Nok en skuffelse

Jeg sitter hjemme alene i stua.

Det er midt på dagen og jeg venter på barna som skal komme hjem innen en time.

Det er lyst både ute og inne, men for å gjemme meg litt har jeg dratt hetta på genseren godt over hodet. For akkurat nå… så vil jeg bare gjemme meg. Akkurat nå så er jeg bare så jævlig skuffa over verden. Så jævlig lei meg for at jeg prøvde så forbanna hardt. Igjen.

Skuffelsen handler om mer enn det jeg skal skrive om nå, men i dag.. Så var dette dråpen til at hetta ble dradd langt over hodet.

Jeg hadde drømt om hvordan det ville være å kunne fortelle barna at vi hadde klart det. At det jeg hadde jobbet så mye med, det jeg hadde brukt så mye tid på, det de hadde fått tatt del i og vært så spent på i så mange uker nå endelig hadde lønnet seg.

At vi sammen vant bilen i 6 mnd. Den bilen vi hadde så vanvittig lyst til å vinne. Jeg så faktisk for meg hvordan jeg skulle si det, og hvordan ansiktene deres kom til å lyse opp.

Det skulle jeg virkelig aldri ha gjort.

Noen vil kanskje si at jeg går langt over streken ved å reagere så sterkt, men vi ønsket oss dette så utrolig masse.

Jeg prøvde alt jeg kunne på å forberede meg på dette…

Forberede meg på at vi ikke var så heldige.

Men hvordan kan man forberede seg på et slikt nederlag? Jeg trodde faktisk helt ærlig at vi lå godt an.

Også hadde jeg et lite håp. Eller… kanskje et litt for stort håp om at denne gangen… DENNE GANGEN var det vår tur.

Så nå sitter jeg bare her, og er så innmari lei meg…

Jeg unner selvfølgelig vinnerne å få denne bilen. Men akkurat nå, så unnet jeg faktisk oss også det.

Jeg gjør alt jeg kan hver eneste dag for å komme meg opp fra all dritten jeg har stått i. Hver eneste dag tar jeg nye grep, tøffe valg og står i ting som er jævlig vanskelig. Hver eneste dag trasker jeg rundt, busser hit og dit og drar med meg ungene i all slags vær og føre. For ja.. noen ganger må jeg nesten dra de med. De er rett og slett møkkalei av å ikke ha bil.

Jeg kunne skrevet i en evighet igjen…Om hvorfor jeg syns vi fortjener det.

Jeg kunne lagd en lang, rørende video som kunne fått x antall delinger og kommentarer.  For rørende videoer selger jo?!

Men, så gir jeg litt opp et lite sekund. Jeg orker ikke å prøve igjen. Jeg orker ikke å sitte her og forsvare meg selv og fortelle hvorfor jeg fortjener det. Slaget ble tapt denne gangen.

Skulle virkelig ønske… VIRKELIG ønske, at det var oss som vant denne gangen…

Jeg vil takke alle som har vært med å engasjert seg i mitt bidrag til Opel testpilot! Jeg elsker hvert eneste fine ord dere har gitt oss. Skulle ønske jeg kunne dele en god nyhet med dere, men dessverre ble det ikke sånn denne gangen.

Dessverre ble det ikke noe bil på oss.

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Dette blir vanvittig spennende!

Nå er altså uka igang, og jeg er sååå vanvittig klar for alt det den har å by på.

Etter en samtale med coachen min i går kveld, innså jeg hvor mye spennende som skjer om dagen, og at det faktisk bare er jeg som kan sette grenser for hva jeg vil gjøre med hverdagen min!

Jeg kan sitte hjemme og tro at ting skjer av seg selv (noe det aldri gjør), eller jeg kan gå ut å lage meg en fremtid.

Jeg starter uka med å dra til Oslo for å spille inn OverLivet sammen med Janne, og etterpå skal jeg altså rett bort til Tatovør Hilde-Sofie på Notorious Ink for å få konsultasjon på min første tatovering.

Herregud som jeg gleder meg! Tenk at jeg endelig skal få den tatoveringen jeg har ønsket meg i sååå mange år! Og tenk at den får så mye betydning!

Jeg har ikke sagt så mye om hva jeg skal ha og hvor jeg skal ha det enda, men jeg lover å fortelle mer! Ideene har hagla i hodet mitt hele helga så nå har jeg virkelig troa på at dette blir vanvittig bra. Jeg er utrolig spent på hvordan den ender opp!

Håper dere alle får en nydelig mandag! Lag deg den dagen du VIL ha! Lag den den uka du VIL ha!

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Ikke gråt søster

I går ble det litt mer drama hjemme hos oss enn hverken jeg eller ungene var klar for. Men slike ting kan jo skje, så da måttet vi bare løse det på beste måte. Jeg kjente litt på at det var ekstra hardt å være alene med de små akkurat da.

Vi hadde akkurat tatt pizzaen ut av stekeovnen og skulle til å sette på film da tolvåringen kom hylende ut fra soverommet. Hun skulle bare ta en telefon til pappa før vi spiste.

Jeg fikk jo akutt panikk, da jeg sjelden hører henne gråte og hyle på den måten.

Mamma!! Det er noe galt med Melis, ropte hun mens tårene rant. Melis er dverghamsteren vår som vi alle har blitt så utrolig glad i ♥

Hun viste meg at det hadde skjedd noe med foten hennes og at hun haltet veldig når hun gikk.

Panikken min kom jo ikke mindre når jeg så at dette stakkars dyret faktisk hadde store problemer med venstre bakbein!

Jeg konfererte med noen venninner og kom frem til at jeg skulle ringe til dyrlegevakta. Det viste seg at å komme dit selvfølgelig kostet et helt månedsbudjsett på mat.

Vi fikk beskjed om at så lenge hun spiste og ikke viste tydelige tegn til smerte, så var det greit å bare se det an. Heldigvis ville hun ha både mat og kos, så det så ut som det gikk greit.

Tanken på at jenta mi skulle måtte miste det kjæreste hun eier er jo helt forferdelig. Kanskje ekstra fælt nå som det er mye tanker rundt flytting og hvordan det skal bli å dra fra alt. Melis skal jo bli med på flyttelasset, noe som jeg tror vil gjøre det hele litt lettere i en overgangsfase.

Så nå krysser vi fingrene for at det ikke er et brudd og at hun fortsetter å være den selskapssyke ostespisende fine lille skapningen hun har vært nå i snart et år.

Men når storesøster blir lei seg, blir også mini veldig påvirket av situasjonen. Han ble helt i fra seg over at hun gråt, og viste ikke sin arme råd.

Han hadde ikke ord, men fant fram den fine lille boken sin og skreiv en lapp isteden..

Han gikk bort til søsteren sin. Ga henne lappen sammen med en klem og sa, Ikke gråt søster ♥

Og hva skjedde da?

Joda.. DA begynte mammaen å grine!

Nå tar vi en dag om gangen, og håper at det bare er en liten forstuelse i det bittelille beinet.

Ha en fin lørdag alle sammen!

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Tenk at noen vil gjøre dette for meg!

Sent i går kveld tikket det inn en melding i inboxen på facebook pagen min.

Jeg pleier å svare alle som sender meg melding, men noen ganger kan det ta litt hvis jeg feks akkurat har lagt meg, står midt i middagen eller er med barna. Denne gangen måtte jeg bare gi et slags tegn på at meldingen var lest og at jeg ville svare så fort som mulig etterpå.

Jeg ble helt satt ut.

Jeg bestemte meg jo for en stund siden at bloggen min, og profilen min er et sted for åpenhet, ærlighet og ettertanke. Et sted hvor jeg får lov å fortelle min historie ved å dele min reise. Fra å være langt nede til å bygge meg opp igjen, bit for bit.

Fra å være et vinglende egg som ikke klarer annet enn å vippe fra side til side, til å nå være en murkloss som står SÅ stødig.

Det har vist seg å bety veldig mye for mange.

Som jeg nevnte i en av mine to livevideoer på facebook den siste uken har det vært vanskelig for meg å ta inn alle fine ord, meldinger, kommentarer og hjerter dere har sendt. Jeg har blitt veldig glad, men har ikke helt forstått at disse ordene var ment for meg. Jeg har ikke helt skjønt at dere som har sendt meg disse meldingene virkelig har ment hvert eneste ord. Og at JEG er den som sitter på andre siden og tar imot.

Før nå i det siste… Nå begynner jeg å forstå hvem jeg er og hva jeg skal gjøre for å holde meg her, som denne stødige murklossen full av energi.

Okei. NOK OM DET!

Nå må jeg fortelle dere om denne meldingen.

Hvis dere så den første av mine to videoer, kunne dere også høre meg fortelle om denne tatoveringen jeg ønsket meg. Jeg har drømt om å ha tatovering så lenge jeg kan huske, men har vært redd for å angre, fordi det ikke var nok symbolikk eller at det bare ville bli feil for meg.

Endelig fant jeg ut hva jeg ville ha, hvordan og hvorfor. Nå mangler jeg bare en god tatovør som ser mine ønsker og lager noe magisk som kan minne meg om den jobben jeg har gjort, igjen og igjen…

Du kan gjerne se videoen her hvis du ikke har sett den.

Meldingen var altså fra en av mine følgere og jeg har fått lov å dele den med dere:

Er det rart jeg ble satt ut?

Nå skal jeg altså få den tatoveringen jeg har drømt om. Og nå kommer den til å bety ENDA MER! Jeg vil bli minnet på at gjennom min styrke, hjelper jeg andre. Jeg vil se at jeg er en inspirasjon for andre og jeg vil alltid huske hvem JEG er og skal være.

Dette betyr vanvittig mye for meg, men jeg var litt i tvil om jeg egentlig kunne si ja til noe sånt. Men nå har jeg altså gjort det. Tusen tusen tusen tuuuuusen takk!!

Herregud jeg gleder meg!

Har allerede kontaktet en jeg tror kan være rett for jobben. Så nå venter jeg på time for konsultasjon. Gleder meg såå til å ta dere med på dette! Blir såå gøy!!

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg har funnet veien ut

Det er vanskelig å si det høyt.

Hvor tøft det har vært til tider, hvor sliten jeg har vært og hvor vondt jeg har hatt inni meg.

Hva om noen dømmer meg?

Hva om noen ikke lengre syns jeg er bra nok?

Hva om noen vil tenke annerledes om meg, og hva om jeg plutselig ikke har noen?

Men…

Hva om noen faktisk ikke tenker noen ting?

Hva om den eneste som tenker disse tingene er MEG?

Hva om folk syns det er tøft at jeg snakker høyt.

Hva om de digger at jeg forteller hvordan jeg egentlig har det.

Jeg er ikke en dårlig person.

Jeg er ikke svakere enn andre.

Så hvorfor la tankene og følesene styre og vinne over resten?

Jeg har stått i utfordringer som har presset meg ned, men likevel har jeg holdt meg oppe.

Jeg har vært utmattet, kjent på angsten, kjent på ensomheten, kjent på depresjonen, kjent på gråten, kjent på tomheten, kjent på utbrendtheten, Jeg har vært sykemeldt mange ganger de siste årene, bekymret meg i flere uker før jul for at de fine tradisjonene ikke skulle bli like fine når jeg var alene.

Jeg har trengt hjelp, men har ikke klart å si det høyt nok.

Skal jeg ta en ny runde med psykolog? En ny runde med terapi.

Hva skjer med livet mitt? hvem er jeg, hvem har jeg blitt? Hvor er mammaen jeg ønsker å vare for barna mine?

Hvorfor er jeg ikke den jeg en gang var? Hvem er jeg nå og hvem vil jeg egentlig være?

Jeg bristet ut i gråt hos legen. Jeg orket ikke mer……

Men nå står jeg stødig som aldri før.

Det lille steget jeg tok var og ha en gratis uforpliktende samtale med Peter som driver Heart Power Coaching.

Dette er det jeg gjorde og NÅ kan du gjøre det samme.

Jeg har fått dele hans kalender og ved å klikke her kan du også velge din tid for din samtale.

La meg hjelpe deg og bli et bedre deg sånn som jeg ble et bedre meg.

Jeg har funnet min vei ut og nå…

Nå kan den veien også bli din vei ut ♥

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Hva har skjedd med meg?

Okei… Jeg har tenkt på dette innlegget i en uke. Hvor skal jeg starte, hva skal jeg si og ikke minst hvordan skal jeg si det. Det har stokket seg en million ord og setninger i hodet mitt, og jeg har enda ikke kommet på et lurt svar.

Jeg har tenkt overskrifter, jeg har tenkt linjer.. Jeg har tenkt på om jeg skal dele det opp i ulike temaer, og jeg har tenkt på hvor jeg eventuelt burde starte.

Vi har kommet til juni nå. Juni 2018.

Det var selvfølgelig ikke noe nytt for dere og tro det eller ei, men jeg har faktisk fått det med meg jeg også.

Men uansett…

Juni. Sommermåned nr 1. Og her sitter jeg uten å skjønne hva som egentlig har skjedd.

Hvor har jeg vært alle de siste årene? Hvem er jeg og hvordan havnet jeg her?

Jeg sitter å ser på videoer av meg selv og skjønner ikke at det er MEG på de videoene. Det er vilt, og jeg forstår ikke hva som skjer.

Siden jeg har mange tanker og ord, vil jeg prøve å gjøre en ny LIVE video i morgen på facebook for å forklare litt mer rundt min situasjon, min psyke og hva som faktisk har skjedd den siste tiden.

Jeg ønsker å skrive det også med tiden, men akkurat nå. Så får jeg ikke til å forme et innlegg.

Så derfor starter jeg med å fortelle dere litt mer dypere hva som har skjedd den siste tiden.

Jeg håper dere vil engasjere dere og kanskje bli med på facebooksiden min kl 21.30 i morgen kveld.

Ha en nydelig kveld.

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

En overraskelse til Lillebror

I helgen er de borte. Den ene hos pappa og den andre hos besteforeldrene.

Det er alltid veldig rart når barna er borte. De er jo her stortsett hele tiden, så det å våkne opp alene i dag morges var like spesielt som de andre gangene de har vært borte over flere dager.

Jeg skal fortsatt være to dager alene, og jeg skal nyte det. For ja, for noen er det kanskje feil, men det gjør jeg når jeg er alene.

Med en gang barna drar, så tenker jeg på alt det fine de gjør for hverandre. Hvor glad de er i hverandre og hvor mye de faktisk betyr for hverandre i hverdagen.

Kanskje tenker jeg litt ekstra på det nå, siden det bare er 20 dager til storesøster skal flytte.

Det kommer nok til å bli veldig vanskelig for minstemann i starten, men vi skal klare det.

Når de skulle reise denne gangen ville storesøster lage en overraskelse til lillebror. Hun elsker at han blir glad, og hun elsker å se han skikkelig overrasket. Det at hun tenker sånn, gjør meg virkelig rørt.

En liten ting, som betyr så mye.

Siden hun begynte å reise alene når hun var fem har jeg pleid å puttet små overraskelser til henne i sekken. Små pakker i aluminiumsfolie med godteri, kjeks eller andre ting jeg vet hun liker. Denne lille tingen har noen ganger vært det som har fått henne avgårde uten tårer. Det har nemlig ikke alltid vært like lett…

Så når lillebror denne gangen var litt lei seg av ulike årsaker mtp reisen, satt hun onsdags kveld og pakket inn små pakker til han, som hun la i sekken hans til reisen dagen etterpå.

Det var så utrolig fint å se hvordan hun reagerte når lillebror ble lei seg… Hvordan hun ville ta vare på han ved å gjøre de tingene hun har satt pris på selv når hun var mindre (og selvfølgelig nå også).

Når de våknet opp dagen etterpå var det litt mer glede rundt reisen, og kanskje størst fra hun som hadde lagd overraskelsen. Hun ville helst fortelle det med en gang, men sammen klarte vi å holde på hemmeligheten helt til de kom på flyet.

En liten overraskelse til Lillebror som syns det var litt ekstra vanskelig å fly denne gangen. Og en stk rørt mamma som ser en storesøster full av kjærlighet ♥

Ha en fin dag dere!

Klem Hilde

Følg Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Vil du teste mine treningsprogrammer helt gratis?

Okei, nå gjør jeg noe kjempestort!

Etter å ha jobbet med dette i noen måneder nå, ser jeg at dette virkelig slår an! Mange ønsker å komme igang, men syns det er vanskelig å starte med hjemmetrening helt alene. Jeg har også forståelse for at det kan være vanskelig å hive seg ut i noe man ikke vet hva er. Spesielt når man må betale for det.

Derfor har jeg bestemt meg for at de som vil, nå skal få prøve «sprekere hjemme» helt gratis i en uke.

Reklame: Treningstøy fra myactivestyle.no (rabattkode: bedremeg for 15% )

Du skal nå få se hvordan det funker, hvordan vi jobber og om det kan være noe for akkurat DEG!

Jeg oppretter nå en «prøvegruppe» hvor alle som vil kan søke om å bli medlem. Hva gruppa heter kommer jeg ikke til å fortelle her, men hvis du sender meg en søknad vil du få link til gruppa som starter opp førstkommende søndag.

Selvfølgelig MÅ du engasjere deg hvis du skal være med, det er derfor jeg skriver ordet søknad. Du må fortelle litt om hvorfor du trenger dette og hvilke forventninger du har til både deg selv og gruppa.

«Sprekere hjemme» Er et konsept jeg startet i august 2017. Det er en betalt gruppe på facebook hvor en gruppe mennesker får treningsprogammer som kan gjennomføres der man måtte ønske. Jeg jobber som personlig trener og mener at ALLE bør få en mulighet til å lære å ta bedre vare på seg selv både innvendig og utvendig. Derfor startet jeg dette konseptet hvor det ikke koster skjorta å komme over dørstokkmila, få motivasjon og faktisk komme seg i form.

Dette får du i 4 uker som medlem i sprekere hjemme:

  • 3 treningsprogrammer hver uke (disse legges ut på søndag)
  • Gratis kostholdsveiledning (frivillig, og dette gjelder ikke i prøveperioden)
  • Du får  bruke gruppa sammen med likesinnede, til å både gi og få motivasjon
  • Ekstra utfordringer hver uke, som feks BINGO (mange utfordringer i rutenett, hvor det er om å gjøre å klare alle ila uka)
  • Personlig trener som svarer på spørsmål og gir motivasjon og tips i hverdagen.

Prisen på dette er 500 kr, men nå får du altså prøve det ut i en uke helt gratis. 

Reklame: Treningstøy fra myactivestyle.no (rabattkode: bedremeg for 15% )

Kunne dette vært noe for deg? Send meg en mail på bedremegpt@gmail.com med litt info om deg selv og hvorfor du vil prøve dette ut.

Gleder meg til å høre fra deg!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Dette skjer på Tinder

Nå gir jeg snart opp… Sletter hele dritten.

En ting er hva folk er ute etter, men en annen ting er hva de får seg til å si. Og hva de får seg til å dømme deg for!

Ja, jeg snakker om tinder, og at jeg er pisslei hele greia.

Nå har jeg vært singel i snart et år, og ja.. Jeg kan vel trygt si at det å være singel ikke er noe jeg trives kjempegodt med. Jeg er nok ikke den som digger å gå på dater, og møte en ny her og en ny der. Jeg liker å ha det trygt og stabilt rundt meg. Og ja, jeg syns vel kanskje ikke det er kjempehyggelig å være så mye alene heller.

Men huff. Hvordan i alle dager skal man møte «the one» da, når nesten alt man gjør er å sitte hjemme?

Okei, når jeg leste gjennom dette, må jeg innrømme at det hørtes rimelig naivt ut å tro at jeg skal finne «the one» på tinder. Men poenget er egentlig bare. What to do?

Jeg føler meg dømt nedenom og hjem annenhver dag, selvtilliten blir slengt i bakken og trødd på og folk stiller så frekke spørsmål at jeg blir helt satt ut.

Bruker du tinder kun for å promotere sosiale medie kanalene dine? 

Altså? Det var DU som spurte etter snappen MIN. Skjerpings.

For å si det sånn, det tok ikke lang tid før han ble sletta. Enn å spørre om noe sånt?

Ifølge han var det mange som gjorde det. Ja okei?! Så er det mange som gjør det. Men det er vel kanskje ikke det rette spørsmålet å prøve å gjøre et bra inntrykk på? Eller?

Og hva skjer med det noen skriver i profilen?

Ser etter noen som har ting på stell, jeg er hverken psykolog, lege eller NAV. 

Altså? Mulig jeg følte meg litt truffet akkurat der. Men seriøst? Hva skjedde med empati? Vel… Du kunne vært verdens kjekkeste, og jeg hadde aldri swipa høyre uansett om jeg ikke hadde behov for hverken psykolog, lege, NAV.

Også de som dømmer deg. De som er bedre enn deg.

Når du slutter å svare meg etter jeg forteller at jeg ikke har annen utdannelse enn personlig trener. Fordi det ikke er bra nok for deg?

Har du KUN PT utdannelse?

Det er helt innafor å ha litt goals når det kommer til den du skal date, men jeg blir litt satt ut likevel. Og LEI. Lei av å bli dømt. Ja, igjen føler jeg meg litt truffet fordi jeg vet hvor mye jeg tenker mye på slike ting.

Men jeg har faen meg  jobba rævva av meg for å klare meg i livet. Jeg trodde faktisk en periode at jeg ikke kom til å leve etter fylte 30 fordi jeg hadde det så DRITT. Jeg trodde aldri jeg skulle ha noen som helst utannelse.

Men her sitter jeg, sterk som faen, med en utdannelse jeg bare drømte om og en jobb jeg har skapt helt selv.  Det går kanskje opp og ned, men jeg gir meg faen ikke. Jeg er sterk på så mange måter som du som sitter der med din høye utdannelse bare kan drømme om (ja, der dømte jeg kanskje litt tilbake, men wtf.)

Mange spør meg hvordan jeg klarer å stå på beina etter alt jeg har vært igjennom, og jeg lurer faktisk litt på det selv til tider.

Jeg kunne fortsatt med mange flere «tinder-stories» av det litt drøyere slaget, men det er ikke det dette innlegget handler om.

Tinder er nok ikke stedet hvis man IKKE ønsker å bli dømt, så jeg tar litt selvkritikk på at jeg i det hele tatt har en profil der inne. Men really. What to do?

Men nå er jeg her. Single and ready to mingle, eller mest bare single, ready to not be single any more. Og kanskje mest.. Single but not ready to tinder any more….

Tenk litt på hva du sier til folk der ute. De fleste har en historie. De fleste er mer enn et bilde.

Ha en fin dag. Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg

 

En pause er ikke alltid så lett

I går var en fantastisk dag.

Ikke bare hadde jeg så vanvittig mye energi, men jeg hadde den beste følelsen i kroppen fra jeg sto opp til jeg gikk å la meg. Jeg hadde bestemt meg for å dra på senteret igjen. Det var en hel mnd siden sist, og ja, jeg gruet meg faktisk litt. Jeg syns det er vanskelig når jeg har hatt så lange opphold. Det er ikke bare bare for meg heller å komme meg avgårde. Men igjen, så gjør jeg det jeg bestemmer meg for.

Livet smiler om dagen, og mye av grunnen er fordi jeg har funnet tilbake energien. Jeg kan ikke si at jeg vet hundre prosent hvor den kommer fra, men jeg har mine anelser.

For bare noen uker siden tenkte jeg at jeg aldri kom til å være der jeg var mtp trening, igjen. Jeg tenkte at nå er løpet kjørt. Det var kult så lenge det varte, men nå sier jeg takk for meg treningsverden.

Eller, ok. Det var kanskje ikke helt sånn. Men jeg følte at jeg aldri i verden kom til å klare å komme igang igjen. Og ja, jeg vet der er flere som kjenner på den innimellom.

Jeg har vært der mange ganger tidligere. Men denne gangen, så varte det litt for lenge. Jeg orket ikke, jeg klarte ikke. Den sabla dørstokkmila var så alt for lang!

Men så forsto jeg nok engang at det bare var en fase. En periode hvor jeg måtte prioritere litt annerledes.

Jeg vet så innmari godt hvor hardt det er å starte opp når man har hatt en lengre pause. Det er mange som spør meg hvordan jeg klarer å holde meg igang, hvordan jeg alltid får til å være så motivert?! Vel. Sannheten er at jeg ikke alltid er motivert. Jeg prøver det jeg kan for å motivere andre, men det er ikke alltid jeg er like god på å motivere meg selv. Være motivert. Men det jeg er god på er å finne tilbake. Og ikke gi opp.

Når jeg skulle ta min førte løpetur for et par uker siden kjentes det langt i fra ut som løping. Mer som en slags slapp form for kappgang hvor kroppen lå 10 meter bak hodet. Men jeg orket ikke gi meg med det.

Jeg bestemte meg for å bruke dette fine været som motivasjon. Ta flere løpeturer i skogen, finne nye ruter og ikke fokusere så mye på tid men heller på å fullføre. Jeg valgte å trene styrke ute i hagen fremfor å dra på senteret, rett og slett fordi det er mye mer tilgjengelig og terskel blir lavere for å komme igang.

Dette endte med at jeg på 17 mai tok en løpetur som ga meg en helt ny motivasjon. Det at jeg i det hele tatt hadde energi til å løpe denne dagen var motivasjon i seg selv, men det at jeg ikke ga meg selv om kroppen var sliten var en annen motivasjon. Å se at jeg klarte å løpe hele runden uten å gi meg. Å høre meg selv heie på meg selv inni meg, ha troen meg selv. Fy sørn for en god følelse!

Det er tøft å starte, og noen ganger har vi nok ikke nok troa på oss selv.

Men nå syns jeg vi alle sammen skal klappe oss på skuldra å si, KJØR PÅ. Dette klarer du! Finn din indre styrke og gi gass! Endten det er løping, en styrkeøkt ute i hagen eller på senteret, en time du så gjerne ønsker å delta på, en bootcamp du vil teste ut eller en pt time. Hva som helst!

For vet du hva?! Den følelsen du sitter igjen med når du mestrer, Den er ubeskrivelig deilig!

Dagen i går var fantastisk. Fordi jeg endelig skjønte at jeg ikke kommer til å tape kampen mot meg selv, med mindre jeg gir opp.

Jeg kommer aldri til å gi opp.

Ha en nydelig kveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg