Jeg er meg

Det er så vanskelig om dagen, og sette ord på ting.

Godhet, kjærlighet, lykke, frihet…

Nesten så jeg blir litt stum innimellom.

Ikke fordi jeg ikke har noe å si, men fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal si det. Hvordan jeg skal forklare det.

Jeg finner rett og slett ikke ordene, og føler til tider at jeg ikke klarer å vise hvor fantastisk fint jeg har det.

Jeg er så takknemlig, men er redd for at jeg ikke får det godt nok frem.

Jeg har blitt rådet til å roe ned en periode. Kroppen min har sagt ifra. Jeg har smerter som ikke forsvinner men som jeg selvfølgelig håper blir borte med riktige prioriteringer over tid. Jeg må derfor konsentrere meg litt mer om det jeg er dårlig på.

Pauser.

Jeg må ta meg fri. Rett og slett sykemelde meg litt fra alle tanker og oppdateringer i sosiale medier.

Dette er noe som er utrolig vanskelig for meg, da det er og har vært en stor del av hverdagen min i så lang tid. Jeg tar det litt som et nederlag når jeg ikke får skrevet, snappet eller lagt ut ting på instagram i perioder. Jeg føler jeg mister litt av det jeg har jobbet så mye for.

Men så kjenner jeg det. Hvor godt det er og hvor mye jeg faktisk trenger denne pausen.

Ikke fordi jeg ikke ønsker å fortsette, men fordi jeg må lære meg å gjøre det på riktig måte. Jeg må lære meg å lage rutiner. Jeg må lære meg å slutte å sammenligne meg selv med andre som får til å ha 100 baller i lufta samtidig. De andre er ikke meg.

Jeg er meg. 

Og jeg har mine utfordringer.

Men som de fleste sikkert vet, så har jeg det også bedre enn på veldig veldig lenge.

Det er det som nesten gjør det litt vanskelig å sette ord på.

De siste månedene og ukene har jeg gjort ting og følt på en frihetsfølelse jeg ikke har kjent på mange år. Jeg får en stor klump i halsen når jeg sitter og skriver det her nå.  Det har skjedd så utrolig mye i livet mitt. Og barna sitt. Vi alle sammen har et helt nytt liv.

I går morges startet jeg og kjæresten dagen i bakken med brett under beina.

Dette har jeg hatt lyst å gjøre i så mange år. Og det å endelig få den muligheten samtidig som jeg vet at den kommer til å være der sååå mange dager fremover, flere måneder faktisk. År.

Det er helt vanvittig.

Når vi satt der i heisen og han spurte meg om jeg hadde det fint, så viste jeg nesten ikke hva jeg skulle si. For jeg har det ikke bare fint….

det er ubeskrivelig. Rett og slett.

Ubeskrivelig.

For mange er det ikke en stor greie. Men for meg betyr det så utrolig mye. Hvor langt jeg har kommet.

Muligheten til å kunne gjøre noe jeg ønsker for MEG er noe som har vært nedprioritert. Å vite at jeg har tatt rette valg. At jeg har klart å finne rett jobb som passer for meg. Som gjør at jeg fortsatt kan putte inn ting i hverdagen min som jeg trenger for å fungere.

Å vite at jeg endelig har fått han i livet mitt som får meg til å være meg igjen. På alle måter.

Jeg gleder meg så vanvittig mye til alt som skjer fremover. Tiden sammen med kjæresten. Tiden med barna i romjulen. Vinteren i bakken, foran peisen og på nye eventyr!

Jeg skal også være her og i de andre kanalene. Bare senker forventningene til meg selv litt, sånn at samvittigheten ikke får seg en trøkk.

Håper dere har en nydelig adventstid.

Klem Hilde ♥

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Har du noen gang sagt dette til deg selv?

Det er mye snakk om trening for tiden.

Vi er kommet til den tiden på året hvor mange snakker om alt de skal prestere og få til ETTER JUL. Etter året er over.

Da er det blanke ark og nye muligheter til å gjøre store ting, og mange ønsker å komme igang med livsstilsendring. Det er selvfølgelig gull å ta den avgjørelsen for seg selv.

Men ærlig talt.

Det er fortsatt mye av 2018 igjen. Hva har du tenkt å gjøre med den siste tiden? Skal du kun gå å snakke om alt det store du skal gjøre fra første januar?

Både du og jeg vet jo at det bare er tull. At mye av det du mener du skal gjøre, forsvinner i hverdagen så fort det nye året har fylt to uker. Det er kanskje en hardt å høre,  men det er jo sånn det er for de fleste. Nesten hvert eneste år.

Jeg SKAL komme igang med treningen, jeg skal spise sunnere, jeg må bare vente litt. Jeg må vente til etter jul. Det er så mye som skjer nå fremover, så jeg har ikke tid.

Tid? Hvordan skal du noengang finne tid, hvis du ikke har mulighet å prioritere deg selv når du trenger det som mest?

Kroppen trenger energi også nå i denne førjulsstiden. Kroppen trenger å bli tatt vare på.

Trening handler om så mye mer enn å gå ned i vekt. Det handler om å gi kroppen det den trenger for at den skal fungere i hverdagen. På tunge dager også.

Så kjære deg som mener du må vente. Gjør som flere andre jeg har snakket med. Start allerede nå med å ta en avgjørelse.

Å vente, det er bare bullshit. Det er er litt som å planlegge ting med venninne etter litt for mange glass vin. Det blir aldri noe av.

Selv ventet jeg mye. Jeg skulle alltid starte på mandag. Hver uke. Neeeei, tar det neste uke. På mandag, da er jeg klar!

Kjenner du deg igjen? Har du noengang sagt dette til deg selv? At du skal starte på mandag?

Var jeg noensinne klar? Nei. Fordi jeg ventet og ventet… Alltid. Helt til jeg en dag satte ned foten og tenkte at nok var nok! Og da startet jeg med en gang. Den dagen.

Og siden da. Har jeg aldri sluttet.

Med mine erfaringer og min kunnskap ønsker jeg å hjelpe deg å komme igang. Jeg ønsker å gi deg det du trenger for å slutte å utsette ting. Jeg vil at du skal ta dette valget for DEG. Uten å vente. Uten å gi deg.

Allerede førstkommende torsdag skal jeg lære deg 4 steg du kan ta for å gjøre en endring. Finn motivasjonen sammen med meg i webinaret mitt. Vær sammen med meg live via din pc eller mobil. Sett av tid til DEG!

Meld deg på HER inne allerede nå, og stopp med de dumme valgene. Slutt å utsett livet ditt. Begynn å lev allerede nå.

Jeg håper jeg ser deg!

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

I år er en ny sjanse

Forandringer…

Det kan være så mye. Og i dag har jeg nådd et punkt hvor det faktisk er vanskelig å sette ord på hvor utrolig takknemlig jeg er for de forandringene jeg har hatt i livet det siste året.

For det er mange!

Ekstremt mange.

I fjor på denne tiden var jeg helt borte.

Ikke fysisk, for kroppen var tilstede. På en måte.

Den levde fortsatt, men litt som en robot. Programmert inn for å fullføre en viktig jobb. Gjøre adventstiden finest mulig for barna, slik at de ikke merket hvor kjipt jeg syns det var å feire jul alene.

Hodet var helt borte. Ikke i en annen verden, men bare borte.

Noen dager skimtet jeg til litt innimellom og fikk med meg noen fine minner her og der, men utrolig nok så føles det ut som om Desember er hvisket ut fra 2017. Det er utrolig rart å tenke på i dag.

At en hel mnd i livet mitt nesten er helt sort. Nesten.

Jeg husker hvor glad mini ble når han smakte gløgg for første gang i sitt liv. Hvor mye han drakk, og hvor mange pepperkaker han dyppet nedi. Jeg husker hvor stolt han var når han sto på scenen i sin første juleavslutning på skolen, og hvor flink begge barna var til å dele på adventskalenderen de fikk. I fjor var det nemlig kun en pakkekalender, med gave annenhver dag. Fikk de noe godt, delte de alltid. Jeg husker når vi tradisjon tro gikk å kjøpte hver vår julekule, som plutselig ble til tre hver fordi de hadde salg…

Jeg husker hvor mye penger jeg brukte for at julen skulle bli fin. For at de skulle få det best mulig. For at leiligheten skulle ha julestemning og for at ingen skulle sitte igjen og ha en kjip jul, selv om vi bare var tre. Jeg og barna.

Det var utrolig rart. Og unødvendig å bruke så mye penger. Men det skjønte jeg ikke da.

Vi brukte 15 minutter på julemiddagen. Noe jeg egentlig syns var veldig fint. Barna ville jo pakke opp gaver og spise godteri.

De små strålte, og jeg gråt litt inni meg av hvor godt det var å se de sånn. Men også litt fordi jeg så gjerne ville dele det med noen. Hvor stolt jeg var av barna…

Når mini sto ved siden av juletreet og ropte høyt:

Mamma, dette er den beste julen noengang!

Da skjedde det noe med meg. Jeg skjønte at det var feil. Å bruke så mye tid på å grue seg til noe så fint.

Jeg bestemte meg for å snu tankesettet mitt igjen. For å gjøre noe med det jeg gikk å fryktet. Det har tatt tid, men nå et år senere er jeg på et helt annet sted.

Barna har det fint så lenge vi har det fint sammen. Vi lager våre tradisjoner. De fikk mamma helt for seg selv i julen i fjor, noe jeg vet de syns var innmari fint, selv om de også elsker å tilbringe tid med andre.

Sånn ble det, og julen ble egentlig veldig fin. Skulle bare ønske jeg fikk med meg mer av forberedelsene.

Men i år er en ny sjanse. Og livet mitt har tatt en helomvending.

Det blir julaften uten barn, men feiring med kjæresten og hans familie. Jeg gleder meg skikkelig!

Heldigvis får jeg en fin adventstid med mini og vi gleder oss vilt til søster kommer i romjulen ♥

I år er både kropp og hode tilstede, og jeg kan nesten ikke vente med alt det fine som skjer!

Håper du har en fin adventstid.

Klem Hilde


Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jeg hadde røde prikker i halve ansiktet

Det å ta vare på huden har blitt mer og mer viktig for meg de siste årene, selv om jeg aldri tidligere har hatt noen plager eller synlige urenheter i ansiktet.

Men når jeg for litt siden fikk et utbrudd uten sidestykke fikk jeg nesten litt panikk.

Det kom kanskje ikke helt over natten, men heller litt gradvis. Problemet var bare at det ikke forsvant like gradvis. Det ble bare mer og mer, og prikkene ble bare rødere og rødere. Jeg følte rett og slett jeg så helt jævlig ut.

Jeg syns jo også det var vanskelig å skulle øse på med sminke over dette utslettet (eller hva det nå enn var) siden jeg jo skjønner at det å stenge det inne neppe fører til forbedring. Men jeg følte meg altså så ille at jeg bare måtte dekke det til.

Når jeg skjønte at dette ikke forsvant av seg selv dro jeg til legen. Jeg fikk kortison som jeg skulle ta over en 14 dagers periode. En salve jeg skulle smøre på to ganger om dagen.

Ble det bedre? NOPE.

Jeg ga nesten litt opp. Fortsatte som før. Utslettene hadde «gode dager» og  «dårlige dager». Noen ganger så det ut som det hadde roa seg litt, men så spratt det jaggu opp noe nytt igjen og igjen. Huden min var ujevn og jeg følte hudtonen hadde blitt helt fjern. Helt siden i fjor vinter har jeg lagt merke til en ekstra mørk skygge rundt øynene som jeg syns har vært helt forferdelig (og da snakker jeg ikke bare om den gode gamle mor-er-sliten-ringen under øya)

Pigmenter…

Jeg nevnte dette for ei venninne jeg vet jobber med gode hudpleieprodukter

Og raskt etter fikk jeg tilbud om behandling hos henne. Hun mente at dette ville passe utmerket til huden min.

Jeg så jo mest på det som en «day off» med pleie, og tenkte absolutt ikke over at jeg ville merke noe forskjell eller få noen resultater med tanke på disse utslettene mine.

Jeg hadde hørt om produktene, men ikke fått testet dem selv.

Det å ligge på en benk og få pleie i 1,5 time var fantastisk. Men det magiske skjedde i det jeg så bildene hun tok før og etter.

De røde flekkene er kanskje ikke så lett å se mtp all ujevnhet jeg har i huden. Men jeg så TYDELIG forskjell både på ujevnheter og røde spots etterpå. Jeg ble helt imponert faktisk!

Jeg måtte spørre hva hun egentlig brukte når jeg lå der.

Hun brukte bl.a denne masken som du kan lese mer om hvis du klikker på linken under

Hormeta Ultimate Mask with ceramides

Og siden jeg var så ufattelig heldig har jeg nå inngått et samarbeid med Nordicskincare.no som du også kan dra nytte av! Du får nemlig en rabattkode du kan bruke nå som det er BLACK-WEEK for å få 30 %rabatt: blackbedremeg. Denne gjelder ut søndag 25 November. Ellers får du 10% ved bruk av koden lovebedremeg ♥

Jeg fikk tips om noen daglige hudpleie rutiner og noen ukentlige. Rens og tonic morgen og kveld. Pluss maske og enzym peeling 2 ganger i uken.

Gå inn og sjekk ut produktene du også. Jeg kan knapt vente til å få mine i posten så jeg får fortsette å gi huden min den pleien den trenger!

Ha en nydelig dag! Og husk å ta vare på deg selv.

Stor klem fra Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

En utrolig merkelig dag

Jeg våknet opp.

Først veldig tidlig, siden kjæresten skulle tidlig på jobb. Var så trøtt at jeg knapt klarte å skru av vekkerklokka. Sovnet raskt når han dro, for så å våknet av vekkerklokka på nytt kl 07.30.

Da måtte jeg jo opp. Siden mini skulle på skolen.

Fikk han avgårde, og sovna like fort idet han var ute av døra.

På sofaen.

Det kjentes ut som jeg hadde vært på ei skikkelig fyllekule. Eller reist LANGT og satt igjen med forferdelig jetlag. Det var helt merkelig! Jeg hadde jo hverken reist langt eller vært på fylla, så det føltes utrolig rart.

Men igjen, så skjønte jeg  jo hvorfor.

Uka i forveien hadde jo vært ganske intens. Selv om jeg ikke var nervøs eller grudde meg på noe som helst vis til å ha webinar for dere, så har jeg jobba mye med det. Og jeg blir så vanvittig engasjert i å hjelpe folk at når jeg sitter i det så bruker jeg nok mer energi enn jeg tror. Jeg digger det! Absolutt. Kroppen er bare ikke helt vant med det.

Så da velger den å gå i en slags dvale, selv om jeg egentlig ikke har tid til det. Den velger å ta litt pause, sånn som den gjorde i går.

Nei Hilde. Nå skal du SOVE. Enten du vil eller ikke! 

I går måtte jeg bare lytte til kroppen. La den sove litt før jeg tok tak i dagen ved å få igang alle som har bestemt seg for å ta tak i livet sitt! Herregud så gøy forresten!!

Men i dag er jeg på plass igjen for fullt! Var oppe 05.30 for å ta en kaffe med kjæresten før han dro på jobb. Lage frokost, blogge og drikke x antall kopper kaffe før jeg drar avgårde på trening kl 08.40.

Jess! Her er planen klar!

Det er utrolig stor forskjell på å være sliten og å være mentalt sliten. Det er også stor forskjell på det mentale. Denne gangen syns jeg nesten det var litt rart, siden jeg som regel blir sliten av vanskelige ting.. Mentale ting som går meg så til hode at jeg mest har lyst å grine.

Denne gangen var det kun positivt. Ting som skal endre liv. Mange sitt liv, mitt inkludert!

Herreguuuuud for en fantastisk tid jeg går i møte. Jeg elsker det!

Jeg må bare bli litt flinkere til å forstå kroppen og hodet mitt.

Ha en nydelig tirsdag folkens! Nå skal det nytes frokost før trening her.

Klem Hilde

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Nå er det siste sjanse!

Jeg har gledet meg helt vilt til dette. Jeg har mange sommerfugler i magen, og kjenner bittelitt på nervøsiteten. Men bare bittelitt.

Dette er noe jeg har ønsket å gjøre så lenge, så det skal bli en GLEEEDE og endelig få gå LIVE for å dele enda mer av min kunnskap og historie på en helt ny måte.

I morgen klokken 20.00 går jeg LIVE med mitt første webinar. En god miks av live-video samtidig som jeg lærer bort ting som kan gjøre at nettop DU kommer deg opp av sofaen.

Jeg er sikker på at du vil få en fin opplevelse av å være med på webinaret. Du kommer til å lære masse, og sitte igjen med et hav av motivasjon!

Jeg skal gi 100% av meg selv, og jeg lover deg å gi alt. Jeg kommer til å vise følelser og prate om ting som er vanskelig og ting som er fint.

Jeg er så spent! Det er MANGE påmeldte allerede, men jeg har plass til akkurat DEG også. Ses vi i morgen kl 20?

Har du ikke fått meldt deg på enda, kan du gjøre det ved å klikker HER. Webinaret er selvfølgelig GRATIS!

Jeg gleder meg til å hjelpe nettopp deg! Fordi jeg VET ta du også klarer det!

Håper du har en fortsatt nydelig helg så lenge. Så ses vi forhåpentligvis!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Omelett-Wrap med bacon

Nå MÅ jeg bare dele denne med dere!

Som mange kanskje har fått med seg har jeg gjort en ganske stor forandring med kostholdet mitt.

Eller, dvs. Jeg har lagt inn helt andre rutiner på maten ved å bestille meg kostholdsprogram.

jeg kan jo ikke dele kostholdsprogrammet med dere, men jeg kan dele noen av oppskriftene.

Denne wrapen smaker helt nydelig som lunsj! Eller du kan ha den som frokost i helgen kanskje? Digg er den uansett!

Omelett-wrap med bacon

Dette trenger du til en porsjon:

  • 2 skiver bacon
  • 2 egg
  • 2 ss vann
  • 50 gram Kalkunskinke
  • 1/2 Rød paprika
  • 4 stk Cherrytomater
  • 2 ss finhakket rødløk
  • 1 neve ruccola
  • 1 ss gressløk
  • 1 ss rømme
  • salt og pepper

start med å skjær bacon i små biter og stek de i litt smør til de blir sprø. Visp sammen to egg og 2 ss vann, hell over baconet når det er godt stekt. Stek omelett. Når den nesten er ferdig strør du over kalkunskinke som du har kuttet i biter.

Mens omeletten gjør seg ferdig lager du rømmesalaten du skal ha inni wrapen.

Kutt opp cherrytomater, paprika og rødløk og ha i en bolle. Riv ruccola i mindre biter og ha sammen med det andre. Ha i rømme, gressløk, salt og pepper. Bland dette godt sammen.

Legg omeletten over på fat og ha salaten over.

Rull sammen og server med en enkel salat.

ENJOY!

Sjekk gjerne ut flere av mine oppskrifter HER 

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg


 

Etter så mye dårlig samvittighet…

Livet går sin gang, og ja.. Som dere vet er jeg ikke så hyppig her inne akkurat nå.

Jeg har ikke tenkt å beklage det, for jeg vet at det er full forståelse for at jeg jobber med andre ting i perioder. Sånn som nå.

Men jeg må jo innom å fortelle noe innimellom, sånn som i dag når jeg blir rørt til tårer av mini, nok engang.

Jeg har hatt litt dårlig samvittighet de siste ukene. Dels fordi jeg føler jeg har mye å gjøre, og føler jeg ikke gir han nok oppmerksomhet, og dels fordi vi sjelden spiser middag SAMMEN fordi det skjer så vanvittig mye for både han og meg på ettermiddagene. Kveldene har bare vært et rot, siden jeg ofte jobber etter han har sovnet. Og ja.. Sovner han ikke, da blir det jo litt stress. Og mammaen blir kanskje ikke supermamma.

Det var nok derfor dette rørte meg litt ekstra ♥

Vi gikk hjem fra Sfo i går.

Vanligvis går mini hjem alene, men en eller to dager i uka henter jeg han slik at vi kan gå sammen. Vi bor bare noen få minutters gåtur unna skolen, men han syns likevel det er veldig fint å bli henta innimellom også.

Når vi gikk hjem begynte han å snakke om kompisene sine. Hva de hadde lekt ute, og hva han gledet seg til å gjøre sammen med dem fremover.

Så stopper han plutselig helt opp og sier til meg

«Mamma, Jeg har så utrolig mange fine kompiser. Jeg er så glad for at jeg har akkurat de kompisene jeg har. Og vettu hva mer jeg er glad for mamma? At jeg har akkurat DETTE livet jeg har. Jeg kunne ikke hatt et bedre liv»

Så gikk han bare videre. Uten å skjønne at mammaen var i ferd med å svime av etter å nettopp ha fått disse ordene servert.

Etter alt jeg følte på og hadde dårlig samvittighet for, så hadde han det faktisk fortsatt helt fantastisk!

Nei folkens.. Jeg tror det er på tide å slutta å være så hard mot seg selv. Dagene er opp og ned, det er de for ungene også. Noen dager og perioder er det litt mer stress, og det blir litt mye hit og dit. Men alt i alt, så har vi det faktisk innmari fint.

Selv om de er tungt og mye kunne vært annerledes, så er det en grunn til at jeg sitter her jeg gjør i dag. Det er en grunn til at jeg har tatt de valgene jeg har tatt.

Jeg er faktisk enig med mini.

Jeg kunne ikke hatt et bedre liv ♥

Takk for at du leste.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram


 

Etter alle disse årene

Jeg kjenner på mange følelser om dagen.

Bra følelser, gode følelser.

Alt det kjipe er liksom viska bort…

Jeg klarer ikke se for meg at jeg skal kjenne på det med det første. Å bare ha lyst å ligge nede og ikke gjøre noe (bankibordet).

Jeg har det så gøy, og jeg har det så innmari fint.

Jeg vet at dere ser det. Jeg får tilbakemeldinger på det nesten hver dag. Og det gleder meg skikkelig å høre at det vises.

Hardt arbeid lønner seg.

Ikke at jeg har jobbet så forbanna hardt de siste årene. Men jeg har gjort mye med meg selv, og det er jo en ganske hard jobb det også. Nå i det siste, har det vært en prøvelse for kroppen og skulle ha så mye å gjøre. Jeg kjenner det, det er tungt enkelte dager. De dagene det er mye jobb og mye som skjer privat.

Men jeg elsker det! Jeg elsker livet mitt nå!

Etter alle disse årene.

Husker dere i fjor, når jeg hadde så innmari lyst å kjøre brett igjen? Jeg lovte meg selv at jeg skulle i bakken flere ganger i løpet av vinteren.

Det skjedde ikke…

Nå har kjæresten akkurat meldt oss på snowboardcamp på Geilo i Desember, så jeg kan love deg at denne vinteren blir en helt ny verden! Å fy søøøørn som jeg gleder meg!

Før hadde dette rett og slett ikke vært mulig for min del, mtp både kjøring, barnepass, utstyr osv. Men nå har alt klaffet, og nå kan virkelig ikke snøen og desember komme fort nok altså!!

Lykken smiler, og jeg smiler tilbake!

Nå står dette på ønskelista fremover:

Krysser fingra for at julenissen leser bloggen min jeg nå!

Ha en nydelig kveld!

Og du, husk å følg meg på snapchat da! Legg til bedremeg

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram


 

Jeg er DRITREDD for å si noe feil

Det er ikke alltid jeg er fornøyd.

Og det har jeg vært ganske tydelig på her inne også.

Jeg har ting jeg kan jobbe mer med, ting jeg føler jeg må gjøre noe med.

Jeg også mangler motivasjon til tider. Ikke til trening, men til å spise sunnere. Er det noe jeg syns er vanskelig er det å sette meg ned å lage en seriøs plan til meg selv for hvordan jeg skal spise. Jeg har mye tanker, men de endrer seg fort fra dag til dag.

Kjenner du deg igjen?

Den ene dagen tenker jeg, NÅ skal jeg holde meg til det og det. Jeg skal KUN spise sjokolade og potetgull på lørdag, og det skal ikke være mer enn en liten skål. Jeg skal klare det! Denne gangen skal jeg klare det!

SÅ går det et par dager, eller ja. Kanskje til og med en uke. Så feiger jeg ut.

Det er vel ikke så farlig med en liten bit? Eller et brødmåltid? Det er vel ikke så farlig om jeg tar EN liten skål potetgull på en onsdag? Eller en fredag?  Det gjør vel ikke noe?

Nei. I bunn og grunn ikke. Det gjør absolutt ingenting, hvis det er det som er målet. Å fortsette i det samme sporet som jeg er nå.

Ønsker jeg det?

Nei!

Jeg syns ikke det er vanskelig å hjelpe andre, men å hjelpe meg selv er en skikkelig utfordring! Jeg er en skikkelig hard nøtt å knekke! Hvis jeg må knekke den selv.

Nå skal jeg komme med en innrømmelse. 

Jeg er DRITREDD for å si noe feil her inne. Enn om jeg tråkker på noen tær? Enn om jeg er et dårlig forbilde??

Jeg som er såpass offentlig må jo være fornøyd 24/7

Jeg kan hvertfall ikke være misfornøyd med kroppen min?!

Jeg sier ikke at jeg er så forbanna misfornøyd. Men jeg er sååå lei av at klærne klemmer så fælt. Alle buksene jeg har klarer jeg jo nesten ikke gå med lengre, fordi jeg har slækka og ikke holdt meg til de gode rutinene.

Det har blitt litt ekstra siden før sommeren og kroppen har rett og slett mistet den formen den var i.

Så hva om jeg vil gjøre noe med det? Og hva om jeg har lyst å dele det med dere? er det feil?

Skal jeg heller lyve og si at jeg er dødsfornøyd året rundt uansett hvilke valg jeg tar?

Jeg ønsker å ta vare på kroppen min så lenge jeg lever. Ikke for å se mest mulig trent ut, men for å føle meg bra, både innvendig og utvendig. Da må gode rutiner være tilstede.

Jeg løfter tyngre enn jeg noen gang har gjort, men jeg ønsker også at kostholdet skal være 100% på plass nå frem mot jul.

Så hva har jeg gjort nå, siden jeg ikke klarer å knekke nøtta selv?

Jo, da har jeg rett og slett kjøpt og betalt min gode kollega og venninne Elita for å hjelpe meg! Hun har nå satt opp en konkret plan etter målene mine. En laaang liste med måltider, dag for dag. Som jeg skal følge.

Jeg har sendt inn både vekt (selv om vi ikke ser så hardt på den), mål og bilder. Så nå er jeg suuupergira på å starte opp! Jeg kan ikke huske sist jeg var så motivert til å endre kostholdet!

Men når jeg har en PLAN. En konkret plan som jeg vet gir resultater, da er jeg bare så klar for å få i meg den rette maten og la dagene gå en etter en mens resultatene sakte men sikkert sniker seg frem!

Jeg gleder meg!!

Jeg har skrevet ut planen og er klar for handletur i mårra. Nå skal kjøleskapet fylles opp med DIGG JA-MAT!

Og du. Hold ut med at jeg også trenger å dele litt frustrasjon over å ikke alltid være like fornøyd.

Ha en fin fin kveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre i sosiale medier:

Facebook

Instagram

Snapchat: bedremeg