Jeg ler høyt av det nå

Jeg takler ekstremt dårlig å bli satt ut av funksjon, så dette kommer til å bli utrolig vanskelig.

Mine ord etter jeg fant ut hvordan det lå an etter uhellet i bakken.

For akkurat DET viste jeg! Jeg viste bare ikke hvor dårlig.

Det er nå 2,5 uke siden. men det føles som en evighet. De 5 første dagene var jeg mer eller mindre konstant i en slags rus på sterke smertestillende. Helt borte, og sov mer enn jeg var våken. Jeg syns egentlig det var litt digg i starten. Å kunne ta det rolig uten å ha dårlig samvittighet. Å våkne opp, se litt serier, sove litt, våkne litt og sove litt igjen. Meeeen, det gikk over. Så kom rastløsheten.

Et par dager etter operasjonen (som var 6 dager etter fallet) begynte humøret å falle litt. Og ja, nå i ettertid syns jeg litt synd i de rundt meg. Jeg som vanligvis er superpositiv, så plutselig overraskende mørkt på ting. Tankene tok helt overhånd og jeg kjente til slutt ikke igjen meg selv. Det kan jeg si nå som det snart er 2 uker siden operasjonen. For det er først nå jeg ser hvor ille det var. Men jeg skjønner meg… For herregud så kjipt jeg syns det er når jeg ikke engang får til å ta smør på knekkebrødet selv!

De første dagene fikk jeg ikke engang til å ta av meg linsene uten hjelp.

Jeg ler høyt av det nå.. Blikket på kjæresten som sto der og måtte hjelpe meg. Stakkar fyr!

Men han holdt ut da, og han er her enda ♥

Jeg tror til og med han er litt imponert over hvordan jeg har gått fra å må ha hjelp til ALT, til å klare utrolig mye selv.

Jeg lurte litt på om jeg skulle skrive et litt humoristisk innlegg om alt som har vært dritt, og om alle de tingene jeg ikke har fått til og dermed blitt frustrert herfra og til månen over, men fant ut at jeg lar det være hos meg, og heller få ut det som er positivt!

Det er selvfølgelig fortsatt litt dritt å ha en brukket arm som må «heales» i 6 uker til, men hey! to uker har gått, så nå er det bare 4 igjen! Og på fredag får jeg av gipsen. Noe som er et skritt videre på veien. Snart skal jeg begynne å trene meg opp. Allerede til uka tar jeg med meg baggen og treningsstrikker på senteret for å starte litt sakte.

Så nå har det egentlig gått fra å være skikkelig dritt, til veldig motiverende. Jeg ser så lyst på de tingene jeg klarer, og gleder meg enda mer til å komme igang med alt jeg skal gjøre! Og jeg vet at om noen uker kommer jeg til å le når jeg tenker tilbake på hvor hjelpeløs jeg følte meg.

Også er det jo ganske kult med metall i amen og arr etter å ha tryna litt på snowboard!

Jeg får dessverre heller ikke tatt så mye bilder med kamera om dagen, men jeg håper på å snart få muligheten til å kjøpe ny mobil MED bildemulighet.

Nå skal jeg i et skype-møte og planlegge litt mer jobb-fremtid sammen med mine samarbeidspartnere. Det er fint! At jeg kan begynne å jobbe litt igjen!

Ha en nydelig kveld ♥

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Positiv overraskelse

I dag fikk jeg et akutt behov.

Midt i klesvasken kom det, og nå har jeg rett og slett bare måttet ta meg en liten pause i husarbeid for å sette meg ned å skrive litt.

Det går ikke fort på maskina enda, men jeg klarer endelig å bruke to av fingrene på venstre hånd til å skrive med. Iallefall i noen minutter!

Hvis du ikke har fått det med deg enda var jeg litt uheldig og brakk armen på snowboard for 2,5 uke siden og har vært litt ute av funksjon siden da. Heldigvis ser jeg at det kommer seg mer og mer for hver eneste dag som går, og nå er det faktisk bare 4 dager til gipsen skal av. ENDELIG!!

I litt over 2 uker skulle den være på. Til min store overraskelse. VELDIG positiv sådan!

Jeg så for meg at jeg skulle gå i 2 mnd med gips og miste resten av vinteren…

Det er jo litt typisk meg i en sånn situasjon.. Å tro det verste. Jeg husker så godt alt jeg tenkte på når jeg lå i bakken med en nier på smerteskalaen. Det føltes jo som om livet var i ruiner en liten stund der.

En annen ting jeg ble skikkelig lei meg for var at de måtte klippe opp min nye fine genser… Den fra Eivy som jeg elsker hardt å ha på når jeg er i bakken! Diggeste plagget jeg noen gang har eid!

Klikk på linken over og finn den supergode genseren.

Meeen! Så fikk jeg fantastisk hjelp og masse positive ord. Og ikke minst en positiv overraskelse når legen sa hvordan det lå an! Jeg ble faktisk nesten grine-glad! nesten…

Men! Det skal jo sies at armen ikke er helt funksjonell med en gang gipsen forsvinner. Det er fortsatt 4 uker med lite belastning og rehabilitering. Da er det metall og skruer som er operert inn i armen som fungerer som «gips». Det positive er at jeg kan begynne å trene den opp såpass tidlig, og det elsker jeg! Eeeelsker alt som går fremover! og jeg vet at jeg snart er tilbake både på treningssenteret og i bakken.

Jeg har faktisk tenkt meg en tur på trening allerede denne uka. Bare for å gå litt på mølla, ta noen øvelser med strikk, og rett g slett komme meg ut litt. Det blir ikke høyt tempo, men guuud så godt det kommer til å føles!

Og apropos føles godt, så har jeg savnet skikkelig å skrive.

Setninger og innlegg har bare stormet på i hodet mitt  disse to ukene. Frustrasjon, følelser, ensomhet, takknemlighet, kjærlighet, tanker og alt har bare vært veldig MYE, og jeg har virkelig savnet å ikke få det ut på den måten jeg pleier. Jeg håper jeg klarer å finne igjen noen av disse ordene og få de ned. For nå som jeg klarer å sitte foran pcn litt igjen vil det føles utrolig digg!

Dagene flyr, samtidig som de går sakte. Det gjør at jeg virkelig får brukt tiden min til å tenke på hva jeg vil fremover. Hva jeg skal satse på, hva jeg må gjøre for å få hverdagen til å gå rundt, samtidig som jeg og mine har det best mulig.

Det kommer til å skje endringer på min front.. Jeg vet ikke helt hva og hvor enda, men det skjer.

Håper på flere ord her inne fremover, og håper du vil bli med.

Stor klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Var det ment to be?

Det har blitt 21 desember.

Klokka er snart 11 og jeg har akkurat kommet ut av dusjen etter å ha sovet mye lenger enn jeg pleier. Beina ligger på bordet og jeg har en varm kaffe klar.

Mini har reist på juleferie og jeg er hjemme alene i 6 dager til.

Hjemme alene.

Kroppen er sliten, men ikke på en dårlig måte. På en sånn måte som jeg har ønsket å kjenne på i lang tid. En skikkelig god måte.

Og det trengte jeg nå… Virkelig. Gårdagen var en skikkelig høydare når jeg fikk mange timer i bakken med min kjære. Barnefri og litt mindre ansvar gjør virkelig noe for kropp og sjel. Det å bare kunne gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil det. Det er noe jeg trenger innimellom. Og som sagt. Jeg trengte det nå.

Denne uka har vært litt hard. Det er ofte sånn når du går å lengter etter fri og har fått veldig nok av hverdag. Det ble rett og slett alt for vanskelig å lande etter helgen i Geilo.

For de som ikke har fått det med seg var jeg på voksencamp med Epic boardshop og Events 

En helg med så mange flotte mennesker og så mye gøy setter seg virkelig. Jeg sitter igjen med så utrolig mange gode minner og vil egentlig bare tilbake. Noe vi selvfølgelig skal! Dette er ikke et reklameinnlegg, men hvis du kjører snowboard, enten du er nybegynner eller viderekommen, anbefaler jeg deg virkelig å bli med på voksencampen på Geilo. Det er virkelig EPIC!

Jeg skulle ta så mange fine bilder for å dele med dere når jeg var der, men dessverre gjorde jeg verdens største tabbe etter litt for mange øl, og mista tlf i do. Ikke bare mista jeg den i do, men den ble jaggu liggende. Jeg fikk det nemlig ikke med meg.

Så joda… Der lå den i et døgn før en fantastisk voksencamper fant den og tok ansvar.

Jeg lurer litt på om det kanskje var ment to be.

At jeg skulle kjenne på det å ta helt fri. Være en hel helg uten mobil, uten sosiale medier og jobb. Det føltes faktisk vanvittig godt å slippe å tenke på annet enn meg selv og de rundt meg der og da. En liten periode.

Mobilen min er nok rimelig long gone, men den ligger i ris enda, og jeg har et lite håp om at den muligens kan funke litt så jeg får reddet noe av det som ligger på den og kanskje brukt den bittelitt før den sier natta for godt.

Men… Da ble det altså ikke så mange bilder fra helgen, så jeg prøver på nytt neste gang.

Nå skal jeg nyte noen fine dager fremover med avslapping, vin, snowbard, kjæreste, jul og masse digg mat. Få enda mer motivasjon og gjøre meg klar for 2019.

Om bare få dager kommer jenta mi nedover, og jeg kan virkelig ikke vente på å få se henne igjen. Savnet har vært enormt nå i desember, så det blir sååå fint å være samlet igjen.

Jeg håper du fortsatt har en fin førjulstid og at du nyter hver eneste dag. Ta vare på deg selv og dine. Ikke stress, men len deg tilbake og lad opp.

Klem Hilde ♥

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg er meg

Det er så vanskelig om dagen, og sette ord på ting.

Godhet, kjærlighet, lykke, frihet…

Nesten så jeg blir litt stum innimellom.

Ikke fordi jeg ikke har noe å si, men fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal si det. Hvordan jeg skal forklare det.

Jeg finner rett og slett ikke ordene, og føler til tider at jeg ikke klarer å vise hvor fantastisk fint jeg har det.

Jeg er så takknemlig, men er redd for at jeg ikke får det godt nok frem.

Jeg har blitt rådet til å roe ned en periode. Kroppen min har sagt ifra. Jeg har smerter som ikke forsvinner men som jeg selvfølgelig håper blir borte med riktige prioriteringer over tid. Jeg må derfor konsentrere meg litt mer om det jeg er dårlig på.

Pauser.

Jeg må ta meg fri. Rett og slett sykemelde meg litt fra alle tanker og oppdateringer i sosiale medier.

Dette er noe som er utrolig vanskelig for meg, da det er og har vært en stor del av hverdagen min i så lang tid. Jeg tar det litt som et nederlag når jeg ikke får skrevet, snappet eller lagt ut ting på instagram i perioder. Jeg føler jeg mister litt av det jeg har jobbet så mye for.

Men så kjenner jeg det. Hvor godt det er og hvor mye jeg faktisk trenger denne pausen.

Ikke fordi jeg ikke ønsker å fortsette, men fordi jeg må lære meg å gjøre det på riktig måte. Jeg må lære meg å lage rutiner. Jeg må lære meg å slutte å sammenligne meg selv med andre som får til å ha 100 baller i lufta samtidig. De andre er ikke meg.

Jeg er meg. 

Og jeg har mine utfordringer.

Men som de fleste sikkert vet, så har jeg det også bedre enn på veldig veldig lenge.

Det er det som nesten gjør det litt vanskelig å sette ord på.

De siste månedene og ukene har jeg gjort ting og følt på en frihetsfølelse jeg ikke har kjent på mange år. Jeg får en stor klump i halsen når jeg sitter og skriver det her nå.  Det har skjedd så utrolig mye i livet mitt. Og barna sitt. Vi alle sammen har et helt nytt liv.

I går morges startet jeg og kjæresten dagen i bakken med brett under beina.

Dette har jeg hatt lyst å gjøre i så mange år. Og det å endelig få den muligheten samtidig som jeg vet at den kommer til å være der sååå mange dager fremover, flere måneder faktisk. År.

Det er helt vanvittig.

Når vi satt der i heisen og han spurte meg om jeg hadde det fint, så viste jeg nesten ikke hva jeg skulle si. For jeg har det ikke bare fint….

det er ubeskrivelig. Rett og slett.

Ubeskrivelig.

For mange er det ikke en stor greie. Men for meg betyr det så utrolig mye. Hvor langt jeg har kommet.

Muligheten til å kunne gjøre noe jeg ønsker for MEG er noe som har vært nedprioritert. Å vite at jeg har tatt rette valg. At jeg har klart å finne rett jobb som passer for meg. Som gjør at jeg fortsatt kan putte inn ting i hverdagen min som jeg trenger for å fungere.

Å vite at jeg endelig har fått han i livet mitt som får meg til å være meg igjen. På alle måter.

Jeg gleder meg så vanvittig mye til alt som skjer fremover. Tiden sammen med kjæresten. Tiden med barna i romjulen. Vinteren i bakken, foran peisen og på nye eventyr!

Jeg skal også være her og i de andre kanalene. Bare senker forventningene til meg selv litt, sånn at samvittigheten ikke får seg en trøkk.

Håper dere har en nydelig adventstid.

Klem Hilde ♥

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Har du noen gang sagt dette til deg selv?

Det er mye snakk om trening for tiden.

Vi er kommet til den tiden på året hvor mange snakker om alt de skal prestere og få til ETTER JUL. Etter året er over.

Da er det blanke ark og nye muligheter til å gjøre store ting, og mange ønsker å komme igang med livsstilsendring. Det er selvfølgelig gull å ta den avgjørelsen for seg selv.

Men ærlig talt.

Det er fortsatt mye av 2018 igjen. Hva har du tenkt å gjøre med den siste tiden? Skal du kun gå å snakke om alt det store du skal gjøre fra første januar?

Både du og jeg vet jo at det bare er tull. At mye av det du mener du skal gjøre, forsvinner i hverdagen så fort det nye året har fylt to uker. Det er kanskje en hardt å høre,  men det er jo sånn det er for de fleste. Nesten hvert eneste år.

Jeg SKAL komme igang med treningen, jeg skal spise sunnere, jeg må bare vente litt. Jeg må vente til etter jul. Det er så mye som skjer nå fremover, så jeg har ikke tid.

Tid? Hvordan skal du noengang finne tid, hvis du ikke har mulighet å prioritere deg selv når du trenger det som mest?

Kroppen trenger energi også nå i denne førjulsstiden. Kroppen trenger å bli tatt vare på.

Trening handler om så mye mer enn å gå ned i vekt. Det handler om å gi kroppen det den trenger for at den skal fungere i hverdagen. På tunge dager også.

Så kjære deg som mener du må vente. Gjør som flere andre jeg har snakket med. Start allerede nå med å ta en avgjørelse.

Å vente, det er bare bullshit. Det er er litt som å planlegge ting med venninne etter litt for mange glass vin. Det blir aldri noe av.

Selv ventet jeg mye. Jeg skulle alltid starte på mandag. Hver uke. Neeeei, tar det neste uke. På mandag, da er jeg klar!

Kjenner du deg igjen? Har du noengang sagt dette til deg selv? At du skal starte på mandag?

Var jeg noensinne klar? Nei. Fordi jeg ventet og ventet… Alltid. Helt til jeg en dag satte ned foten og tenkte at nok var nok! Og da startet jeg med en gang. Den dagen.

Og siden da. Har jeg aldri sluttet.

Med mine erfaringer og min kunnskap ønsker jeg å hjelpe deg å komme igang. Jeg ønsker å gi deg det du trenger for å slutte å utsette ting. Jeg vil at du skal ta dette valget for DEG. Uten å vente. Uten å gi deg.

Allerede førstkommende torsdag skal jeg lære deg 4 steg du kan ta for å gjøre en endring. Finn motivasjonen sammen med meg i webinaret mitt. Vær sammen med meg live via din pc eller mobil. Sett av tid til DEG!

Meld deg på HER inne allerede nå, og stopp med de dumme valgene. Slutt å utsett livet ditt. Begynn å lev allerede nå.

Jeg håper jeg ser deg!

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

I år er en ny sjanse

Forandringer…

Det kan være så mye. Og i dag har jeg nådd et punkt hvor det faktisk er vanskelig å sette ord på hvor utrolig takknemlig jeg er for de forandringene jeg har hatt i livet det siste året.

For det er mange!

Ekstremt mange.

I fjor på denne tiden var jeg helt borte.

Ikke fysisk, for kroppen var tilstede. På en måte.

Den levde fortsatt, men litt som en robot. Programmert inn for å fullføre en viktig jobb. Gjøre adventstiden finest mulig for barna, slik at de ikke merket hvor kjipt jeg syns det var å feire jul alene.

Hodet var helt borte. Ikke i en annen verden, men bare borte.

Noen dager skimtet jeg til litt innimellom og fikk med meg noen fine minner her og der, men utrolig nok så føles det ut som om Desember er hvisket ut fra 2017. Det er utrolig rart å tenke på i dag.

At en hel mnd i livet mitt nesten er helt sort. Nesten.

Jeg husker hvor glad mini ble når han smakte gløgg for første gang i sitt liv. Hvor mye han drakk, og hvor mange pepperkaker han dyppet nedi. Jeg husker hvor stolt han var når han sto på scenen i sin første juleavslutning på skolen, og hvor flink begge barna var til å dele på adventskalenderen de fikk. I fjor var det nemlig kun en pakkekalender, med gave annenhver dag. Fikk de noe godt, delte de alltid. Jeg husker når vi tradisjon tro gikk å kjøpte hver vår julekule, som plutselig ble til tre hver fordi de hadde salg…

Jeg husker hvor mye penger jeg brukte for at julen skulle bli fin. For at de skulle få det best mulig. For at leiligheten skulle ha julestemning og for at ingen skulle sitte igjen og ha en kjip jul, selv om vi bare var tre. Jeg og barna.

Det var utrolig rart. Og unødvendig å bruke så mye penger. Men det skjønte jeg ikke da.

Vi brukte 15 minutter på julemiddagen. Noe jeg egentlig syns var veldig fint. Barna ville jo pakke opp gaver og spise godteri.

De små strålte, og jeg gråt litt inni meg av hvor godt det var å se de sånn. Men også litt fordi jeg så gjerne ville dele det med noen. Hvor stolt jeg var av barna…

Når mini sto ved siden av juletreet og ropte høyt:

Mamma, dette er den beste julen noengang!

Da skjedde det noe med meg. Jeg skjønte at det var feil. Å bruke så mye tid på å grue seg til noe så fint.

Jeg bestemte meg for å snu tankesettet mitt igjen. For å gjøre noe med det jeg gikk å fryktet. Det har tatt tid, men nå et år senere er jeg på et helt annet sted.

Barna har det fint så lenge vi har det fint sammen. Vi lager våre tradisjoner. De fikk mamma helt for seg selv i julen i fjor, noe jeg vet de syns var innmari fint, selv om de også elsker å tilbringe tid med andre.

Sånn ble det, og julen ble egentlig veldig fin. Skulle bare ønske jeg fikk med meg mer av forberedelsene.

Men i år er en ny sjanse. Og livet mitt har tatt en helomvending.

Det blir julaften uten barn, men feiring med kjæresten og hans familie. Jeg gleder meg skikkelig!

Heldigvis får jeg en fin adventstid med mini og vi gleder oss vilt til søster kommer i romjulen ♥

I år er både kropp og hode tilstede, og jeg kan nesten ikke vente med alt det fine som skjer!

Håper du har en fin adventstid.

Klem Hilde


Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jeg hadde røde prikker i halve ansiktet

Det å ta vare på huden har blitt mer og mer viktig for meg de siste årene, selv om jeg aldri tidligere har hatt noen plager eller synlige urenheter i ansiktet.

Men når jeg for litt siden fikk et utbrudd uten sidestykke fikk jeg nesten litt panikk.

Det kom kanskje ikke helt over natten, men heller litt gradvis. Problemet var bare at det ikke forsvant like gradvis. Det ble bare mer og mer, og prikkene ble bare rødere og rødere. Jeg følte rett og slett jeg så helt jævlig ut.

Jeg syns jo også det var vanskelig å skulle øse på med sminke over dette utslettet (eller hva det nå enn var) siden jeg jo skjønner at det å stenge det inne neppe fører til forbedring. Men jeg følte meg altså så ille at jeg bare måtte dekke det til.

Når jeg skjønte at dette ikke forsvant av seg selv dro jeg til legen. Jeg fikk kortison som jeg skulle ta over en 14 dagers periode. En salve jeg skulle smøre på to ganger om dagen.

Ble det bedre? NOPE.

Jeg ga nesten litt opp. Fortsatte som før. Utslettene hadde «gode dager» og  «dårlige dager». Noen ganger så det ut som det hadde roa seg litt, men så spratt det jaggu opp noe nytt igjen og igjen. Huden min var ujevn og jeg følte hudtonen hadde blitt helt fjern. Helt siden i fjor vinter har jeg lagt merke til en ekstra mørk skygge rundt øynene som jeg syns har vært helt forferdelig (og da snakker jeg ikke bare om den gode gamle mor-er-sliten-ringen under øya)

Pigmenter…

Jeg nevnte dette for ei venninne jeg vet jobber med gode hudpleieprodukter

Og raskt etter fikk jeg tilbud om behandling hos henne. Hun mente at dette ville passe utmerket til huden min.

Jeg så jo mest på det som en «day off» med pleie, og tenkte absolutt ikke over at jeg ville merke noe forskjell eller få noen resultater med tanke på disse utslettene mine.

Jeg hadde hørt om produktene, men ikke fått testet dem selv.

Det å ligge på en benk og få pleie i 1,5 time var fantastisk. Men det magiske skjedde i det jeg så bildene hun tok før og etter.

De røde flekkene er kanskje ikke så lett å se mtp all ujevnhet jeg har i huden. Men jeg så TYDELIG forskjell både på ujevnheter og røde spots etterpå. Jeg ble helt imponert faktisk!

Jeg måtte spørre hva hun egentlig brukte når jeg lå der.

Hun brukte bl.a denne masken som du kan lese mer om hvis du klikker på linken under

Hormeta Ultimate Mask with ceramides

Og siden jeg var så ufattelig heldig har jeg nå inngått et samarbeid med Nordicskincare.no som du også kan dra nytte av! Du får nemlig en rabattkode du kan bruke nå som det er BLACK-WEEK for å få 30 %rabatt: blackbedremeg. Denne gjelder ut søndag 25 November. Ellers får du 10% ved bruk av koden lovebedremeg ♥

Jeg fikk tips om noen daglige hudpleie rutiner og noen ukentlige. Rens og tonic morgen og kveld. Pluss maske og enzym peeling 2 ganger i uken.

Gå inn og sjekk ut produktene du også. Jeg kan knapt vente til å få mine i posten så jeg får fortsette å gi huden min den pleien den trenger!

Ha en nydelig dag! Og husk å ta vare på deg selv.

Stor klem fra Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

En utrolig merkelig dag

Jeg våknet opp.

Først veldig tidlig, siden kjæresten skulle tidlig på jobb. Var så trøtt at jeg knapt klarte å skru av vekkerklokka. Sovnet raskt når han dro, for så å våknet av vekkerklokka på nytt kl 07.30.

Da måtte jeg jo opp. Siden mini skulle på skolen.

Fikk han avgårde, og sovna like fort idet han var ute av døra.

På sofaen.

Det kjentes ut som jeg hadde vært på ei skikkelig fyllekule. Eller reist LANGT og satt igjen med forferdelig jetlag. Det var helt merkelig! Jeg hadde jo hverken reist langt eller vært på fylla, så det føltes utrolig rart.

Men igjen, så skjønte jeg  jo hvorfor.

Uka i forveien hadde jo vært ganske intens. Selv om jeg ikke var nervøs eller grudde meg på noe som helst vis til å ha webinar for dere, så har jeg jobba mye med det. Og jeg blir så vanvittig engasjert i å hjelpe folk at når jeg sitter i det så bruker jeg nok mer energi enn jeg tror. Jeg digger det! Absolutt. Kroppen er bare ikke helt vant med det.

Så da velger den å gå i en slags dvale, selv om jeg egentlig ikke har tid til det. Den velger å ta litt pause, sånn som den gjorde i går.

Nei Hilde. Nå skal du SOVE. Enten du vil eller ikke! 

I går måtte jeg bare lytte til kroppen. La den sove litt før jeg tok tak i dagen ved å få igang alle som har bestemt seg for å ta tak i livet sitt! Herregud så gøy forresten!!

Men i dag er jeg på plass igjen for fullt! Var oppe 05.30 for å ta en kaffe med kjæresten før han dro på jobb. Lage frokost, blogge og drikke x antall kopper kaffe før jeg drar avgårde på trening kl 08.40.

Jess! Her er planen klar!

Det er utrolig stor forskjell på å være sliten og å være mentalt sliten. Det er også stor forskjell på det mentale. Denne gangen syns jeg nesten det var litt rart, siden jeg som regel blir sliten av vanskelige ting.. Mentale ting som går meg så til hode at jeg mest har lyst å grine.

Denne gangen var det kun positivt. Ting som skal endre liv. Mange sitt liv, mitt inkludert!

Herreguuuuud for en fantastisk tid jeg går i møte. Jeg elsker det!

Jeg må bare bli litt flinkere til å forstå kroppen og hodet mitt.

Ha en nydelig tirsdag folkens! Nå skal det nytes frokost før trening her.

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Nå er det siste sjanse!

Jeg har gledet meg helt vilt til dette. Jeg har mange sommerfugler i magen, og kjenner bittelitt på nervøsiteten. Men bare bittelitt.

Dette er noe jeg har ønsket å gjøre så lenge, så det skal bli en GLEEEDE og endelig få gå LIVE for å dele enda mer av min kunnskap og historie på en helt ny måte.

I morgen klokken 20.00 går jeg LIVE med mitt første webinar. En god miks av live-video samtidig som jeg lærer bort ting som kan gjøre at nettop DU kommer deg opp av sofaen.

Jeg er sikker på at du vil få en fin opplevelse av å være med på webinaret. Du kommer til å lære masse, og sitte igjen med et hav av motivasjon!

Jeg skal gi 100% av meg selv, og jeg lover deg å gi alt. Jeg kommer til å vise følelser og prate om ting som er vanskelig og ting som er fint.

Jeg er så spent! Det er MANGE påmeldte allerede, men jeg har plass til akkurat DEG også. Ses vi i morgen kl 20?

Har du ikke fått meldt deg på enda, kan du gjøre det ved å klikker HER. Webinaret er selvfølgelig GRATIS!

Jeg gleder meg til å hjelpe nettopp deg! Fordi jeg VET ta du også klarer det!

Håper du har en fortsatt nydelig helg så lenge. Så ses vi forhåpentligvis!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Omelett-Wrap med bacon

Nå MÅ jeg bare dele denne med dere!

Som mange kanskje har fått med seg har jeg gjort en ganske stor forandring med kostholdet mitt.

Eller, dvs. Jeg har lagt inn helt andre rutiner på maten ved å bestille meg kostholdsprogram.

jeg kan jo ikke dele kostholdsprogrammet med dere, men jeg kan dele noen av oppskriftene.

Denne wrapen smaker helt nydelig som lunsj! Eller du kan ha den som frokost i helgen kanskje? Digg er den uansett!

Omelett-wrap med bacon

Dette trenger du til en porsjon:

  • 2 skiver bacon
  • 2 egg
  • 2 ss vann
  • 50 gram Kalkunskinke
  • 1/2 Rød paprika
  • 4 stk Cherrytomater
  • 2 ss finhakket rødløk
  • 1 neve ruccola
  • 1 ss gressløk
  • 1 ss rømme
  • salt og pepper

start med å skjær bacon i små biter og stek de i litt smør til de blir sprø. Visp sammen to egg og 2 ss vann, hell over baconet når det er godt stekt. Stek omelett. Når den nesten er ferdig strør du over kalkunskinke som du har kuttet i biter.

Mens omeletten gjør seg ferdig lager du rømmesalaten du skal ha inni wrapen.

Kutt opp cherrytomater, paprika og rødløk og ha i en bolle. Riv ruccola i mindre biter og ha sammen med det andre. Ha i rømme, gressløk, salt og pepper. Bland dette godt sammen.

Legg omeletten over på fat og ha salaten over.

Rull sammen og server med en enkel salat.

ENJOY!

Sjekk gjerne ut flere av mine oppskrifter HER 

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg