdning, føler meg strammere og har selvfølgelig fått et helt annet energinivå!

Og det er helt vilt. På en uke!! Jeg har ikke vært kjempeflink med maten, og har faktisk skeia ut et par ganger for mye. Men det får gå. Jeg pleier jo alltid å si at maten er noe man tar etterhvert. Start med en ting, så komme resten etterhvert.

Så her kommer et lite bevis etter uke en med «sprekere hjemme» program.

Det er viktig for meg å presisere at dette er MEG og mine resultater. Det er viktig å ikke sammenligne seg selv med andre, og deres fremgang. Men jeg vet også, at etter en uke med dette treningsopplegget, vil du føle deg mye bedre.

Så hvordan tror du det er etter fire uker?!

Gruppen som starter 9 oktober er nå full, men jeg har plasser igjen allerede 15 oktober.

Vil du lese MER om dette, KLIKK HER

Påmelding sendes til bedremegpt@gmail.com

Jeg gleder meg til å fortelle hvordan de neste ukene har gått!

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram


 

Alene

Jeg går bort til vinduet. Uten at jeg merket det har regnet begynt å lave ned. Det sildrer vanndråper nedover glasset og utenfor flyr bladene rundt omkring.

Jeg snur meg og ser meg rundt, det er stille. De eneste lydene jeg hører er vinden som herjer utenfor. Jeg tar en dyp pust før jeg går tilbake til sofaen. Jeg fryser, så jeg kryper under pleddet.

Det føles rart. Det føles annerledes og ikke ha alt ansvaret. Jeg trenger ikke legge meg tidlig fordi jeg skal stå opp tidlig. Jeg må ikke sørge for at middagen er klar klokka fire, eller at mini må legges i rett tid for å unngå at han blir overtrøtt.

Jeg er alene.

I en uke til er det bare meg.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så mye tid for meg selv. Uten noen andre tilstede. Uten barna. Men nå er jeg det altså.

Alene.

Jeg syns det er vanskelig å ikke få dårlig samvittighet for å la være å gjøre noe. Å bare sitte i sofaen og se på serier en hel dag. Det føles helt absurd. Men jeg prøver å la meg selv nyte dette. På en måte jeg ikke har gjort før. Jeg går rundt her hjemme, finner på ting jeg vanligvis må gjøre innenfor de to timene jeg legger barna og til jeg må legge meg selv. Dette kan jeg nå bruke nesten hele dagen til.

Men, så blir det kjedelig… Å være alene.

bty

Det er bare to dager siden de dro, men jeg savner dem allerede.

Men jeg har bestemt meg. Jeg skal bruke tiden på MEG denne uka. Roe ned, kose meg i mitt eget hjem. Lage god mat, se på serier, drikke vin, kjøpe blomster, pynte og holde orden. Jeg skal ta ansiktsmasker og hårkurer. Jeg skal til frisøren, og jeg skal ha det gøy. Jeg skal sitte under pleddet og se regnet lave ned. Jeg skal ut å trene og jeg skal trene inne i stua. Jeg skal bruke all denne tiden på meg.

Fordi jeg kan det og fordi jeg tror jeg har veldig godt av det nå…

Og være litt alene ♥

Klem Hilde

Følg meg gjerne på snapchat(bedremeg)

Du finner meg også på facebook og instagram

 

Du vet du begynner å bli gammel når dette står på ønskelista

Nå er det ikke lenge igjen… Det er bare en liten høstferie unna den datoen hvor jeg så verdens lys for første gang.

Bursdagen min.

I år forventer jeg ikke annet enn et lite kort fra de små. De har nemlig lovet meg at den dagen de kommer hjem fra høstferie (som tilfeldigvis er dagen jeg har bursdag) skal det feires! De skal lage kort, og vi skal spise kake. Fine barna mine.

Dette er noe av det beste jeg vet. Å kunne tilbringe slike dager sammen med barna mine. De gleder seg sånn til morsdag og bursdag hvert år, fordi de elsker å gi. De elsker å tegne, og overraske meg. De elsker å få lov å stå opp tidlig å bake eller lage frokost. Så jeg vet at dette blir en fin dag!

Men i dag når jeg tyvstartet på torsdagsvasken kom det opp noen irritasjonsmomenter som gjorde at jeg lagde meg en ønskeliste i hodet mitt. Denne fikk meg til å innse at jeg kanskje har nådd 35 for lengst, og ikke at jeg skal bli 35 om halvannen uke.

Jeg har forstått at jeg begynner å bli gammel når dette står på ønskelisten:

  • Støvsuger (den jeg har nå klarer knapt å suge opp en dunfjær fra sofaen etter jeg byttet trekk. Sg tro meg, i dag var et sant fjærhelvette).
  • Strykjern (Av den GODE sorten. Ikke den du må stryke 314 gang over sofatrekket for å i det hele tatt se en liten anelse forskjell).
  • Strykebrett (aldri eid. og ja… det er kanskje på tide? Sofatrekk er no dritt å stryke på kjøkkenbordet)
  • Sodastream (som kanskje er det mest normale ønsket. Hadde en, men den forsvant med eksen. Ble avhengig og kjenner savnet av kullsyrevann hver eneste dag)
  • HVIT tv benk (fordi jeg er møkkalei støv som legger seg allerede et og et halvt sekund etter man tørker av sorte møbler).
  • HVIT tv! (av same grunn som over)
  • Større kjøkken (litt drøyt å ha på ønskelisten, men nå har jeg vært tålmodig med dette fis-kjøkkenet alt for lenge)
  • Leilighet (siden vi var litt drøye, så ja! Jeg vil gjerne bytte ut hele jævla leiligheten med en ny, takk!)

Hurra for meg om halvannen uke når jeg innser at det blir en stund til alle disse ønskene er på plass! Men det er jo lov å prøve seg? Det kan jo være noen har en leilighet de vil bli kvitt… Helt gratis!

Men det beste av alt blir selvfølgelig et kort etterfulgt av gode klemmer fra barna den beste gaven EVER.

Ha en fin kveld!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg