I sommer bestemte jeg meg for noe litt utenom det vanlige

Jeg er litt sånn at når jeg først bestemmer meg for noe, så skal jeg gjennomføre. Uansett hva det er. Bestemmer jeg meg hardt nok, så er det jaggu ingenting som skal kunne stå i veien for meg å målet.

Sånn som i sommer… Når jeg bestemte meg for noe uten om det vanlige.

Gi litt F en periode. Nyt sommeren og kos deg denne tiden. Det er mye som skjer, så fokuser på noe annet enn trening og cottage cheese. Fokuser på å vær lykkelig. Fokuser på å LEV i nuet. Tren når du føler for det, og slækk i sofaen når du føler for det.

So I did. 

Jeg har storkost meg, og gjør det fortsatt… Men nå har jeg kost meg så mye med mat og lite struktur på treningen, at det skal bli en FRYD å komme igang igjen! Skikkelig FRYYYYD skal det bli å endelig være litt streng mot seg selv igjen.

Bloggtrening

Det skal bli digg å si farvel til muffinmagen og de trange buksene. Det skal bli digg å si hallo til en litt sprekere hverdag!

Jeg har ventet på denne dagen en stund nå. For ja, jeg elsker å se meg selv klare nye mål, og nå nye høyder.

Nå er det på tide å jobbe litt igjen. Med meg selv, og mine grenser. Med både trening og kosthold. Det er på tide å fylle skapene med det som er sunt og godt!

SAM_5758

 

Jeg har lagt opp et strukturert treningsopplegg for både meg selv og min kjære. Med minimum 4 økter i uka. To på forbrenning og to på litt tyngre styrke.

Den første uka startet med tung styrke. Og nå sitter jeg her, med lår som er så «ødelagte» som aldri før!

Endelig har jeg brukt litt tid på å sette opp noe som passer perfekt for meg, og jeg har truffet helt perfekt på dette programmet! 

Jeg er så gira nå, at jeg nesten sitter her og ler litt av meg selv… Kjenner beina skjelve bare jeg skal legge klær i vaskemaskina… Og igjen, ler inni meg fordi det føles så bra å være i gang!

For å være helt ærlig så er det faktisk jobben min som har motivert meg denne gangen. Alle mine kunder som følger mine program, som ser at det nytter å gjøre noe. Alle de der ute som tar seg tid til å presse inn treningen, selv om de før trodde det ble vanskelig. Det å se at de klarer, å se at de får resultater! Det er utrolig motiverende!

Så til alle dere tøffe, sterke, sprekinger som har bestemt seg for å ta i et tak. HEIA DERE!! Og takk for at dere også motiverer meg til å teste nye grenser!

 

Nå gledes det til en høst spekka full med trening, sunn mat og spennende møter. Til helgen braker det løs med treningshelg her i Oslo sammen med en nydelig bukett mennesker!

 

Men først… skal jeg naile denne uka!

 

Følg meg på snapchat for å bli med på det som skjer: bedremeg ♥

Bedremeg på facebook og instagram

 

 

 

Hva er egentlig forskjellen på disse to jentene?

Jeg ser rundt meg og tenker på alt som har forandret seg… Er det ting jeg tenker mye på for tiden, så er det nettopp det.

Sakte men sikkert blir jeg mer og mer kjent med hvem jeg egentlig er og hvorfor jeg er akkurat som jeg er. Det er både vanskelig og fint å bli kjent med seg selv på den måten. Akkurat nå er det veldig godt.

Jeg oppdager mye med meg selv som jeg før ikke hadde svar på.


I helgen er jeg tilbake i Trondheim. Byen jeg bodde i de siste 7 årene før jeg flyttet sørover. 7 fine år, men også mange vanskelige år. Året jeg fant ut at jeg var syk. Året jeg bestemte meg for å flytte fra mini… Året jeg ikke klarte mer.

Byen vekker veldig mange minner…. Baren jeg sitter i nå, var min arbeidsplass i over 1 år.

Det føles bra å sitte på andre siden. Det føles godt med forandringer.

For meg er det ikke bare utsiden som har forandrer seg, men aller mest alt jeg har på innsiden.

Men likevel ser jeg på disse bildene… Jeg ser en sterk jente på begge to.

myprogress

Men på det ene ser jeg en jente med triste øyne, som både er usikker på livet og seg selv. En jente som syns det er vanskelig å finne frem smilet for å gjøre bildet enda bedre. En jente som akkurat da syns alt er vanskelig….

Bildet til venstre over her er tatt i oktober 2012, 3 mnd før jeg endret livsstil. Jeg skulle på et intervju og fotoshoot for et portrett i fotoklubben. Intervjuet gikk fint… Men så ukomfortabel som jeg følte meg når jeg skulle ta bilder etterpå, kan jeg aldri før huske at jeg har vært. Dette var virkelig en» ut av komfortsonen opplevelse»! Og ikke på en bra måte.

Jeg fikk se bildene etterpå, og ble enda dårligere. Jeg så helt jævlig ut… Uansett hva jeg gjorde.

På denne tiden var jeg veldig deprimert og langt nede, noe som gjorde at jeg aldri følte meg bra nok. Spesielt ikke utvendig. Ikke nok med at jeg følte meg utilpass på utsiden, men på innsiden gråt jeg hele tiden. Dette er en følelse jeg aldri vil ha tilbake! Det å gå rundt å bære på sorgen… Og smile fordi du må stå oppreist. Fordi du må klare deg igjennom dagen.

Det er tungt og se tilbake på hvordan ting var på den tiden. At jeg hadde latt det gått så langt. At jeg hadde latt noen styre meg og kontrollere følelsene mine så lenge.

Men desto bedre er det å se hvordan ting er i dag! Og hva det å endre livsstil har gjort med MEG både på utside og på innsiden.

Jeg har nesten ikke ord for hvor glad jeg er for at den dagen kom. Den dagen hvor jeg skjønte at  NOE måtte gjøres. Jeg er så vanvittig glad for at jeg ikke lengre går rundt å føler meg ulykkelig. At jeg føler meg SÅ jævlig som jeg gjorde den dagen. At jeg ikke går med gråten i halsen hver eneste gang jeg ser meg selv i speilet.

Jeg er så glad for jeg endelig har funnet meg selv!

IMG_1670

Jeg bryr meg ikke like mye om hvordan jeg ser ut på utsiden lengre.

Selvfølgelig vil jeg aldri slutte å trene. Men jeg er fornøyd med den jeg er.

Og dette, takket være at jeg bestemte meg for å ikke være den personen jeg hadde blitt, men at jeg heller ville være MEG. Et bedre meg ♥:

 

Takk for at du leste…

 

Følg meg gjerne i andre sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Vinneren av almanakk

I samarbeid med personligalmanakk.no fikk jeg denne uken gi bort en GRATIS egendesignet almanakk til en av mine lesere! 🙂

Så utrolig gøy at så mange ville bli med!

vinn almanakk

Jeg har i dag trukket ut en ramdom vinner.

GRATULERER TIL:

Katrine Tomassen Dahlen!

Send meg en mail til hildemad@gmail.com så skal jeg hooke deg opp med en kode slik at du får laget DIN almanakk!

 

Tusen takk til alle som ble med!

 

Følg med videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

 

Hva kan vi gjøre for å slippe unna matpakke-krisen?

Hverdagen er tilbake. De fleste er tilbake på jobb, skolene har startet og vi er på matpakkekjøret!

Både voksne, ungdommer og små barn skal ha mat hver eneste dag. Og nå har det nærmest blitt en kamp om å ha den mest fancye matpakken stappa full med det ene og det andre. Og hva skjer da? Vi stresser og bygger på oss en prestasjonsangst for hva de andre foreldrene tenker.

Men vet dere hva? Av og til kan vi faktisk droppe FANCY og kjøre enkelt og digg! Jeg vet at de elsker det!

SÅ, hva kan vi gjøre for å slippe unna matkrisen?

Jeg har faktisk svaret til deg!

Naturbit.no har nå fått denne GENIALE familiepakken!

Her kan du mikse og trikse til en pakke som hele familien kan dra nytte av.

Hvor perfekt er det ikke når mini har melkeavtale på skolen, og du bare kan slenge denne i sekken?

NaturbitIda3 NaturbitIda2

Fix ferdig granola som du bare heller melk i. Vips! En enda mer «comfy» morgen for deg og familien din!

Kanskje har datteren eller sønnen din en lang dag, og trenger enda mer næring? Kanskje det er rett på håndballtrening etter skolen? Jaggu har de et «to go» alternativ også, som ikke krever annet enn tenner og spise med. LOVEIT!

NaturbitIda NaturbitIda5

Men hvorfor vil jeg heller anbefale familiepakken enn den vanlige?

Her i huset er vi vanligvis 4-6 personer. 2 voksne og opp til 4 barn. Min eske med naturbit forsvinner alt for fort! SÅ heretter må jeg faktisk bestille mer. Med familiepakken sparer du penger, og du får huset fylt opp med det du trenger. Ikke bare til deg, men til hele familien!

 

Naturbit leverer produktene hjem til deg når du skal ha dem. Noe som gjør at det blir enda mindre stress i en travel hverdag.

Jeg har ikke annet å si, enn at dette er GULL!! Og anbefales virkelig!

 

Del gjerne om du kjenner noen som trenger en enklere hverdag.

 

Følg meg videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Oppskriften alle ville ha! Wrap the egg!

Det snappes ofte fra denne kanten, som dere sikkert har fått med dere. Og det at jeg snapper mat er jo ikke noe nytt.

Men i går rant det inn både snapper og meldinger fra dere lesere hvor dere spurte etter oppskrift på gårdagens lunch.

Jeg hadde jo håpet at kanskje en og annen ville vite hvordan egge wrapen min ble til, men at det var så mange hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd!

Så derfor folkens! Kommer en how to!

Egge wrap

SAM_7493

Dette trenger du til to små eller en stor wrap:

  • To egg (ikke bland dem sammen)
  • 2 ss vann
  • 2 ts revet ost
  • 2 klyper krydder
  • 4 skiver skinke
  • 2 never salat
  • 4 strimler paprika
  • 8 fetaost terninger
  • Olje til steking

Om du skal lage to små eller en stor, kommer ann på hvilken panne du har. Det BØR være en panne som er kjent for å la ting løsne og ikke sitte fast.

Jeg lagde to små.

Ha et egg i en liten bolle, tilsett 1 ss vann og en klype krydder. Jeg pleier å bruke grønnsakskrydder fra «asia-butikken» eller bare salt + pepper. Hell røren over pannen som står på middels varme. Ha over ost og stek til egget er gjennomstekt. Røren skal være tynn! Og JA… den er ikke superlett å få av i starten. Noen ganger enklere enn andre.

Legg «wrapen» på en fjøl og ha på skinke, salat, paprika og fetaost. Såååå himmelsk godt!

SAM_7492

Som du ser ble den ene wrapen min litt kranglete på panna… Men, vi ble enige om at det gikk greit. Den smakte like godt!

SAM_7495

Du kan selvfølgelig også erstatte skinke osv med annet du digger! Godt blir det nok uansett ♥ Kos deg og NYT!

 

Del om DU skal prøve ut denne oppskriften!

 

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Legg meg også til på snapchat, kanskje dukker det opp flere ting du vil ha oppskriften på? Du finner meg som bedremeg.

 

 

Jeg sa JA!

 

Jeg dro dyna langt over ansiktet.  Det hadde vært tøft i dag, hos psykologen.

Som regel går det veldig fint, men i dag fortsatte jobben vi såvidt hadde begynt på.

MEG.

Ikke bare den jeg er og det jeg har opplevd, men hvorfor jeg ofte blir sliten, hvorfor jeg kan bli sint, lei meg osv osv.

Det er så vanvittig mye å ta tak i at det er nesten skummelt.

Hver gang jeg går dit, lærer jeg noe nytt om meg selv, og jeg syns nesten det er rart at det finnes mer igjen å hente?!

Men som sagt… I dag ble jeg ekstra sliten.

Det har vært mye de siste dagene. Og selv om dere sier at jeg er tøff, sterk og inspirerende, så er det fortsatt en liten jente inne i kroppen et sted, som stadig blir lei av å kjempe en kamp mot seg selv. Derfor blir det tungt…

 

Og når jeg blir sliten, må jeg lære meg å bruke tiden på rett måte.

Jeg må innse at jeg ikke kan ha så mye dårlig samvittighet (noe jeg jobber MYE med for tiden), jeg må tenke på meg selv, la nåtid være nåtid og se at jeg faktisk trenger å hente meg inn igjen.

I dag hadde jeg en magefølelse som sa meg at en liten time under dyna ville være rette medisin.

En liten time med MEG og drømmen min.

I dag hadde jeg rett.

Det var akkurat det jeg trengte.

SÅ ringte telefonen…

 

_ABD6040

Vi kjører på sa hun! 

Vi kjører på, og du begynner som PT hos oss!

Jeg måtte samle meg for å ikke begynne å grine… Jeg var jo fortsatt ikke helt i toppslag etter dagen, men jeg var så glad! Herregud!!!

Jeg kan nesten ikke fatte å begripe at jeg i det hele tatt tvilte på hva jeg skulle gjøre. OM jeg skulle ta den jobben hvis jeg fikk den. Selvfølgelig skulle jeg det!

Nå skal det gunnes på med alt jeg har, og jeg skal jaggu bli den beste PT’n jeg noen gang kan bli!

Jeg er så glad, at jeg går bare rundt å stråler her! Litt som det filteret på snapchat…

IMG_1648

 

Barna forstår fint lite, men de vet at mamma skal begynne å jobbe der hvor barnepassen er.

De vet at mamma har fulgt drømmen, og de vet at jeg har jobbet hardt for dette.

Kanskje spesielt storjenta mi vet hvor mye dette betyr, og kom med en gang å slang seg rundt halsen og ropte GRATULERER Mamma!!

For en følelse!

Å se at barna blir stolte av meg ♥

Og for en følelse…

Å kan være stolt av seg selv!

 

Tusen takk alle sammen! For alle tanker, ideer og inspill. Tusen takk til alle som følger meg på veien, og som hver eneste dag sender meldinger og fine ord. Tusen takk kjære lesere. Dette hadde jeg aldri klart uten dere!

 

Følg med på snapchat: bedremeg

Bedremeg på: Facebook og instagram

bedremeg personlig trening på facebook

 

Har du blitt avhengig nå?

Så sitter du der.. å nærmest svetter av abstinenser….

Du bare MÅ ha det!

Ferien er herved over, og høsten melder sin ankomst. Hverdagen er i gang, du er tilbake på jobb og ungene har startet på skolen. Du har bestemt deg for å leve sunnere… Du har bestemt deg for denne høsten blir bra! Dette blir høsten du ikke gir deg. Året du ikke gir deg. DU skal klare det. Du skal slutte å stappe i deg godis og junk i tid og utide. Denne høsten skal du ta tak i deg selv, og få et mye bedre kosthold.

Den første kvelden går sånn helt ok. Så kommer kveld nr to. For ja… det er kveldene som er værst. Helt klart.

Sofaen er intatt, tvn skrues på… Dette blir digg!

Helt til.

Det er noe som mangler…

Du går på kjøkkenet. Åpner skapdører, en etter en.

IMG_1048

INGENTING! 

Du finner ingenting!

Å herregud hva er det som mangler?! Du vet du må ha noe. Hvor er alt? Hvorfor er det så tomt?

Hey! Der var eplene du kjøpte for to dager siden. Ikke det du ville ha, men det er jo noe. Du tar et eple, og slenger deg ned i sofaen.

Null komma svish, og eple er spist opp. Du reiser deg, for å gå å se etter noe mer. Behovet for «ett eller annet» er ikke fylt.

Fortsatt ingenting…

Hodet henger litt ekstra i det du finner plassen i sofaen igjen.

Så klarner det litt.. og hodet kommer opp igjen. Finner sin stolte plass i det du kommer på det.

Du kastet alle restene etter ferien! Alt potetgullet og godisen, ligger langt nede i søppeldunken ute.

Pokker! Hvorfor i alle dager kastet du det?

Fordi du bestemte deg!

Du skulle bli sterkere, du skulle få mer energi og spise sunnere. Du skulle kutte ut all godisen du heiv i deg av kjedsomhet. I morgen skulle du på butikken å fylle skapene med JA mat!

Men denne kvelden er det heavy… Ferien har satt sine spor, og du har nærmest blitt AVHENGIG av å kose deg.

Dumme sommeren som ødela alt tenker du! Nå har jeg blitt godis avhengig! Jeg er iferd med å bli en sofagris som sitter å propper i meg potetgull og godteri. Fordi jeg bare MÅ ha det!

Du blir sint, og går å legger deg.

Utrolig nok, sovner du og våkner like hel og frisk som dagen før. Om ikke friskere?!

Du kjører på butikken og handler mat! Frukt, grønnsaker, kjøtt, ost, melk, havregryn og masse annet. Du er klar for å lage mange supergode måltid utover uka.

IMG_6141

Du overlevde to dager uten godis og åpne butikker… og vet du hva?!

Nå er du klar for en ny livsstil!! Du er klar for å ha skapene FULLE av JA-MAT!  

Jeg er klar for å hjelpe deg og gleder meg masse til å inspirere!

Denne høsten blir awesome!!!

 

Her er et tips til en sunn og deilig lunch du kan starte med! 

Og del dette innlegget om DU er klar for en fresh start! 

Følg meg gjerne på Instagram og facebook

Legg meg også til på snapchat: bedremeg

 

Jeg var redd jeg hadde mistet gutten min…

 

Jeg stryker hånden over ditt myke kinn, mens jeg tørker en tåre fra øyekroken min… Det er ikke en tåre av sorg eller smerte, men et bevis på den sterke kjærligheten i mitt hjerte…

Minifamiliebutikken

Mamma!

Æ har blitt 5 år i dag! Var det første han sa til meg når vi sto opp. De brune øynene hans glinset som aldri før. Det smilet, den gleden…

En glede som ikke akkurat ble mindre når det dukket opp et skattejakt oppdrag på mårrakvisten. Spent løp han og søster rundt fra badet, til peisen, postkassen og plattingen. Fra den ene gaven til den andre, som helt til slutt førte til en skinnende blå sykkel.

 

I dag har vært en gledes dag her hjemme hos oss. Ikke bare fordi mini har bursdag, men fordi jeg gjennom hele dagen har blitt påmint hvor fint det er å være sammen…

Som en familie.

For litt siden skrev jeg dette i et innlegg:

Livet fikk en bråvending når mini plutselig måtte flytte igjen. En telefon endret alt, og vips… så hadde han dratt.

Vi snakker sammen ofte… Men jeg savner han noe helt forferdelig. Jeg gråter hver gang jeg er alene…

Det går ikke en eneste dag uten at jeg får klumpen i halsen.

Endten jeg bretter sammen genseren hans, rydder bort leker eller bare går på rommet å koser med bamsen hans.

Han er jo ikke borte, og han kommer snart igjen. Men det er rart… At han ikke er hos oss.

Det er stille uten latteren og den konstante stemmen hans som går i ett. Det er rart å ikke få kjenne den gode miniklemmen jeg fikk 100 ganger om dagen. Å ikke høre han si Mamma, jeg er glad i deg. Mamma, du er fin… Mamma, min verdens beste mamma!

 

Jeg var redd jeg hadde mistet gutten min…

Men nå, 6 mnd senere… Så kan jeg igjen bli vekt av verdens beste klem på morgenen. Jeg får lov å feire bursdagen hans, slik man gjør det.. Sammen, som en familie.

Den nydelige latteren som gjør at jeg bare MÅ le. Den får jeg høre hver eneste dag.

Jeg får se de nydelige øynene åpne seg om morgenen, og lukke seg om kvelden.

Det føles fantastisk å endelig ha en trygg hverdag. Å vite hva som skjer når man våkner opp om morgenen…

Og ikke minst er det godt å se at mini er lykkelig ♥

 

Det raste inn med bursdagsnapper i dag, etter mini debuterte som snapper og ønsket hilsninger fra dere. Disse så vi gjennom før han sovnet i kveld. Mini smilte fra øre til øre, og mammaen satt med en tåre i øyekroken etter alle fine meldinger. En perfekt avslutning på dagen i dag.

 

Verdens beste mamma gutt har blitt stor!

 

Ps. Genser på bildet er fra Familiebutikken.no

 

Følg meg gjerne på instagram og facebook

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Verdens beste mammagutt har blitt stor

Gratulerer så mye med 5 års dagen

Mamma elsker deg!

 

Har du også utfordringer med dørstokkmila?

Fredag ettermiddag.

Har akkurat kommet hjem fra en mer eller mindre uendelig kjøretur fra Ski. Etter en halv dag med shopping og bilkjøring frem og tilbake,

NÅ blir det jaggu godt å slenge seg ned på sofaen tenkte jeg. Helg! Et glass vin… Og en god middag med kjæresten. Ahhh…

Eller ja, jeg kunne jo drømme! Sofaen var laangt unna rekkevidde…

Vi hadde halvannen time til rådighet før vi måtte starte med kveldens plikter… Og hva var vel ikke bedre å bruke den tiden på enn en tur på trenings senteret?

Vel.. Jeg innrømmer lett at jeg var litt mer gira på å bruke denne tiden i sofaen, men jeg vet også at når jeg først kommer meg avgårde så føles det så sinnsykt digg etterpå!

Det fikk meg over dørstokken i dag. Det at jeg VET hvor godt jeg har av å røre meg. At jeg VET at kroppen min elsker meg når jeg gir den utfordringer. Og ikke minst, det at jeg VET at det blir så utrolig mye bedre å ta helg etter en herlig treningsøkt.

Avancia

Flaskene på bildet får du kjøpt HER 

 

Så nå sitter jeg her da. Helt gåen i både armer og bein, etter en helt fantastisk helkroppsøkt, med litt intervaller og høy puls.

Min kjære står på kjøkkenet og lager en nyyyydelig scampimiddag (som jeg skal dele med dere i morgen), og jeg sitter foran Pc’n med et glass vin.

Jeg NYTER fredagskvelden litt ekstra, fordi jeg tok tak i meg selv i dag, og kom meg av gårde!

POW!!!

SÅ nå jeg utfordrer deg, kjære leser!

Neste gang du kjenner på den følelsen… Den som gir deg lyst til å slenge deg ned på sofaen. Så tenk nøye… Blir det kanskje enda bedre etter en treningsøkt?

 

GOD HELG ♥

 

Følg meg gjerne på instagram og facebook

Snapchat: bedremeg

 

 

Jeg så alle rundt meg, lykkes. Mens jeg… jeg hadde INGENTING!

Jeg skalv i hele kroppen… Prøvde å spise, men nervøsiteten gjorde at maten ikke smakte noenting. Men jeg trengte det.. Maten altså! For det jeg gjorde i dag, var «way out of my comfort sone»!

Men jeg gjorde det! Og jeg skalv som pokker etterpå også. Men nå er det over. Jeg har snakket med så mange fantastiske mennesker i dag, og jeg er såååå stolt av å ha gjort dette!

Jeg bestemte meg for å få det filmet, samt dele teksten jeg skrev til min «tale» Her på bloggen.

Filmen er litt langt unna, pga full sal og at vi ikke fikk de beste plassene. Men… Den er her!

Jeg håper at dere vil hjelpe meg og dele dette… Få budskapet mitt ut til flere. Samt vise for folk dere ute, at det finnes hjelp!

Her er meg…. Og en av mine historier:

 

Jeg har i mange år gått rundt og trodd at jeg ikke skulle bli noen ting. At jeg aldri kom til å få en jobb, og at jeg alltid ville være nederst på rangstigen.

Helt til jeg lærte meg å tenke annerledes.

I dag vil jeg fortelle litt om min historie som barn av. Hvordan jeg kom meg opp på beina igjen, etter mange år i dritten… langt nede, inne på rommet… Alene med mine tanker og følelser.

Jeg vil starte med å lese et innlegg som jeg har skrevet på min blogg:

 

Er jeg egentlig et barn av?

 

Jeg trodde dette skulle bli en bra tid. Jeg skulle flytte hjem igjen, etter 1,5 år borte…

Jeg måtte hjem for å ta vare på henne. Hun kunne jo ikke være alene.

Mange tror at det å være «barn av» kun rammer de yngste barna.

Hjemme hos meg skjedde det når jeg var tenåring. 15 år var jeg når jeg flyttet hjem igjen… Da begynte det. Selv om jeg ikke var 5 år… Var det ille. Så svaret på overskriften er ja… Jeg var fortsatt et barn. Og ja, hun var fortsatt min mor.

Det var den perioden i livet mitt hvor jeg trengte noen som kunne følge meg over. Fra det å være barn, til å bli voksen. Den perioden jeg måtte ha hjelp for å forstå.

Jeg var alene… Og klarte ikke å forstå at det ikke var min feil at mamma drakk.

Jeg ville bare være snill. Passe på henne… Jeg ville at hun skulle bli frisk.

Men hver gang jeg prøvde å hjelpe, gjorde jeg bare alt verre. Hun ble sint, tok nøkkelen min og jeg ble uten et sted å sove.

SÅ stod jeg der da. Midt på gata, uten hverken penger til buss eller nytt kontantkort til tlf.

Gang etter gang tenkte jeg…

Dette er jo ikke henne, det er jo den onde alkoholen inni henne som gjør henne sånn. Jeg MÅ hjelpe henne!

idahand

Videregående gikk fort for min del. Mitt første år besto av mer fravær enn jeg var tilstede. Enten var jeg hjemme fordi hun holdt meg våken om nettene eller så var jeg hjemme fordi jeg var redd for å forlate henne uten oppsyn. Flere ganger fant jeg brev fra henne, som om hun hadde dratt av sted for å ta sitt eget liv. Jeg turte ikke la henne være alene.

Til slutt endte det med at jeg faktisk syns det var flaut å være der. På skolen. Fordi jeg ble redd for hva alle rundt meg tenkte om meg.

«Der er hun taperen som aldri orker å møte opp»

«Jasså, så du kommer i dag ja?»

«Hva skjedde med deg i går?»

Spørsmål jeg ikke ville svare på…

Det endte med at jeg brøt opp hele skolen. Jeg orket ikke mer. Jeg taklet ikke presset fra lærere og elever rundt meg. Jeg skulle bare ønske at alle viste hva som skjedde, uten at vi måtte snakke om det.

Jeg ga opp, og vente meg til tanken om at skole ikke var for meg.

Jeg feilet i alle fag og kom aldri til å fullføre.

Faens dritt!

Jeg hadde mange jobber, men klarte ikke holde på dem heller. Jeg hadde ikke energi til å gjøre noenting. Alt var bare rot.

Så fortsatte jeg livet… med de tankene om meg selv. At jeg ikke ville fullføre noenting. At skole ikke var for meg, og at jeg bare måtte nøye meg med et liv uten utdannelse, og at jeg aldri kom til å finne meg en jobb jeg trivdes i.

Dette var starten…..


 

Det verste for meg har lenge vært den følelsen av å aldri være god nok. Aldri klare å fullføre noen ting, eller ikke engang klare å holde på en jobb. Det tok meg mange år før jeg skjønte hvorfor jeg var som jeg var. Hvorfor Mamma ikke villa ha den hjelpen jeg prøvde å gi henne i alle år. Hvorfor hun bare heiv meg på dør hver gang jeg prøvde.

I januar 2013 fikk jeg diagnosen deprimert.

Jeg gråt i flere timer når jeg innså at jeg hadde sunket så lavt. At jeg hadde latt det gå så langt! At jeg hadde mistet meg selv totalt.

Jeg var 30 år, og jeg hadde ikke noe liv.

Jeg var mamma til to… og ulykkelig. Ingen jobb, ingen selveid leilighet… Ingen skolegang eller vitnemål å ta med meg ut i jobbmarkedet..

Jeg så alle rundt meg, lykkes.

Mens jeg… jeg hadde INGENTING!

IMG_8454

Det var da jeg bestemte meg. Dette er ikke meg! Jeg vil ha livet mitt tilbake! Jeg vil ha barna mine tilbake! Jeg vil vise verden at jeg lever, at jeg smiler og er lykkelig. Jeg vil gi ungene mine en trygg fremtid.

Jeg husker den dagen jeg fikk telefonen. Jeg hadde vært sykemeldt i to år.

Inn og ut av nav-systemet… Hit og dit i møter med den ene og den andre saksbehandleren. Ingen forsto… Ingen kunne hjelpe meg.

Jeg følte meg liten igjen. Som en taper. En som aldri kom noe sted.

Jeg beit tennene sammen og så meg selv i speilet.

Du innså at du var syk. Du innså at du ikke var deg selv. Du har faen meg kommet langt! Nå er det bare resten igjen.

Begynn å drøm. Sett deg mål!

Så skjedde det… Telefonen.

Jeg hadde signert en kontrakt med et blogg nettverk, for å prøve å gjøre store ting. Jeg hadde en god magefølelse.

Jeg hadde trent i to år. Det var medisinen min når jeg ble syk. Jeg hadde funnet ut hva jeg ville jobbe med, men jeg så ingen muligheter. Økonomien var langt nedi dass, og jeg hadde ikke studiekompetansen til å komme meg videre.

Det var agenten min i blogg nettverket som ringte.

Hun fortalte meg at jeg skulle få gjøre det jeg drømte om. Ta en utdannelse.

Hæ?! Skulle jeg få ta en utdannelse. Skulle jeg få jobbe med noe jeg virkelig elsket?!

Dette var muligheten min. Og jeg bestemte meg for å ta den.

Jeg bestemte meg for å flytte. Jeg følte meg ikke frisk nok til å ta meg av mine to barn på 8 og 3 år. Jeg måtte velge.

Gutten min på 3 ble igjen hos pappaen sin i Trondheim når jeg flyttet sørover til Lillestrøm. Det var det hardeste valget jeg noen gang har tatt.

Men jeg visste det kom til å føre til bra ting.

Jeg startet på skolen, og bestemte meg for at INGEN skulle stoppe meg! Jeg skulle være på alle mulige timer, og jeg skulle pokker meg bestå!

 

Det skulle vise seg å bli et vanskelig halvår med skole. Det skjedde ting i familien min som jeg måtte ta hånd om. Jeg måtte kjempe for å få omsorg for sønnen min.

Den dagen jeg skulle ta eksamen, så jeg bilder og hurrarop fra mine medstudenter som hadde bestått.

Jeg følte meg liten igjen…

Jeg gråt… Mye.

Men igjen.. så fant jeg meg selv foran speilet.

Faen Hilde! Ikke gi deg! Dette kan du og dette klarer du! Du får en ny sjanse. Den skal du ta!

 

I sommer tok jeg sjansen…

Jeg brukte mange timer foran pc og papirer… Jeg leste… Jeg pugget.

Jeg som aldri før har klart noe… Jeg som ikke var verdt en dritt.

Jeg besto

Jeg har en utdannelse. Og i dag, er jeg ikke bare personlig trener.

Jeg vant kampen!

Og er igjen… fulltidsmamma for mine to barn.

IMG_1526

 

Takk for at du kom å hørte på meg, eller så dette innlegget.

Blir veldig glad om du vil dele min historie videre, så budskapet mitt sprer seg, og flere får med seg at det finnes hjelp der ute! 

Sjekk ut Kompasset sin hjemmeside.

 

Følg meg gjerne også på min facebookside og instagram

Jeg har rundet 2100 følgere på snap! Du finner meg som bedremeg