Etter litt lite julehygge

Etter en uke med mye stress og flaksing hit og dit både med og uten barn har det ikke blitt så mye adventskos kan du si. Det første lyset ble tent, og det var det… Derfor bestemte jeg meg for å prøve hardt denne helgen, og få frem litt god julestemning.

Jeg tenkte det var klart for den årlige julekulejakten ♥


Jeg er nemlig veldig opptatt av tradisjoner, og det å gjøre julen til noe ekstra hyggelig med å finne på ting som kun vi tre gjør sammen. Som dere sikkert har hørt om tidligere er en av våre faste tradisjoner at alle får hver sin nye pysj på lillejulaften. Vi kler på oss pysj, pynter juletre og koser oss i sofaen foran tvn med julegodis på kvelden. Det året jeg ikke har barna her hos meg (annenhvert år) gjør vi dette kvelden før de reiser. Det blir ikke jul uten «lillepysjaften».

Så til en av de andre tradisjonene våre…

For noen år siden når jeg ble alene med barna, satt jeg igjen med noen få julekuler. Nok til et lite tre kanskje, men det ble jo dog et tre med veldig lite kuler. Jeg bestemte meg for at vi istedenfor å kjøpe et hav av kuler bare for å fylle opp treet med, skulle vi bruke litt lengre tid på å finne pynt som ga oss litt mer. Derfor startet jeg en helt ny tradisjon. Hvert år i desember går vi til et sted som selger julekuler og alle sammen får velge en hver. Vi velger de vi syns er finest der og da, og gjerne en som får oss i skikkelig julestemning. Vi har gjort dette i tre år nå, og denne helgen var det altså fjerde gangen vi dro ut for å kjøpe ny pynt til juletreet.

Siden de hadde halv pris på alt av julepynt hos KID, slo vi på stortromma i år og valgte to hver! Det var nemlig helt umulig å bestemmes seg.

Har dere noen litt annerledese jule-tradisjoner dere ønsker å dele?

På facebooksiden til OVERLIVET skal jeg i kveld snakke LIVE om hvordan det er å ikke alltid glede seg til jul. Hvor tøft det kan være å ha et så sterkt håp hvert eneste år, og så se det bli knust igjen og igjen. Følg med HER kl 21.00 i kveld.

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Favorittfrokost!

Jeg har kommet inn i en vanvittig bra periode! En tid hvor jeg gleder meg til å stå opp hver dag, for å trene, jobbe og bare ha det fint med de rundt meg.

Jeg har funnet en veldig god balanse på det med kostholdet, og jeg klarer å få i meg mat igjen.

Etter noen mnd med alt for dårlig planlegging har jeg nå klart å ta tilbake hverdagen min

I dag startet jeg dagen sammen med barna… Vi tente lys, åpnet kalendere og spiste frokost (barna spiste, jeg drakk kaffe) før de dro på skolen. Etterpå tok jeg meg tid til å lage en av mine favorittfrokoster for tiden.

Frokosten min består av mye proteiner, litt karbohydrater og fett. Ettersom jeg snart skal avgårde på trening, trenger jeg mye energi. Dette vil jeg absolutt anbefale deg å prøve:

Eggerøre:

  • 1 egg
  • 2 eggehviter
  • 2 skiver kokt skinke
  • 1 ss cottage cheese
  • 1 vårløk
  • salt/pepper

Kutt opp avokado og tomat som du etterpå blander sammen. Ha i saften fra en båt lime og en klype salt.

Jeg pleier å bruke rugsprø ved siden av for litt crunch og karbohydrater.

Og nå… Nå er jeg stappmett!!

Litt jobbing med sprekere hjemme står på plakaten her før jeg tar bussen ned til Lillestrøm og trener! Husk å flølg sprekerehjemme på snapchat da dere! I dag er det superflinke Kristine som snapper for dere.

Ha en nydelig dag.

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

DETTE er motivasjon! Dette får deg over startstreken!

Jeg har vel egentlig ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt den tanken. NÅ! Nå skal jeg virkelig starte. Bare vente til helgen er over, så kjør vi! Jeg har vært der jeg og, som så mange andre. Jeg er sikker på det er MANGE av dere som leser bloggen min akkurat nå som har tenkt den tanken.

I år, i år er året! Snart er det januar og da kjør vi!!

Ny uke, ny mnd eller nytt år. Det var samme regla hver gang. Og jeg, jeg ga opp. Gang på gang. Hver eneste gang.

Så satt jeg der nok en gang, men den følelsen av å være en som nok en gang ga opp. EN som aldri klarte å gjennomføre en dritt eller holde seg til planen.

Hvorfor var det egentlig sånn? Hva gjorde jeg feil? Hvorfor klarte jeg aldri å komme i gang med det jeg ville så forferdelig sterkt?

Kanskje jeg ikke ville det sterkt nok? 

Mye ligger nok der.

Men jeg satte for høye krav til meg selv. Jeg som ikke var godt trent. Jeg som innerst inne var redd for å vise meg på treningssenteret. Jeg hadde ikke peiling på hvilken påkjenningen det ville være! Jeg viste ikke hvor syk jeg faktisk var, før den dagen diagnosen kom. Jeg viste ikke at den følelsen av å være så forbanna misslykka, feit og stygg kom av min egen tankegang. Hvor langt nede jeg var. Jeg følte meg helt jævlig.

Jeg måtte ta en dag av gangen. Så en uke, så en måned. Så tre måneder. Så seks, så helt til slutt. et år.

På ett år klarte jeg over 100 treningsøkter. 

Det var mitt 2013.

Det var helt enormt for lille meg, helt vilt!

Å kunne nå et så stort mål var den beste følelsen jeg har hatt noensinne.

Jeg startet de første meterene liggende… Krøp bortover. Jeg reiste meg og brukte tiden. Sakte gikk jeg fremover. Men etterhvert gikk det fortere og fortere. Så satte jeg inn et ekstra gir og fikk opp farta!

Nå, når folk spør meg hva som får meg til å holde motivasjonen oppe. Så er det mange tanker jeg går igjennom. Jeg motiveres av mange og av mye. Men mest av alt motiveres jeg av meg selv. Jeg blir sykt stolt av det jeg har oppnådd. Og det handler ikke om å ha gått ned så og så mye i vekt eller cm. For meg handler det om hvor sterk jeg har blitt, og hvordan jeg har endret måten å tenke på. Jeg har kommet til et sted hvor jeg syns trening er GØY, og gjør det for så mange andre grunner enn å se fit ut.

Det syns jeg du burde tenke på også. 

Og helt til slutt vil jeg bare nevne desemberetilbudet mitt på «sprekere hjemme» for de av dere som ønsker å kjøre igang forandringen allerede NÅ. For deg som ikke har så god tid i hverdagen, men som ønsker å få trent hjemme tre ganger i uka (eller fler om ønskelig). Sjekk ut tilbudet HER, og send meg evnt en påmelding på mail til bedremegpt@gmail.com

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Vi du ha en hel måned med gratis PT?

For en tid tilbake jobbet jeg som personlig trener på treningssenter. Jeg syns det var gøy, men jeg trengte noe mer. Jeg ønsket å kunne jobbe mer effektivt, og hjelpe flere mennesker på en gang. Jeg ønsket å skape et fellesskap for de som ikke alltid hadde mulighet å komme seg ut på treningssenteret. Jeg vet nemlig alt om hvor vanskelig det kan være både med tiden og det å faktisk trå over dørstokken på senteret med så mange mennesker.

Selv har jeg trent hjemme i flere måneder og jeg syns det funker gull når jeg kommer igang! Jeg vet selvfølgelig at det er litt utfordrende for mange å klare å komme over den kneika for å starte, og derfor ville jeg starte med dette som et PT konsept.

Siden august har jeg hjulpet utrolig mange mennesker med å komme igang med trening. Flere har gått ned mange kilo, minstet mange cm av kroppen og ikke minst funnet en treningglede de aldri før har sett makan til. Jeg fikk til og med melding fra ei som fortalte meg at mannen hennes hadde sluttet med blodtrykksmedisin etter HUN hadde begynt på programmet. Kun fordi de har endret vanene i familien. Slike ting får meg bare lyst til å jobbe enda hardere! Det gir så vanvittig gode resultater hvis man virkelig vil!

Dette får du som medlem i sprekere hjemme:

  • 3 treningsprogrammer hver uke (disse legges ut på søndag)
  • Gratis kostholdsveiledning (frivillig)
  • Tilgang til vår sprekere hjemme snapchatkonto (kun for de som vil)
  • Du får  bruke gruppa di sammen med likesinnede, til å både gi og få motivasjon
  • Ekstra utfordringer hver uke, som feks BINGO (mange utfordringer i rutenett, hvor det er om å gjøre å klare alle ila uka)
  • Personlig trener som svarer på spørsmål og gir motivasjon og tips i hverdagen.

Noen stikkord fra medlemmer som beskriver gruppa:

Motiverende, energi, glede, inspirasjon, gøy, treningsglede, styrke, svett, mestring, sterk, stolt, sunnere, livsstilsendring, girlpower, POW, felleskap, utavdegsjælopplevelse, utfordringer, gøy, nye venner, PT, tilgjengelig 24-7, glede, Hilde. 

Treningsøktene i sprekere hjemme er en god miks av styrketrening og styrkeintervaller som gir pulsen et lite kick! Her er det svettegaranti på alle øktene! Du må sette av ca 30-50 min 3 ganger i uka. Det tar nemlig ikke lengre tid!

SÅ til tilbudet. Jeg føler meg veldig generøs som nå gir dere en HEL måned gratis trening i sprekere hjemme!

Meld deg på før 15 desember og få følgende priser:

1 mnd: 500 kr

2 mnd: 950 kr

3 mnd: 1300 kr

4 mnd: 1500 kr

Som du ser koster en måned vanligvis 500 kr. Men kjøper du nå flere måneder får du mer og mer rabatt for hver mnd. Kjøper du fire måneder nå, får du rett og slett en hel mnd gratis!

Ønsker du å starte med treningen allerede 10 Desember, Må jeg ha påmelding innen 4 desember. Ønsker du å starte 1 Januar er påmeldingsfrist 15 desember. 

Kjør på og start allerede nå, hvorfor i alle dager skal du vente til i januar?

Meld deg på til bedremegpt@gmail.com 

Husk og gi beskjed om hvor mange måneder du ønsker å være med. Hvis du ønsker å bli med fra 3 desember må påmeldingen være hos meg innen 2 desember. Ønsker du å bli med fra 10 desember, må du melde deg på innen 4 desember.

Gleder meg til å jobbe på sammen med DEG fremover!! 

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Skal jeg bare gi meg?

I dag har jeg stått opp tidligere enn jeg pleier, fordi det er på tide å gjøre noe. Det er på tide å komme seg opp av den gropa jeg har ligget langt og dypt neddi i alt for lang tid.

Klokken er 06.30 og det lukter kaffe i stua. Noen syns kanskje ikke det er så tidlig, men for meg som i det siste har tatt meg friheten til å sove både til 07 og 07.30 de siste månedene så har en halvtime ganske mye å si. Spesielt når du ikke sovner før kl 02.

Barna sover fortsatt, men snart skal jeg snike meg inn å vekke dem. Først ville jeg bare fortelle dere litt om planene jeg hadde for et par uker siden.

Planen var rett og slett ingenting. Jeg orka ikke mer. Planen var å gi opp.

Jeg hadde tenkt å gi slipp på alt jeg hadde jobbet for i så mange år og legge ned hele bedremeg profilen. Gjemme meg langt unna alt som het influencing, sosiale medier og offentlighet.

Jeg satt her, dag etter dag og tenkte mer og mer på hvordan jeg skulle gjøre det. Hva jeg skulle starte med, om jeg skulle holde igjen noe, eller om jeg rett og slett bare skulle fjerne alt. Blogg, instagram, facebook og snapchat. Det høres kanskje ut som et standard skittent triks for å få leser inn på bloggen, men jeg hadde faktisk seriøst tenkt å gi meg.

Jeg orket ikke blogge. Jeg så på pcn hver eneste dag med total skrivesperre. Jeg orket ikke, jeg hadde ikke tid.

Er det noe jeg har hatt nok av de siste månedene, så er det tid! Greit, jeg har hatt mange baller i luften, og ja det skjer mye. Men jeg har hatt dager hvor jeg rett og slett har brukt alt for mye tid på ingenting. Nada!

Heldigvis tok jeg dette opp med flere. Og det var et par litt spesielle personer som fikk tankegangen min opp fra det dype mørke hullet og tilbake til der det skal være.

Skal jeg bare gi meg?

Er jeg en quitter? Jeg har kanskje vært det for mange år siden, men ikke faen om jeg skal slutte nå. Ikke pokker om det jeg har jobbet så hardt for å få til bare skal forsvinne ut i intet fordi jeg har en dårlig periode. NEI!

Så nå tar jeg meg selv i øra og gjør meg klar til fortsettelsen. For nå skal alt på plass. Dette er jeg god i og jeg skal jaggu få det til.

Jeg startet hele prosjektet med å åpne en ny snapchatkonto for gruppen jeg driver på facebook. Der kan dere følge alle de flotte medlemmene i «sprekere hjemme» og veien deres mot å få en bedre helse via mitt nye treningskonsept. Legg oss til på snapchat (sprekerehjemme) og følg min navnesøster Hilde i dag på sin første dag som snapper for gruppa!

Nå må jeg liste meg inn på rommet til ungene å få de opp av senga. Det venter jobb i Sørumsand i dag, og bussen går om 45 minutter!

Nu kjør vi!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Gir jeg dem for lite?

Skolen er over og mini hopper glad og lystig bortover veien.

Han har ikke vondt i beina i dag, og syns det er helt ok å gå hjem. Han har fått ny jakke ♥

Mamma, jeg er så glad i den nye jakken min. Den er så varm og deilig. Hetta mi er så myk at jeg bare vil kose med den hele veien hjem. Tusen takk mamma for at du kjøpte denne jakken til meg! 

Jøss tenker jeg… Enn å være så vanvittig takknemlig for en jakke? Og hva skjedde med å være så glad når snøen blåser loddrett og pisker i fjeset?

Jeg fortsetter å tenke at jeg må ha gjort noe rett med denne gutten, men samtidig tenker jeg nok en gang i de baner at jeg kanskje gir dem for lite… Jeg rister på hodet og børster bort den idiotiske tankegangen.

Jeg ser på han og sier.

Det er så fint å kunne gi deg noe gutten min. Jeg er så utrolig glad i deg, og jeg blir så varm i hjertet mitt når du blir så glad for tingene du får. 

Han ser på meg, og stopper før han hopper opp og gir meg verdens beste klem i verdens beste jakke.

Jeg er veldig glad i deg mamma. DU er best. 

Vi går til og fra skolen hver dag, uansett vind og vær. Vi tar bussen hit og dit, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har måttet løpe ut døra i siste sekund for å rekke den.

Det er stress av og til. Og ja, det er kaldt når vinden blåser snøen loddrett. Derfor syns jeg stunder som dette er ekstra viktig å ta vare på. De dagene vi stopper opp midt i den kalde vinden bare for å si at vi er glad i hverandre og gi en klem.

Ta vare på hverandre ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Skal du bare gi opp, fordi det er Desember?

Vi er inne i en veldig spesiell årstid. Det blir mørkere, på grensen til litt trist innimellom, annenhver dag med frost og regn. Kalde tær og frossne hender. Vi stresser oss opp fordi butikker og gater pyntes til advent, vi leiter i skuffer og skap for å dra frem julepynt og jobber på som maskiner for å bli ferdig med alt til jul.

Og alt dette starter allerede tidlig i november.

Selv har jeg ikke tenkt å stresse i år. Jeg kjøper julegaver de gangene jeg finner noe, og julepynten skal vi finne frem 1. desember. Ikke for å ta frem så fryktelig mye, men for å sjekke hva vi faktisk har og om vi i det hele tatt trenger å kjøpe noe nytt. Jeg tipper neppe.

Desember er en travel måned for mange. Juleselskaper her og der, avslutninger, lunsjer og julebord, familie og venner… Alt man skal rekke over.

Men helt seriøst. Er det virkelig verdt å kaste bort så mange måneder med trening fordi «desember er så travel» ? Skal du da plutselig IKKE bruke de 40 minuttene det tar å trene? Fordi det er så TRAVELT? Hva tror du skjer med den energien du hadde, all gleden du fikk av nettopp disse minuttene du brukte på deg selv?

Jeg har hørt mange si at de tar «fri» nå i desember fordi det er så mye annet som skjer. Det er så innmari dumt!! Du har endelig funnet en slags unnskyldning til å slippe unna trening, fordi det nærmer seg jul!?

Det er nettopp nå du må gi gass! For deg selv! 

Trening gjør vi ikke bare for å bli tynnere eller kunne løpe fortere. Trening gjør vi fordi det er bra for oss på så mange flere måter enn akkurat det! Selvfølgelig er det en fin bonus at kroppen strammer seg litt inn her og der, men vi må tenke litt mer på hvor mye vi faktisk trenger den energien og mestringsfølelsen det gir. Hvor godt det er psykisk.

Tenk når romjulen kommer og du har lyst å gå ut å ake med barna dine… Ja, så orker du ikke fordi du er så forbanna sliten. Fordi du har pakka i deg så mye julemat at energien er på bånn… Og selvfølgelig fordi det var en evighet siden du rørte på deg sist.

Fordi…

Desember var så travel. 

Nei vettu hva! Kom deg opp og bruk 40 minutter annenhver dag. Du har så vanvittig godt av det!

Allerede førstkommende søndag har jeg oppstart av ny gruppe «sprekere hjemme» hvor du kan få trent hjemme i din egen stue 3 dager i uka hele desember sammen med en gjeng flotte, motiverende mennesker! Programmet lages av meg og serveres hver søndag kveld. Du vil i tillegg få en kostholdsveiledning som kan tilpasses ditt behov og dine mål (Dette får du helt gratis). Ønsker du å lese mer om gruppa, kan du klikke deg inn på dette innlegget.

Jeg vil vise dere en melding jeg fikk fra en av medlemmene for noen uker siden

Dette gjør meg som dere ser, både rørt og vanvittig glad!! Tenk at noen tar helsa si SÅ seriøst at de jobber på og kommer så langt! Selvfølgelig trenger man kanskje litt hjelp på veien, og det er det jeg lover å gi. Hjelp!! Jeg lover å gjøre alt jeg kan for å motivere og gi DEG det du trenger, uansett hvor i landet du bor.

Hvorfor starte i januar, når du kan starte allerede nå? Hvorfor ikke være den som sier at du allerede er i gang, istedenfor å være den som sitter å venter på et nytt år? Muligheten er her allerede. 500 kroner koster det for fire uker med støtte, motivasjon, kostholdsveiledning og treningsprogram (3 ganger i uka) fra meg som Personlig trener.

Har du spørsmål eller ønsker å melde deg på? Send meg en mail på bedremegpt@gmail.com

Vi kjører igang allerede førstkommende søndag 3 Desember!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jul alene

Vi sitter tett sammen i sofaen.

Ute er det hvitt. Ikke av snø, men av en lett tåke som har lagt seg over trærne utenfor vinduet. Jeg har lovet barna at vi skal starte søndagen med en koselig film sammen. Formen min har ikke vært den beste de siste dagene så jeg trengte en rolig start.

Mini finner polarekspressen og spør om vi kan se den. Jeg tenker at det kanskje er litt tidlig for julefilmer allerede nå, men siden vi sitter så godt og har det så hyggelig, så blåser vi rett og slett i at vi enda ikke hadde kommet til desember.

Det tar ikke lang tid før julestemningen kommer snikende.

Polarekspressen er liksom oppskriften på en koselig tid foran tvn sammen med barna. Vi har sett den x antall ganger, og jeg tipper vi mest sannsynlig kommer til å sette den på en gang til når det nærmer seg jul.

I det vi sitter der, med beina høyt samlet i sofaen går jeg litt inn i mine egne tanker. Jeg har et barn på hver side… Storesøster som ligger med hodet på skulderen min, og mini som lener seg inntil og vil holde meg i hånden. Jeg er så vanvittig heldig.

Jeg begynner å tenke på juleforberedelsene. Jeg har stressa litt rundt det hele, fordi jeg er usikker på om jeg klarer det. Jeg blir usikker på om jeg klarer å forberede en bra nok jul for barna mine.

Allerede i fjor bestemte jeg meg for at uansett hva som skjedde i løpet av året i år, så skulle vi feire jul sammen i vår egen stue. I år er det min tur til å ha barna, og de skal ikke måtte dra bort. Jeg kan ikke huske sist jeg feiret julen hjemme hos meg selv. Noe jeg alltid syns har vært litt vanskelig. Jeg vil så gjerne skape gode tradisjoner for barna mine, her i vårt eget hjem.

For litt siden tok jeg opp noe med dem, som jeg syns var ufattelig vanskelig. Jeg hadde utsatt å si noe, fordi jeg var redd for hvordan de ville reagere.

Det var en dag etter middag, alle var ferdige og vi satt å pratet om løst og fast. Så datt det bare ut av meg.

«Dere, jeg må fortelle dere noe. I år så skal vi feire jul alene. Kun oss tre her hjemme.

Reaksjonen var en helt annen enn det jeg hadde sett for meg. De ble så vanvittig glade! Jeg husker ikke alle strofene de kom med der og da, men det var mye roping, hoing, hopping og spretting rundt i rommet.

Vi kan gjøre akkurat som vi vil. Vi kan lage våre fine tradisjoner!

Barna gleder seg vilt til jul i år, hjemme.

Jeg gleder meg selvfølgelig jeg også, men det blir veldig uvant og rart å bare være meg og ungene. Jeg tenker ofte på hvor mye jeg savner det å ha en stor familie… Eller bare en liten en og forsåvidt. Flere som samles, flere som hygger seg sammen. Flere som bryr seg om oss.

Men julen blir det man ønsker at den skal bli, og jeg skal ha det så vanvittig fint sammen med barna, og vise dem hva julen virkelig er for.

Å sette pris på de man har rundt seg ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Versjon 2.0

Det er lenge siden dagene har gått så fort…

I dag har jeg tatt 6 forskjellige busser, kommet for sent til den ene, ventet i en evighet (som egentlig bare var en halvtime) i bitende kulde (som ikke engang var under 0), stått i kassen på kiwi med full handlevogn, 0 kroner på konto og en ufungerende nettbank (som jeg heldigvis fikk hjelp til etter 20 min med kundeservice),  og sist men ikke minst, kranglet i det vide og det brede med to små som ikke alltid er helt enige om dagen.

Men likevel går dagene. De flyr som aldri før.

Jeg prøver å gi meg selv nok å gjøre. Ikke bare jobb, men jeg prøver å komme meg ut.

For ja, jeg har nok vært litt mye hjemme de siste månedene. Og mye av det er på grunn av barna. Vi har en ny hverdag, og ting tar ofte litt lengre tid. De små tingene har plutselig blitt litt større.  Å dra en snartur til byen er ikke lengre en mulighet. Vi vet at det tar minst en time og komme oss frem og tilbake, derfor gjør vi det sjelden sammen. Jeg har lovet storjenta mi månedslønn nå i over en uke, men med alle tanker i hodet har jeg glemt det HVER gang jeg har vært i nærheten av muligheten for uttak. I dag, omsider, Kom jeg på det. Heldigvis så hun på det positive.

Nå er det bare tre uker til neste gang Mamma! Hvis du kommer på det da… Kremt…

Det er ikke bare bare, hverken for barna eller mammaen og venne seg til at det bare er oss tre. Men, det går. Og etterhvert blir det bedre.

Men midt i alt dette med barna har jeg nå begynt å gjøre gode ting for meg selv. Fordi jeg kjenner at det blir veldig mye fokus på de små. Missforstå meg rett, de er førsteprioritet og jeg elsker dem over alt i hele verden, men jeg må kunne ta vare på meg selv i alt dette.

Derfor gjør jeg ting som får meg til å føle meg bra. Går ut, treffer venner, fikser hår, negler, tar hudpleie og rett og slett bare tar mer vare på meg selv. Okei, kanskje noen mener det er flåsete. Men det gjør noe godt med meg! Og vet dere hva? Akkurat nå om dagen så syns jeg faktisk selv at jeg fortjener å føle meg bra.

Jeg skal ikke si at jeg ikke var bra nok som jeg var, for det er ikke det dette handler om. Men det gir meg en litt større selvtillitsboost i all dritten jeg har stått i de siste månedene.

Det har vært dager jeg ikke har enset tanken på å ta på sminke, eller gå utenfor døra engang. Det har vært dager hvor huset har vært kaos fordi jeg bare ikke har orket. Håret har vært en histore for seg selv…

Men den tiden er over.

Jeg har lagt all dritten bak meg. Jeg har innsett at jeg ikke vil få tilbake de siste årene, og har derfor ikke tenkt å bruke mer tid på å ha det kjipt.

Nå skal jeg gjøre de tingene som får MEG til å føle meg bra! Nå skal jeg bare være HILDE. Hun nye… Hun som er seg selv etter mange år med dritt.

Versjon 2.0 ♥

Takk for at du leste.

Klem

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jeg skulle ALDRI ha kort hår

I januar i år dro jeg til frisøren og ante fred og ingen fare. Hun dro fram et bilde av ei jente med kort, typete sveis rett foran meg og den dagen klarte jeg rett og slett ikke si nei. Det var jo så kult! Og ja, jeg trodde jo faktisk jeg ville kle det. Jeg som ALDRI skulle ha kort hår. ALDRI!  Men, jeg var lei av det gamle og bestemte meg for at det lange pistrete håret var historie.

Når det gjelder klipping av hår og så drastiske forandringer er det kun en frisør jeg stoler 100% på. Stina på «Dead ends» Majorstua. Og hadde det ikke vært for at det var nettopp hun som mente dette kom til å kle meg, hadde jeg sagt NEI!

Håret forsvant, og jeg ble lykkelig selv uten de lange lokkene. Eller det vil si… De lange tustene som såvidt hang i noen tynne fjoner nedover skuldrene.

Det var på sin plass å klippe seg. MYE!

Jeg var så fornøyd med håret, men etter en stund med både lugg og en sveis som krevde sitt, begynte jeg å spare til langt hår igjen. Og jeg sier bare en ting. HAAAT!

Jeg hater å spare!

Og nå, etter flere måneder med sparing hadde håret nådd det mest kritiske punktet, skulderlengde. Jeg har ikke følt meg fin på en evighet, og bestemte meg for å spørre Stina om hjelp.

SÅ derfor… Når jeg var hos Stina i dag, ble det nok engang gjort en stor drastisk endring. Denne gangen litt mer planlagt kan jeg si.

Og selvfølgelig måtte jeg lure dere litt…

Jeg skal nok ikke ha kort hår igjen. Kanskje når jeg blir gammel (for jeg er jo langt fra gammel enda). Og den barbermaskina dere så på snap, var Stinas ide… Haha. SORRY!
Noen ganger må jeg barae ha det litt gøy med dere!

I dag ble håret tryllet om til ny lengde og fylde. Jeg er så vanvittig fornøyd!!

Takk Stina, for at du alltid vet hva jeg vil ha.

I love it!! ♥

Ps. Innlegg er ikke sponset, men fikk litt rabatt på innsett av hår. 

Nå lover jeg flere oppdateringer her inne også fremover. Har blitt litt dødt med alt som skjer rundt meg om dagen. Håper dere fortsatt følger meg på snap (bedremeg), Instagram og facebook!

Klem Hilde