Setter vekta griller i hodet på deg?

Vettu hva! Nå er jeg dritt lei!

Jeg er så møkka lei av alt som blir skrevet i sosiale medier om kropp, kroppspress, tynn og tjukk. Det går nesten ikke an å mene noe som helst lenger uten at det blir galt på ett eller annet vis.

Hvor tror du egentlig kroppspress kommer fra?! Hvem er det som skaper det?

Personlig syns jeg det blir for mye nå. FOR MYE SNAKK! Det er diskusjoner og debatter overalt om dagen. Hva skjedde?

Og hva gjør det egentlig med oss?!

Nå tror dere kanskje jeg skal komme med et slags fasit svar her, men det har jeg langt ifra. Jeg vet ikke engang om det finnes noe. Hadde det gjort det, hadde det nok vært ute for lengst.

Men jeg tror at flere debatter og mer oppmerksomhet rundt tema, skaper enda mer press. Jeg som jobber i treningsbransjen føler også på presset. Jeg har en badevekt hjemme som er min største fiende. Jeg har sagt utallige ganger at jeg skal kvitte meg med den, men det har enda ikke skjedd.

Jeg skal være ærlig med dere igjen, og si at det skremmer meg.

At jeg som skal være så «normal» og ikke føle på kroppspress blir skuffet over meg selv når vekta viser mer enn den gjorde for 6 mnd siden. At jeg skal føle meg dritt fordi vekta viser meg et tall jeg syns det er vanskelig å face.

Hver eneste dag ser jeg jenter med stramme tights, korte overdeler, flate mager og veltrente rumper. Det florerer i alle kanaler.

Det kommer opp bilder med reklamer fra div nettbutikker som kun bruker veltrente jenter i 20 års alderen som «modeller»

På instagram kommer de i feeden min fordi jeg selv deler bilder som tagges i kategoriene trening og sunn livsstil.

Instagram kjenner deg, eller. Tror de kjenner deg. De tror de vet hva du vil se, så de legger bilder høyere opp i feeden din, og forslag etter det du interesserer deg for eller tagger dine egne bilder med. Også følger man jo gjerne noen av disse også, så da er det jo naturlig at de kommer på løpende bånd.

Jeg sier ikke at det er galt at det deles bilder av veltrente kropper. Jeg har jo selv valgt å følge dem. Det som er galt er at jeg sammenligner meg med dem. At jeg sammenligner meg med mennesker som er noen helt andre! Og jeg vet det er flere der ute som gjør akkurat det samme. Både på nett og ute i «felten»

I det jeg gikk av vekta kom følgende tanker i hodet.

«Hvorfor ser ikke jeg sånn ut?  Jeg som trener så mye som jeg gjør. Hva må jeg gjøre annerledes?»

«Hvordan i alle dager kan du veie så mye nå?»

«Hva kan du gjøre for å gå ned igjen»

«Dette virker helt håpløst»

Jeg kjente jeg ble sint på meg selv, og måtte sette meg ned å ta en skikkelig peptalk!

For det første. Så er jeg ikke 20 år lengre. For det andre, så har jeg født to barn. For det tredje, så liker jeg å leve. Jeg liker å spise sunt og trene fordi det gjør kroppen min godt. Fordi jeg elsker følelsen jeg får når jeg klarer å pushe meg selv. Jeg digger å avslutte en økt og føle meg så vanvittig fornøyd med meg selv. Men jeg liker også å spise. Leve sunt, uten å måtte leve på kun rent kjøtt og grønnsaker (for å sette det litt på spissen).

Reklame: Outfit fra Craft

Jeg har trent mye mer nå de siste ukene enn jeg har gjort på lenge. Og jeg elsker det!

Jeg VET også at grunnen til at jeg har gått opp i vekt er fordi jeg har begynt å løfte tyngre vekter, altså fått mer muskler.

Men uansett! Seriøst, vi må slutte å sammenligne oss med andre, og gi faen i hva den jævla vekta sier! For hva tenkte du egentlig om deg selv FØR du gikk på den vekta? Tenkte du da at du hadde lagt på deg eller at du var tjukk? Eller er det vekta som setter griller i hodet på deg?

Jeg orker iallefall ikke mer av dette! Så nå biter jeg tenna sammen og klikker unfollow på det som vrenger hodet mitt!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Pause

1 Oktober begynte jeg.

Det var den siste dagen i september jeg bestemte meg for å gi alt jeg har på det jeg ønsker å drive med.

Jeg hadde hatt tanken i hodet lenge, men noen ganger trenger man et ekstra push for å ta det steget for å komme skikkelig igang! Jeg hadde ventet på det, og var superklar.

Jeg har jobbet mye de siste ukene. Med endel ting jeg kanskje ikke helt tenkte jeg måtte igjennom for å gjøre det jeg skal gjøre fremover. Men jeg ser nå at det er mye jobb. Det tar mye tid og krefter. Men igjen. Jeg elsker det! Jeg digger at det skjer noe, og jeg gleder meg masse til å fortelle dere mer om hva som skjer.

Jeg bestemte meg også for å ha et mål her på bloggen. I utgangspuntet var målet 2 innlegg hver dag. Men jeg har skjønt at det ikke alltid passer seg sånn. Så jeg har heller satt målet til 200 innlegg på 100 dager.

Noen ganger blir det kun 1 innlegg, mens andre ganger blir det 3. Sånn er det bare.

I helgen måtte jeg bare ta meg litt fri. Jeg kjente det hadde blitt mye jobb, mye tanker og mye tid foran skjermen. Jeg ville bruke tiden på mini og kjæresten. Uten å måtte fokusere for mye på å skrive eller publisere ting ellers i sosiale medier.

Det trengtes.

Jeg har hatt det så utrolig gøy i helgen, og fått mye kvalitetstid ♥

Jeg elsker at jeg er i full gang og har masse å gjøre, men jeg må bli flinkere å tillate meg å ta pauser. Ikke nødvendigvis flere slike to-dags pauser, men korte og gode pauser innimellom, sånn at jeg ikke går helt på veggen!

Jeg skal prøve å komme meg gjennom denne dagen, selv om jeg ser at jeg ikke får gjort alt jeg skulle. Jeg får iallefall oppdatert dere litt, og lover enda et innlegg mot kvelden. Jeg vil snakke litt om den vekta jeg gikk på i morges… IGJEN.

Så lenge får dere ha en nydelig start på uka, så skal jeg prøve å få fart i sakene her.

Klem Hilde.

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

I 2011 tok livet mitt en drastisk endring

I 2011 tok livet mitt en drastisk endring. Det var det året mini ble født, men dette skjede tre måneder senere.

Jeg hadde det vanskelig fra før etter en tøff oppvekst med en mamma som var alkoholiker, og hadde en svak form for fødselsdepresjon.

Men det var denne dagen alt ble enda verre.

Jeg hadde prøvd hardt å klare å komme meg på beina igjen. Jeg sleit økonomisk, og fikk hjelp til å komme i mål med det hver eneste uke. Jeg ville så gjerne klare meg. Jeg ville komme meg opp, og jeg ville få noe ut av livet. Jeg var igang, men hadde fortsatt en lang vei å gå.

Telefonen ringte en dag, og når jeg tok den fikk jeg beskjed om å sette meg.

Jeg husker jeg ble redd, og gikk inn på badet og satte meg på kanten av badekaret.

Jeg ble fortalt at pappaen min hadde blitt arrestert.

Jeg skjønte det ikke.

Jeg forsto ingenting.

Pappaen min hadde blitt arrestert for overgrep?

Det begynte å florere i sosiale medier og på nyheter. Det var overalt, og plutselig gikk det opp for meg at det var min pappa de snakket om. Jeg leste at han burde vært hengt.

Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke eller hvordan jeg skulle ta det. Men jeg glemmer aldri den følelsen jeg fikk den dagen jeg knakk sammen. Den har jeg kjent den dagen, og bare den dagen. Aldri siden.

Jeg måtte ringe samboeren min å be han komme hjem fra jobb. Jeg klarte ikke røre meg. Jeg lå på gulvet og skalv.

Dette ødela meg.

Etter denne dagen orket jeg ikke mer. Jeg hadde prøvd så lenge, men når jeg fikk denne midt i trynet, da ga jeg opp. Det virket som at uansett hva jeg gjorde, så skjedde det nye ting som ville få meg til å knekke sammen.

Jeg begynte å trøstespise, sluttet å betale regninger, gikk ikke ut, og sank helt sammen. Jeg sluttet å leve.


Dette er ekstremt. Men den følelsen av å gi opp. Den følelsen av å tro at du faen ikke klarer en dritt. Den vet jeg sitter i flere der ute.  Hvordan jeg vet det?! Fordi jeg får meldinger om det nesten hver eneste dag.

Det som skjedde med meg var at jeg sto i denne jævlige hverdagen i litt over et år. SÅ orket jeg ikke mer. Jeg skjønte at noe måtte gjøres. Jeg ba om hjelp. og jeg fikk det. Jeg var ikke redd for å komme meg ut av det lengre. Etter et år med kroppen planta i sofaen, så var det nok. Det var ikke meg!

Et år og to måneder senere.

Det hadde enda ikke vært rettsak, og jeg hadde ikke sett pappaen min på veldig lenge. Vi hadde god kontakt før dette skjedde, og jeg mistet han brått på dagen. Det var helt forferdelig

Det han hadde gjort var ille. Jeg vil ikke gå inn i detaljer, men han fikk over 3 år i fengsel for handlingene og jeg klarte ikke å forstå hvorfor han kunne gjøre noe sånt.

Men igjen. Jeg orket ikke mer. Noe måtte gjøres.

Det var her jeg tok tak og begynte å trene. Det var nå jeg tok skrittet og kom meg i gang.

Jeg kunne ikke leve sånn. Jeg måtte opp, jeg måtte begynne å være med vennene mine igjen, finne energien,  jeg måtte ta vare på kroppen min. Helsen min.

Det tok meg 6 måneder å være på plass i mitt nye liv. 6 måneder jeg aldri kunne vært foruten.

Jeg smilte igjen, jeg var glad og jeg klarte å leve. Jeg klarte å se verdien av MEG SELV. Jeg klarte å se hva jeg trengte. Jeg kom meg ut av et ikke-fungerende forhold jeg hadde vært i alt for lenge. Jeg turte å stå på egne bein. Jeg turte å flytte i egen leilighet selv om jeg ikke hadde noenting. Alt ordnet seg.

Trening og sunt kosthold hadde blitt en del av min hverdag, og jeg klarte å fungere.

Nå, 5 år senere er jeg så lykkelig som jeg aldri før har vært.

Det har selvfølgelig vært en lang prosess med alt, men jeg har det utrolig bra. Jeg har tatt en utdannelse, og jeg får jobbe med det jeg elsker å drive med. Jeg kan hjelpe andre som har hatt det vanskelig. Det er drømmen min.

Jeg hadde aldri trodd, når jeg var så langt nede at jeg noen gang kunne stå der jeg er i dag. ALDRI!

Dette er noe av det jeg snakket om i LIVE videoen min i går på facebook. Har du ikke fått den med deg enda, kan du se den HER inne. 

Der gir jeg også deg en mulighet til å ta tak i livet ditt om du sitter litt å kjenner litt på håpløshet og dårlig samvittighet. Se den!

Ha en fin fin fredag! ♥

Klem Hilde.

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

DU er den eneste som er feit

Jeg ser deg.

Jeg ser at du er redd.

Jeg ser at du er usikker.

Du ser ned i det du går nærmere. Tør du virkelig dette? Skrittene er små. Det går saktere og saktere i det du vender mot døra. 

En million tanker i hodet ditt. Burde du gjøre dette? Tør du? Hva om de ser på deg? Hva om du ikke får det til?

Har du tatt på deg rett klær? Hva om alle ser den store magen din? Hva om noen sier at du er feit?

Du skulle ønske du hadde gjort dette for lenge siden, du skulle ønske du ikke var så feig. 

Gå hjem igjen, de kommer til å le av deg!

Enda et skritt nærmere.

Du tenker på alle de andre gangene du bestemte deg for å prøve. De gangene du feiget ut og kom med unnskyldninger. 

Rundt deg kommer det flere som vender nesen mot døra. Det blir flaut å gå sakte, men beina dine vil ikke bære deg raskere. Du skylder på dem.

Menneskene rundt deg smiler, mens du føler deg trist inni deg. Syns de jeg ser lat ut? 

Alle ser så spreke ut, du er den eneste som er feit. 

Så kommer den igjen. Den stemmen. 

Du hører den… Langt unna. Du stopper opp, og lytter ekstra godt. 

Stemmen blir klarere…. 

Kjære Hilde!

Dette er ikke deg! Ta deg sammen, og vis verden at du eksisterer!

Du er ikke trist, du er ikke feit! De kommer ikke til å le av deg, og om de skulle gjøre det så le tilbake! Le med dem, le av at DU, HILDE er sterk nok til å gjøre dette! Le av at DU har bekjempet de vonde tankene. LE av at du startet, og bestemte deg for å aldri slutte!

Det var akkurat de ordene du trengte. Og de måtte komme fra DEG. 

Du retter opp kroppen og henger baggen ekstra godt over skulderen. Beina beveger seg. 

Du går over dørstokken, og møter smilende resepsjonister som ønsker deg velkommen. 

Pip, sier det idet du «stempler inn» 

Hele ansiktet ditt smiler. 

Du bestemte deg. DENNE GANGEN ER DET VIRKELIG! Du skal være sterk nok. 

Det var tøft å starte, men det var verdt det!

Så kjære deg Hilde.

Jeg ser deg.

De vonde tankene og hvor redd du var for å gå inn på treningssenteret er glemt. Det er MÅLENE som er virkelige, alt det gode du får igjen av å gå over den dørstokken gang på gang. Alt det fantastiske du har fått igjen for tunge løft og svetteperler på mølla!

Du gjorde et riktig valg.

Du kom deg over dørstokken. Og du blir der!

Aldri gi opp.

Kjenner du deg igjen i den jeg var før? Kjenner du deg igjen i alle følelsene?

Jeg mestret de, og kom meg forbi. Ønsker du og gjøre det samme? Se min LIVE på facebook i kveld kl 21.00

Takk for at du leste ♥

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Den dagen jeg ga opp livet

De siste dagene har jeg mange ganger vært langt utenfor komfortsonen.

Jeg vet at jeg må det, for å komme dit jeg vil, så jeg utfordrer meg stadig. Endten det er å stå foran kamera og bli fotografert, snakke om vanskelige ting, snakke foran mennesker i store forsamlinger, gå til ukjente steder eller finne frem på egenhånd. Så prøver jeg å gjøre det. Selv om jeg syns det er ubehagelig.

I morgen skal jeg gjøre det igjen. Jeg skal snakke LIVE på facebook.

Denne gangen skal jeg snakke høyt om noe jeg aldri før har snakket høyt om i mine kanaler. Jeg skal gå i dybden av hvordan depresjonen tok knekken på meg og hvorfor. En historie sikkert mange av dere ikke kjenner til.

Jeg skal fortelle dere om den dagen jeg ga opp livet.

Jeg hadde nemlig kommet dit.

Jeg ville ikke ta mitt eget liv, men jeg sluttet å leve.

Det sitter hardt i dag at jeg har vært så langt nede, men jeg er så uendelig glad for at jeg tok tak i det! I morgen forteller jeg om ting jeg syns er vanskelig å snakke om, så jeg håper virkelig på deres støtte og engasjement.

Jeg skal også fortelle meg hvordan jeg kom på beina igjen, og hva jeg vil gjøre for å hjelpe andre som er i samme situasjon.

Kanskje jeg også kan hjelpe deg?!

Håper du også vil invitere vennene dine til å like siden min (klikk her for å komme til den). Det tar deg fire sekunder, og du kan faktisk invitere ALLE ved bare et klikk (velg inviter alle). Ved å velge det, kan alle dine venner velge selv om de vil klikke liker eller ikke.

Kanskje jeg faktisk kan hjelpe noen av de du kjenner også.

Vi ses LIVE kl 21.00 i morgen kveld! Gå inn på facebooken min HER .

Ha en nydelig kveld.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Kaos morgen!

Etter så mye medgang og solstråler de siste dagene, var det vel på tide med en liten nedtur dere?

NÅ kan jeg le av det.. Men i morges gjorde jeg alt annet enn det.

For det første hadde jeg ikke sjans å komme meg opp når klokka ringte. Jeg slumret i over en time! EN TIME!! Jeg fikk ikke sove i går fordi hodet var fylt med så mye tanker om alt som skjer nå, så jeg lå og vrei meg i sengen i flere timer. Skjønte allerede da at det ville bli tøft i dag.

Jeg hadde legetime i dag kl 09.15 for å fjerne en føflekk jeg var litt bekymret for, men fikk i går ettermiddag en melding om at den var kansellert. Dermed tenkte jeg tydeligvis at det var helt ok å slumre en time.

Lite viste jeg om at denne kanselleringen ikke var reell. De ringte meg fra legekontoret og sa at det hadde skjedd en feil, og at timen fortsatt sto.

Dette er en time jeg har ventet lenge på, så jeg ble jo veldig glad for at jeg fikk komme, men litt mindre glad når jeg skjønte at alt jeg hadde utsatt måtte utsettes enda litt til. Innlegget som skulle ut kl 09, måtte avlyses, og all jobbing med webinaret måtte også utsettes til etter lunsj.

Det ble STRESS når jeg plutselig lå langt etter med morgenrutinene, og måtte være ute av døra innen halvtimen. Mini skulle spise frokost og være klar han også. Jeg var nok ikke «momoftheyear denne halvtimen…

Og selvfølgelig. Av alle dager dette kunne skje på, måtte bussen komme 2 min for TIDLIG!! Jeg blir seriøst så forbanna når det skjer. Jeg går herfra samme klokkeslett hver gang jeg skal ta bussen. Og som dere vet, jeg tar bussen MYE!

Men neida.. I dag bestemte den seg for å kjøre forbi meg i det jeg kommer travende ned den bratte snarveien…

Det klikker for meg innvendig i det jeg skjønner at jeg ikke kommer til å rekke den legetimen. Livet med buss er så forbanna dritt innimellom.

Etter å ha fått ut litt frustrasjon på melding til kjæresten, klarte jeg å roe meg såpass ned at jeg bestemte meg for å prøve å ta neste buss, i håp om at det kanskje var noen forsinkelser på legekontoret.

På vei ned ringte legen min i egen person og lurte på om jeg var på vei. Han skulle selvfølgelig vente på meg og hadde full forståelse for det som skjedde.

Jeg senket skuldrene og tenkte at det ordnet seg denne gangen også.

Jeg har fått medisinen jeg trengte og er en føflekk og bekymring mindre. Nå er det bare å sette seg ned å jobbe på spreng for å få alt gjort iløpet av dagen så jeg rekker litt etterlengtet kjærestetid i kveld ♥

Ha en nydelig dag!

Og du! Pga stor pågang har jeg utsatt sprekere hjemme tilbudet mitt på 1000,-  ut året til UT morgendagen!! Les mer om Sprekere hjemme HER.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

YES!!

Dagene flyr og vi er langt ute i oktober. Faktisk så og si i midten. Snart kommer snøen og gjett om det gledes her i huset!

Det har nesten gått litt for fort, selv om det virker som en hel evighet siden den dagen jeg begynte å lengte etter å fortelle dere det jeg nå skal fortelle.

I juni var jeg nemlig og svinset rundt et sted i Oslo, superspent på et møte jeg ikke kunne si noe om. Jeg skulle inn til hovedkontoret for å skrive kontrakt.

Jeg hadde allerede blitt rimelig god på google maps, så jeg klarte lett å finne frem. Men, jeg var fortsatt nervøs. Dette var jo en skikkelig big deal for meg. Hva skjer nå liksom? Hvordan havnet jeg her?!

Jeg skal ikke gå rundt grøten, men heller fortelle om denne kontrakten jeg skrev like før sommerferien i år.

Jeg har nemlig blitt et av de nye ansiktene til ingen ringere enn

CRAFT!

Annonselenke: Genseren finner du HER

Jeg er så innmari stolt og glad for at de ville ha meg inn som en av deres 8 «hverdagshelter» og ansikter utad. Dette kommer til å bli noen spennende år med fotoshoots, eventer, arrangementer, treninger, foredrag og annet gøy vi skal gjøre.

jeg er så glad for jeg får lov å være med på dette. Craft har i mange år produsert komfortable og gode treningsklær, som jeg skal bruke med stor iver fremover! Jeg skal fortelle litt mer om produktene senere, men nå måtte jeg bare få det ut!

YES!!!

Annonselenke: Tights HER. Jakken kommer snart.

Nå er jeg klar for treningshøsten, både inne og ute!

Hurra!

Ha en nydelig kveld alle sammen!

Klem Hilde

 

Crunchy kyllingsalat med brokkoli og eple

En kyllingsalat trenger ikke være hverken dyr eller superfancy for å smake innmari godt! Det fikk jeg erfare i dag.

Jeg byttet ut vanlig kyllingfilet med en pakke kyllingpålegg fra rema til 14 kroner.  Masse gode proteiner som gjør jeg utrolig godt i denne salaten.

Jeg elsker når det er litt crunch i salaten, og etter jeg fant ut at jeg ikke tåler valnøtter prøver jeg meg på alt annet som kan gi litt ekstra å bite i.

Denne salaten er enkel og fort gjort.

Men det betyr jo selvfølgelig også at du trenger følgende i kjøleskapet:

  • En pakke kyllingpålegg
  • Salat av eget ønske (jeg brukte en blanding av crispisalat, isberg og en annen jeg ikke husker navnet på)
  • brokkoli
  • paprika
  • squash
  • grønt eple (jeg brukte ca 1/3 til en porsjon)

Reklame: Jeg fikk for litt siden denne dressingen i en box fra Boostbox, men har ikke helt turt å prøve den ut før nå i det siste. Jeg var skeptisk, men nå klarer jeg faktisk nesten ikke la være å bruke den! Hvis du klikker på bildet kommer du direkte inn til der du kan kjøpe den.

FÅ kalorier og 0% sukker eller fett. I like it!

Prøv ut en crunchy salat med frisk dressing! Du kommer til å elske det!

Sjekk også ut kategorien min for flere oppskrifter HER 

Ønsker du en livsstilsendring, kan du også sjekke ut ALT jeg har skrevet om mitt konsept «sprekere hjemme» HER  

Du kan også se min supermotiverende LIVE video fra i går hvor jeg gir deg en STOR MULIGHET. Klikk her.

Ha en nydelig dag videre!

Klem Hilde

Snapchat: bedremeg

Følg meg gjerne på

Facebook og Instagram

 

Det er bare en drøm

I går fikk jeg en kommentar som satt seg hardt. en som fikk meg til å ville fortelle dere der ute et par ting.

Det var ei som skrev til meg at hun hadde en drøm. Hun forklarte hva drømmen var, men avsluttet med. Men det er jo bare en drøm.

Bare en drøm?

For ti år siden hadde jeg også en drøm. Jeg hadde samme tankegang og så på det som uoppnåelig.

Drømmen min var å gjøre noe med livet mitt. Ha en utdannelse og en jobb jeg klarte å holde på. En jobb jeg likte.

Jeg ønsket å gjøre noe jeg virkelig brant for.

For 5 år siden begynte jeg å trene, og for fire år siden kom drømmen tilbake.

Jeg hadde klart å endre tankegang, og prøvde å finne alle mulige måter for å finne en vei å oppfylle denne drømmen. Jeg hadde blitt sterkere mentalt og forsto på det tidspunktet at den eneste som kunne sørge for at dette skjedde, det var meg.

Trening ga meg så mye at jeg bare måtte ha det i hverdagen min. Endelig hadde jeg funnet ut hva jeg ville gjøre med livet. Jeg viste ikke hvordan jeg skulle komme meg dit, eller akkurat hva jeg ville gjøre når jeg var der, men jeg måtte jobbe med helse og trening. Jeg måtte hjelpe andre.

Denne drømmen min skulle jeg gjøre noe med.

Jeg viste hvor tungt det kunne være å komme seg igang, jeg viste hvor utrolig vanskelig det kunne være å holde seg der. Jeg viste også hvor mye det kunne gjøre for kropp og sjel om man faktisk klarte det.

Jeg bestemte meg for å gjøre noe stort. Jeg skulle hjelpe flere. Få utdannelse og dele mine erfaringer og min kunnskap.

Jeg har jobbet hardt med både hode og kropp de siste årene. Men mest av alt har jeg jobbet for å nå drømmen min. Jeg har gitt meg noen ganger når det har vært tøft, men så har jeg reist meg igjen.

I dag jobber jeg med det som gir meg energi. Ikke bare har jeg en utdannelse og en jobb. Jeg har skapt den selv, og jeg driver mitt eget firma. Jeg bygger opp mitt eget navn. Jeg jobber med trening og helse.

Du som har en drøm inni deg. Noe du vil bli, noe du vil oppnå. Noe du ønsker å gjøre i livet.

Tenk deg om! Tenk hva det vil gjøre for deg hvis du kan oppfylle den drømmen din!

For hvis jeg klarte det. Så klarer pokkern meg du også det!

Ha en knallbra dag, og ikke glem og få med deg muligheten jeg gir frem til klokken 23.59 i kveld. Mange har tatt den allerede, nå venter jeg bare på deg!

Hvis du lurer på hva jeg snakker om, kan du se videoen min HER. 

Klem Hilde

Snapchat: bedremeg

Følg meg gjerne på

Facebook og Instagram


 

En liten overraskelse i nettbanken

Det renner ikke akkurat over på kontoen om dagen, så når jeg i morges plutselig oppdaget at jeg hadde SÅ mye penger på kontoen kjente jeg en liten lykkerus innerst inni sjela. Den ga seg fort når jeg kom på hvor disse pengene kom fra.

I går fikk jeg nemlig melding fra en av mine kunder.

«Jeg var litt ivrig og klarte å trykke en ekstra 0» Hun hadde altså overført 10.000 kroner istedenfor 1000.

Jeg lo høyt i det jeg leste meldingen. og tenkte litt på den dagen dette skjer og det IKKE er et uhell.

Den dagen jeg ikke må snu på hver eneste krone for at ungene skal få gå på fritidsaktiviteter og sfo. Den dagen jeg har mulighet til å kjøpe bil og egen leilighet.

Drømmene er der, men de har vært uoppnåelige i lang tid. Men nå, ser jeg endelig målet langt der fremme. Jeg ser at jeg sakte men sikkert kan komme dit, om jeg bare har litt is i magen. Jobber på for hver dag som går, og holder tilbake der jeg må holde tilbake.

Jeg står litt hardt i det akkurat nå om dagen, men det kommer til å snu.

Jeg skal innrømme at det var hardt å se penger som ikke var mine lande på kontoen for så å forsvinne like fort, men det var jo mest gøy. Jeg ler litt av det enda! Det er godt det ikke bare er jeg der ute som er litt vimsete og distre!

Ha en fortsatt fin dag dere!

Klem Hilde

Snapchat: bedremeg

Følg meg gjerne på

Facebook og Instagram