For et fantastisk menneske!

I midten av juni fikk jeg en melding i inboxen min på facebook.

Jeg hadde hatt en Livestream noen dager før hvor jeg snakket om hvor langt jeg har kommet på kort tid og hvilken prosess det har vært for meg de siste månedene etter jeg begynte med coaching.

For meg var dette viktig. Jeg ville snakke høyt om det. For å vise at det er mulig å gå videre, og at selv om man sliter med fortiden så kan man virkelig klare å fungere bare man jobber hardt nok med seg selv.

I livestreamen snakket jeg også om denne tatoveringen jeg har ønsket meg i mange år, og at jeg nå endelig hadde bestemt meg for hva jeg ville ha. Jeg var usikker på når jeg ville få mulighet å ta den, men den skulle på plass på et eller annet tidspunkt.

Jeg så for meg at kanskje om et års tid, hadde jeg den på armen…

Men så kom denne meldingen. Jeg kan ikke dele alt som ble skrevet med dere her, men jeg vil vise litt av det som sto.

Jeg hørte på live streamen din at du gjerne ønsket deg en tatovering og jeg vil gjerne som en gave, gi deg det. Du har kommet så utrolig langt, så du fortjener virkelig det.

Jeg husker jeg ble helt satt ut og felte noen tårer jeg ikke helt vet hvor kom fra. Det var så mange følelser jeg ikke helt skjønte meg på.

Hvorfor i alle dager vil noen jeg ikke kjenner gjøre noe så fint for meg? Det var min første tanke. For MEG?!  Hvem vil bruke av sine penger, for å gi meg noe jeg ønsker.

Helt vanvittig!

Og mens jeg leste videre tenkte jeg, Det må jo være tull.

Og før du spør- nei, dette er ikke tull- helt ekte og noe jeg ønsker virkelig å gjøre.

Jeg ble så ubeskrivelig glad! Og ikke bare fordi jeg endelig skulle få blekk på armen, men mest av alt fordi jeg hadde betydd så mye for noen.

Så nå sitter jeg her da. Med noe som skal følge meg livet ut. Som ikke bare forteller meg at «jeg er styrke» men som også forteller meg at jeg aldri må gi meg, og at det jeg gjør betyr noe for andre.

Tusen tusen takk Helena. For at du er et fantastisk menneske. 19 år og med et så stort hjerte. Det var en ære å få møte deg den dagen tatoveringen kom på plass. Jeg gleder meg til å se deg igjen! Vi har mye å snakke om ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Det er opp til deg nå

I går etter jeg var ferdig med all jobb, bestemte jeg meg for å ta en kjapp powernap før mini skulle hentes på dansecamp.

Jeg satt alarmen på telefonen en halvtime senere og sovnet med en gang jeg la hodet ned på puta.

Jeg våknet etter 10 min av en utrolig merkelig drøm. Bråvåknet!

I drømmen var jeg ute å kjørte bil med mamma. Det var den lille sorte bilen vi hadde når jeg var 20. Den jeg brukte mye tid i alene når hun ikke var i sine fulle fem. Men denne gangen var hun altså med.

Vi var i godt humør og vi lo sammen. Jeg vet ikke helt hvor vi egentlig skulle, men vi kjørte langs en landevei.

Etterhvert som vi pratet og lo merket jeg at hun ikke var helt stødig bak rattet og jeg ble mer og mer redd for at hun skulle svinge av veien. Hun befant seg plutselig i feil kjørebane og jeg måtte ta over rattet og svinge tilbake i rett felt. Jeg spurte forsiktig om det gikk bra. Ja sa hun, og lo det bort.

Det samme skjedde igjen, til andre siden. Jeg måtte ta rattet på nytt, og denne gangen ble hun sint og lurte på hva i alle dager det var jeg dreiv med.

Jeg turte ikke spørre henne om hun hadde drukket. Om hun var edru.

Men når det skjedde en tredje gang, glapp bare ordene rett ut av meg!

Har du drukket eller?!

Humøret ble brått snudd om og mamma ble forferdelig sint.

Før jeg viste ordet av det var vi på vei inn i en tunnel. Før tunnelen var det en brå sving. Hun slapp rattet og sa i siste sekund.

Nå er det opp til deg Hilde.

BAM! Og bilen som kan minne om en colabox, smadret rett i fjellveggen.

Jeg spratt opp i senga og skjønte ingenting. Alt var så virkelig. Så ekte.

Jeg har tenkt over det siden i går… og tror alle slike ting kommer for en grunn.

Jeg har bestemt meg for å legge ting bak meg. Noe jeg har jobbet med ganske lenge. Men nå har jeg også bestemt meg for å ikke la de vanskelige tingene fra fortiden være det som former bloggen min.

Selvfølgelig kommer det til å dukke opp noen innlegg der jeg skriver litt om hvordan det er å leve sammen med en mamma som er alkoholiker, men jeg vil ikke bruke mye tid på det. Dette er jo noe som har formet meg mye som person, men likevel er det ikke hele meg. Hilde er ikke bare et «barn av»

Jeg er også den glade, positive jenta som står på hver eneste dag for å komme meg videre. Hun som lever og ånder for de hun er glad i og som ikke gir seg før hun har oppnådd det hun ønsker.

For meg symboliserte denne drømmen det som har vært vs det som skal bli.

I så mange år har jeg prøvd å styre henne i riktig retning. Jeg har hjulpet til det jeg kunne, og midt i all dritten har vi også hatt tider som har vært fine. Men jo mer jeg har prøvd, jo vanskeligere har det blitt. Og til slutt tok alkoholen overhånd og jeg måtte ta et valg.

Det er opp til deg nå,

sa mamma i drømmen min, før det gikk rett i fjellveggen.

Så hvis jeg ikke tar tak i meg selv, lar fortid være fortid og heller jobbe med det som skal skje fremover og styrer riktig vei. Da går det galt.

Jeg har bestemt meg for å klare meg.

Jeg har valgt å gå videre ♥

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Dette trenger du for å komme igang!

Nå er den over.

Eller, for de fleste er den over. Og siden vi nærmer oss 10 august er det mange som begynner å tenke på å ta tak i hverdagen igjen. Ikke bare jobb, sfo eller barnehage. Men også treningsbiten. Den lille ekstra timen vi burde bruke på oss selv, men som vi ramler litt ut av ved sommertider.

Som jeg skrev i dette innlegget er det ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Høsten kommer tidsnok, og er en perfekt tid for trening! Temperaturene synker og gjør det litt mer «levelig» å kunne trene utendørs.

Men så er det litt vanskelig og komme igang da, alltid.

For meg er det også hardt. Men heldigvis har jeg prøvd å holde det bittelitt ved like i sommer, slik at terskelen ikke har blitt sååå stor. Noe jeg selvfølgelig anbefaler alle å gjøre egentlig, men også har forståelse for at kan skli ut.

Men, jeg skal jaggu ikke skryte på meg alt for mye trening heller. Vi snakker noen lange gåturer, en styrkeøkt her og en løpetur der. Ikke noe rutiner eller harde uker akkurat.

Men! Nå er høsten snart her, og selv om jeg ikke trener for å stille i konkurranse eller generelt bli mere FIT, så er det viktig for meg å holde treningen på plass. Holde kroppen i form slik at jeg klarer hverdagens utfordringer. Og selvfølgelig fordi jeg syns det er så innmari gøy!

Det kan selvfølgelig være flere grunner til at du som leser dette ønsker å komme igang med treningen igjen (eller kanskje det er nå du skal begynne å trene for første gang?). Kanskje er det fordi du vil gå ned i vekt, stramme opp, bli sprekere, få mer overskudd og energi eller rett og slett fordi du syns det er GØY å være i aktivitet!

Uansett hva som er årsaken, så må du finne en grunn. Du må ha en god grunn til å trene. Hvorfor skal du gjøre det? Hva vil det gi deg? Og svaret du får der, må være viktig for deg.

Selv var jeg veldig langt nede. Jeg Hadde null energi, og jeg følte meg stor. Jeg kunne ikke gå i de klærne jeg ønsket å gå med. Dette gjorde også at jeg følte meg veldig lite som MEG. Den Hilde jeg ville være. Jeg var jo også deprimert på det tidspunktet jeg startet og jeg syns det var utrolig vanskelig å komme meg på treningssenteret.

Her var jeg like før jeg begynte. Mange har sett det før, men jeg må bare dele det.. Igjen og igjen, selv om noen bilder selvfølgelig er litt verre å dele enn andre.

Jeg ser ikke bare meg i en større versjon. Jeg ser en usikker jente som føler seg vanvittig ukomfortabel.

Poenget mitt er at hvis du ikke ser hvorfor du må sette igang, vil du aldri komme deg over dørstokken. Du må ha den klare grunnen til hvordan du skal komme deg igjennom denne forandringen. Har du den, så kan jeg love deg at du vil klare det!

Jeg bruker i dag mine erfaringer til å hjelpe andre. Noe av det som gir meg mest i hverdagen akkurat nå er å hjelpe andre å komme seg opp. Gi andre motivasjonen til å holde seg igang og aldri gi seg.

Som jeg pleier å si, den som gir seg er en dritt. Og det mener jeg virkelig. For du gir deg vel ikke?! Hvis du virkelig kjemper for noe du trenger så hardt. Noe du MÅ ha for å klare deg gjennom hverdagen. Da gir du deg ikke!!

Selvfølgelig kan det være at du trenger litt hjelp på veien, men der kan jeg steppe inn og få deg igang! Jeg kan til og med få deg til å holde deg der!

Det finnes ulike muligheter.

Denne uka har jeg et supertilbud på trening UT året 2018 i facebookgruppen min «sprekere hjemme»

Det vil altså si at du får binder deg til å komme i form nå fremover. ved å forhåndsbetale 1700,- for 4,5 mnd hvor du da faktisk får over 1 mnd helt gratis(pris for fire uker er 500,-).

Oppstart er søndag 19 august, med første hjemmetrening 20 august.

Les mer om sprekere hjemme HER 

Og har du evnt andre spørsmål eller ønsker å melde deg på, sender du en mail til bedremegpt@gmail.com så fort som mulig!

Dette er din sjanse til å komme igang hjemme i din egen stue eller ute i hagen. Alle programmene mine kan gjøres hvor som helst, med minimalt av utstyr eller tunge vekter hvis man heller ønsker det.

Jeg sier, GO FOR IT! Finn ut hvorfor, og gjør den forandringen du trenger.

Ps. I kveld kl 21.00 går jeg live på facebook for å ta snakke om dette og ta imot spørsmål fra dere. Titt gjerne innom!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Jeg måtte bryte midt i uka

Noen ganger må jeg bare stoppe. Ikke nødvendigvis fordi jeg gir opp, men fordi det er mange ting som spiller inn.

Det kan være fordi det blir tungt, fordi det blir tøft eller vanskelig. Eller rett og slett fordi det ikke går akkurat der og da.

Ikke ta det som et nederlag eller en skuffelse. 

Sånn ble det for meg denne gangen.

Helvetesuka gikk ikke sånn som jeg ønsket. Dessverre.

Det var litt hardt for meg å face det faktum at jeg ikke kunne gjennomføre, men jeg tok det ganske greit. Rett og slett fordi jeg har klart å tenke litt annerledes den siste tiden. Jeg har snudd hodet litt opp ned i forhold til der jeg  var.

Jeg klarte to av syv dager. Det er to dager mer enn ingen dager. Jeg var KNALL på noen områder, og jeg sto pokkern meg opp kl 05! Jeg var på treningssentet innen kl 08, og jeg fokuserte på jobb og hvordan jeg skulle strukturere dagene mine. Jeg lærte faktisk utrolig mye.

Det at jeg skulle gå inn i denne uka kom veldig brått på. Fordi jeg liker utfordringer og fordi jeg syns det er innmari kjipt å si nei til noe sånt når det kommer. Jeg tenkte, jeg skal gjøre mitt beste. Men siden uka allerede er litt fullpakka, kan jeg ikke ta det ille opp om det ikke går. Jeg skal gjøre det jeg kan! Og det er bra nok!

Jeg hadde allerede lagt planer for en av dagene, så bestemte meg at den dagen utgikk.

Det var helt ok.

Men så kom det jeg hadde fryktet. Kroppen min skjønte at jeg utfordret meg litt for hardt. Det ble lite søvn, jeg hadde ikke sjanse å få sove om kveldene, våknet flere ganger i løpet av natta og sleit med å sovne igjen. Så var det opp kl. 05 og inn i nye rutiner som kroppen min tydeligvis syns var litt…ja, sådær.

Så kom migrenen smygende. Et anfall som sto klar å venta på meg idet jeg åpnet øynene på fredag.

POW! Her er jeg! Og du skal herved ikke utfordre meg mer, var det som om den sa.

Jeg måtte bare legge meg igjen og sove til jeg våknet.

Fortsatt trøtt og vondt, men prøve å stå opp og fungere så best som mulig. Noe som var langt fra planen med tanken på målet for uka.

Jeg kjente at jeg bare måtte stoppe. Det ble faktisk for mye for meg. Jeg trengte å sakte men sikkert gå tilbake til hverdagen etter ferien. Ikke med verdens største BOOM! Jeg har tross alt en liten en jeg også skal ta vare på. En som trenger en mamma som er opplagt og frisk.

Noen vil kanskje si det er unnskyldninger.. Jeg vil si det er realiteten og innser at det rett og slett ikke var rett akkurat nå.

Jeg skal prøve igjen! Men akkurat nå, så tar jeg det for det det ble. Jeg sier ikke at jeg ga opp.

Det var bare litt dårlig timing.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Jeg er styrke

Du er så sterk Hilde.

Ord jeg har hørt mye av de siste årene. At jeg er sterk og viser så mye styrke ved å snakke høyt om ting. Styrke ved å stå i ting og jobbe med ting som mange syns er utrolig vanskelig.

Jeg syns også det er vanskelig, men jeg har lært vanvittig mye. Jeg har sett hvordan det å sette seg dypere inn i ting faktisk kan redde meg ut av et liv jeg ikke ønsker å være endel av.

Jeg vil være meg. Jeg vil ikke at livet mitt skal preges av andres dumheter. Andres uærlighet og idioti. Mitt liv skal leves ut fra hva jeg vil. Jeg skal kunne bruke mine resurser på best mulig måte og utnytte mitt potensiale til det fulle.

Jeg vil leve sånn som jeg vil.

Men når jeg har gått gjennom mye vanskelig, stått i ting som har preget meg så hardt. Da er det litt ekstra vanskelig og komme seg videre. Litt ekstra tøft å klare å reise seg hver dag for å leve på min måte. Men hver eneste dag siden 2013 når jeg startet denne reisen, har jeg kommet litt nærmere. Skritt for skritt.

I dag vil jeg fortelle dere litt om ordet styrke og hvorfor det nå befinner seg på armen min. Det er ikke uten grunn. Det er heller ikke bare fordi jeg er sterk eller fordi folk forteller meg ofte hvor mye styrke det ligger i meg. Det skjedde nemlig noe helt spesielt for noen uker siden.

Som mange av dere vet, startet jeg med coaching hos Peter i starten av Mai. Jeg var så imponert over de store forandringene som skjedde på kort tid at jeg ble bare mer og mer takknemlig for at jeg hadde funnet han.

Etter en periode med samtaler ville han gjøre en øvelse med meg. En øvelse han mente var riktig for meg der og da.

Øvelse ja… Jeg var skeptisk, som så mange er når det kommer opp slike ting. Men etter å ha sett de forandringene han har klart å få frem var jeg villig til å prøve.

Øvelsen gikk ut på å finne ut hva jeg egentlig vil med livet mitt, og hva som er min livsoppgave.

Fortsatt litt skeptisk… Livsoppgave liksom? Har jeg det?

Men jeg bestemte meg for å kjøre på og ble faktisk veldig nysgjerrig på hvordan dette ville ende.

Gjennom hele øvelsen skulle øynene være lukket. Jeg kom til å få tre spørsmål. Spørsmål jeg skulle svare på igjen og igjen. Jeg måtte si det første jeg tenkte på. Noe jeg i starten syns var litt spesielt. Men jeg tenkte det var best å gjøre som jeg ble fortalt og etterhvert viste det seg at svarene/ordene kom på løpende bånd.

Jeg følte at jeg fikk kontakt med noe mer, noe større, noe helt annet. Det var veldig merkelig, og veldig rørende.

Når det siste spørsmålet kom kjente jeg etterhvert at jeg ble veldig satt ut. Ordene fortsatte å komme, et etter et.  Jeg ble rørt på en veldig spesiell måte. Tårene presset på og det var noe av det sterkeste jeg har opplevd.

Når vi var ferdige og jeg åpnet øynene gikk vi igjennom øvelsen og hva den betydde. Jeg fikk høre alle ordene jeg hadde sagt, gjennom de forskjellige spørsmålene. Nok engang ble jeg helt satt ut. Det var så sterkt å høre MINE ord. Og sette de på plass på den måten. Hva de betydde og hvorfor de kom.

Det siste spørsmålet var det sterkeste og mest avgjørende for min del.

Jeg hadde sagt flere ord mange ganger, igjen og igjen. Uten at jeg selv la merke til det. Men det ene ordet utpekte seg litt ekstra.

Styrke

Og hver gang jeg sa det, knyttet jeg neven. Det også, uten at jeg la merke til det.

Jeg er styrke. Det er det JEG er. Min styrke, min livsoppgave.

Jeg kjenner nok engang, når jeg skriver dette at jeg blir rørt. Det høres kanskje merkelig ut, men det betydde utrolig mye for meg. Jeg fikk et helt annet syn på det jeg gjør og det jeg har vært igjennom. Hva jeg skal gjøre videre i livet og hva som skal få meg dit.

Siden jeg var 16 år har jeg hatt lyst på tattovering, men aldri turt. Frykten for å ta noe jeg angrer på eller noe som ikke betyr noe, som jeg må bære på kroppen resten av livet, har ikke vært helt fristende. Men med en gang etterpå, så viste jeg det. Styrke, det ordet sammen med annen viktig symbolikk, det skal på armen min. Asap!

Jeg skal fortelle mer om hva det andre betyr, men det viktigste av alt.

Styrke.

Ordet som forteller meg hver dag hvor jeg har vært og hvor jeg skal.

Jeg er styrke.

Jeg sier det igjen. Jeg var skeptisk til coaching. Men jeg trengte noe annet. Noe nytt. Jeg trengte akkurat dette. Nå er jeg på vei opp, i en fart jeg aldri før har sett maken til!

Jeg skal fortelle mer om denne øvelsen senere og hva den gjør. Men hvis du syns det høres spennende ut, så vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med Peter. Siden hans finner du her.

Og hvis du forteller at du har lest dette på bloggen min, vil han gi deg en helt gratis veiledningstime, sånn at du kan finne ut om dette kan være noe for deg.

Du MÅ ta tak i det. Ta den telefonen eller send den mailen. Gjør noe med det. Ta en sjanse. Det er lov å være redd, det er lov å være skeptisk. Men det er nettopp da mulighetene åpner seg.

Det var dette som funket for meg!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Magisk gode og luftige rundstykker!

Vil du vite hvordan jeg lagde de beste rundstykkene EVER?

Eller er det kanskje scones det heter nå i 2018?

Mine små er litt skeptiske med en gang rundstykker eller brød inneholder hele korn eller frø. Dermed var det bare å ta frem kjøkkenmaskin og sørge for at alt ble godt knust.

Dette ble ikke annet enn helt magisk!

rundstk

Selvfølgelig vil jeg dele denne fantastiske oppskriften med dere! Og jeg anbefaler de virkelig. Hele familien her digger dem!

Denne oppskrifta er til ca. 8 rundstykker, men bare doble den eller tredoble evnt. Så blir det flere!

Dette trenger du til disse NYDELIGE rundtsykkene:

  • 200 gram Havremel (har du ikke det, kan du ta havregryn i en blender/kjøkkenmaskin)
  • 200 gram speltmel
  • 2 egg
  • 6 ss cottage cheese
  • 2 store klyper salt
  • 1 ts bakepulver
  • 4 dl vann
  • 2 ss olje
  • 4korn blanding eller havregryn til «pynt»

Stekovn settes på 200 grader (ikke varmluft)

Jeg blandet alt i en kjøkkenmaskin (med kniv). På denne måten blir også cottage cheesen most godt sammen med resten. Deigen skal være litt seig og rennende. Ha deigen i store muffinsformer (husk og smør dem godt med olje eller smør), og fyll halvt opp.

Strø over 4 korn blanding (eller havregryn).

Sett i ovn, og la de steke i ca 40-45 minutter.

Det er tydelig forskjell på hvor lenge stekovnene vil bruke. De kan taes ut når de er gyldne og fine (De blir litt brune i fargen pga eggene, og da er de perfekte!) Du kan gjerne skru på varmluft de siste ti minuttene, men da MÅ du huske på å følge ekstra godt med.

rundstk2rundstk4

Så fantastisk gode!

Et lite tips om du skal ha disse til suppe. Strø litt havsalt på toppen før du setter de inn til steking. NAM!

De blir fantastisk luftige og gode!

Rundstk3

Barna elsker dem like mye som mammaen! Anbefaler deg å LAGE MANGE!

Funker supert til både frokost, lunch, kvelds og som tilbehør til middagen.

Del gjerne innlegget om du kunne tenke deg og prøve disse!

Ha en nydelig dag.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Hvor tøff er du egentlig?!

Solen skinner utenfor vinduet, klokken nærmer seg 07, og jeg er så klar for det dagen i dag har å by på! Etter kaffe og jobb fra kl 05, skal mini snart leveres på sfo og jeg er klar for dagens treningsøkt!

Men først måtte jeg innom her og fortelle dere noe. Gi dere noe.

Her kommer nemlig tidenes utfordring og gladmelding. Din mulighet til å skinne nå etter feriens utskeielser!

Det er på tide at du manner/kvinner deg opp og vise hvor tøff du egentlig er.

For vettu hva? Jeg tror du er ganske så mye tøffere enn du selv tror. Og nå har du muligheten og sette et nytt mål du kan nå allerede 25. august.

Da skal jeg nemlig stille med et lag i X-RUN Oslo.

Jeg har noen påmeldte i laget, men søker flere sjeler som vil kjenne på mestring og godfølelsen ved å bli med på hinderløp! Og ja. Jeg trenger både menn og kvinner her. Enten du er i god form eller ikke fult så god form. Stor eller liten, lang eller kort. Uansett hvem du er og hvordan bakgrunn du har, skal jeg vise at x-run er noe for alle.

Vi jobber i team, og hjelper hverandre gjennom alle hindere. Løypa er 6-8 km lang, og vi er der for å fullføre. Som de sier… There’s no I in team! Og den skal vi jaggu stå for. Ikke vær redd for at du ikke klarer det. For det kommer du til å gjøre, no matter what!

Sjekk ut X-run.no men ikke la deg skremme av hindrene. La deg heller motivere og gled deg til du fullfører! For det kommer du til å gjøre hvis du blir endel av team bedremeg.

Det første du må gjøre er å sende meg en mail til bedremegpt@gmail.com for å være endel av teamet. Deretter får du all info du trenger med koder osv for å melde deg på løpet. Du får selvfølgelig bra pris når du melder deg på og t-shirt med på kjøpet.

Dette er mitt første hinderløp, og jeg må si jeg gleder meg virkelig til å være endel av et så flott arrangement!

Ta utfordringen. Føl mestring og meld deg på!

Ha en nydelig dag.

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Alt dette på 3 timer?!

Okei.. Det er igang.

Dag 1 av 7.

Det er tydelig at jeg ikke er helt klar over hva jeg egentlig har sagt ja til, for det dukker stadig opp nye ting vi skal gjøre denne uka. Men, jeg tar det som en utfordring og er klar for å døgne når fredagen kommer! For ja. Da skal vi døgne. Da skal vi være våken (jeg sier vi, siden jeg gjør dette sammen med Anne-Brith som motivator og støttespiller) fra kl 05.00 om morgenen på fredag til kvelden på lørdag. Yey!

Nå høres det kanskje ut som det verste med denne uka er å stå opp tidlig, men det er jo faktisk det hele uka starter med! Og når du ikke får mer enn 3 timer søvn fordi du bruker natten på å spekulere i hva som skal skje den neste uka, og ikke minst tenke på hva i pokker du skal gjøre om du ikke får sove snart, ja daaaa.. blir den første dagen litt tøff.

Men! Jeg kom meg opp kl 05.00!

Ved siden av meg lå mini, som hadde kravlet opp i sengen min et sted mellom 3 og 4. Han enset ikke et lite snev av at klokka ringte en gang. Jeg derimot, spratt utrolig nok opp etter å ha gjort dagens første oppgave.

I går byttet jeg ringelyd på alarmen. Dette for å starte en ny vane. En vane med å slutte å slumre hver bidige morgen. Snu om på tankene, gjøre det å stå opp til en fin greie istedenfor et smertehelvete som det til tider kan være når du må opp etter lite søvn.

Når jeg skrudde av alarmen stilte jeg meg spørsmålet.

Hva gleder du deg mest til i dag? 

En positiv tanke med et positivt svar. Dette hjalp meg opp.

Jeg var selvfølgelig trøtt, men hadde gledet meg til alle de tingene jeg kunne få gjort før mini sto opp. Jeg gleder meg spesielt til å ha tid til å sette meg ned sammen med han å spise frokost. Det er noe vi sjelden har gjort midt i uka det siste året.

Jeg satte på en vask, lagde meg kaffe og drakk den mens jeg leste litt nyheter og tok en brief på hvordan dagen skulle bli sammen med Anne-Brith. Hoppet i dusjen, fikset håret og lagde meg frokost og en kaffekopp nr 2. Jeg kokte pasta og lagde en ekstra digg lunsjbox til mini. Deretter hengte jeg opp vasken, satte på en ny, tok ut av oppvaskmaskinen, sminket meg og pakket sekken til sfo. Vekte mini, lagde frokost til han og satt meg ned ved bordet og snakket om uka og hvordan hverdagen vår skulle bli fremover. Klokka var nå 07.45. Kl 08 var vi ferdige ved bordet og mini fikk litt tid før jeg kjørte han på sfo.

Jeg ble helt overveldet når jeg skjønte hvor ufattelig mye jeg hadde fått gjort på 3 timer! Følte meg rett og slett litt som en slags powermom!

SÅ det å stå opp kl 05 er absolutt ikke så ille som noen kanskje tror. Okei, jeg har vært litt trøtt og tatt de påkrevde pausene ila dagen. Men jeg har fått trent, jeg har shina i hus, jeg har jobbet, jeg har lunsjet, vasket tilsammen 4 maskiner med klær… Altså! Jeg er rå! Den dagen her er rå!

Nå skal jeg jobbe litt med mine vaner og uvaner. Det er nemlig temaet vi jobber med i dag. Kartlegging av vaner. Kan jeg kanskje få enda flere gode vaner hvis jeg jobber litt mer med meg selv og min tankegang?

Jeg gleder meg til fortsettelsen! ….Og gruer litt til fredag.

Den som gir seg er en dritt!

Ha en nydelig kveld!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Sommeren du aldri glemmer

Siste dagen i juli og andre dagen i hverdagen for mange dere ute.

Fellesferien er over, men fortsatt er det noen fine feriedager igjen for flere av dere.

Klarer du å nyte? Klarer du virkelig å sitte der uten dårlig samvittighet for at du koser deg litt ekstra i varmen?

Hvis ja, klapp på skulderen! Hvis ikke vil jeg du skal tenke deg godt om.

Sommeren er tid for ferie. Tid for å trekke seg litt unna hverdagen. Tid for å nyte hvert sekund sammen med venner og familie eller kun deg selv. Hva du gjør for å kose deg ekstra kan være så mangt. Noen reiser langt avsted for å oppleve andre kulturer, mens andre bruker tiden på hytta. Uansett hvor du er. I Hellas,hjemme eller på fjellet så er det like fullstendig lov å ta litt andre valg enn du gjør i hverdagen.

Og det uten dårlig samvittighet! 

Okei, så kanskje du får i deg mye vin, potetgull, godteri og mat. Greit, så kanskje det er utskeielser hver eneste kveld. Men hvorfor skal det ikke være lov å sitte på terrassen sammen med gode venner og ta et glass vin,  brus eller hva det måtte være? Nyte de sene sommerkveldene. Le og få enda flere gode vennskap.

Det er en tid for alt. Og høsten kommer, tro meg. Da har du nok av tid til å «hente deg inn» Du har nok av tid til å ta løpeturer, styrketrening, spise sunt og holde deg til vinglasset kun på lørdager.

Så vær så snill. Ikke ha dårlig samvittighet i sommer. Trekk deg litt unna hverdagen. Sov lenge hvis du har muligheten. Sitt oppe på kveldene, alene eller sammen med venner. Spis is i massevis og pizza på stranden. Slapp av og nyt! La det bli den sommeren du aldri glemmer!

Ha en nydelig dag!

Klem Hilde ♥

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Nå bryter helvete løs

Ferien er over og den såkalte hverdagen er tilbake.

Hverdagen.

Den er kanskje ikke så lik for alle, og for meg er den nok ganske annerledes enn for mange av dere. Jeg har ikke en 8-16 jobb og kan styre dagen min ganske fritt.

Men det skal jeg si deg, det er ikke alltid bare bare. I hvert fall ikke når du skal «starte på igjen» etter ferien.

Jeg har blitt skikkelig slækk og giddesløs i ferien, og har rett og slett vært litt usikker på hvordan jeg skal komme meg ut av ferie-dvalen. Hvordan jeg skal finne frem motivasjonen til å sette meg ned og virkelig jobbe. For det må jeg nå. JOBBE SOM F!

Heldigvis har jeg min kjære coach Peter som skal hjelpe meg slik at jeg kan fortsette der jeg slapp. Gå rette veien mot en bedre fremtid ved å være den beste versjonen av meg selv. Slutte å tenke unødvendige tanker og virkelig gutse på og ha troa på meg selv.

Og som om ikke det var nok fikk jeg i dag en telefon fra kusina mi Anne-Brith som ville gi meg en av de største utfordringene jeg har fått på lenge.

Hilde. Vi skal gjøre en ting sammen denne uka! Du skal være med på helvetesuka!

Altså. Okei?! Ja, jeg har jo hørt om det før, og jeg vet jo litt hva det innebærer. Bl.a at man må stå opp i (det jeg kaller) umenneskelig tid, og legge seg tidlig. Man sjal jobbe, trene og spise sunt.

Først tenkte jeg helt ærlig. Seriøst. Nei. Huff, ikke nå!

Men Anne-Brith gir seg jo ikke akkurat så lett. Hun er også en av mine store motivasjoner på så mange måter. Vi er kanskje ikke enige i alt hele tiden, men fy sørn den dama er dyktig!

-Hvis du ikke blir med på det her Hilde, da er du en skikkelig pingle

-Pingle?! 

-Ja! PINGLE!! Helt seriøst. 

Jeg var kanskje ikke helt i det entusiastiske hjørnet som hun hadde håpet på og sa jeg skulle tenke på det.

Jeg ringer deg i kveld med et svar!

Rett etter jeg hadde lagt på begynte tankene å surre. Okei. Hva er problemet? Jeg klarer da vel dette som alt annet jeg har klart! So what om jeg ikke kan se på tv. Det finnes vel andre ting i verden enn TV iløpet av disse 7 dagene! Jeg kan fokusere, jobbe, sette strategier, finne ut hvor jeg vil. Det er DET jeg bør gjøre!

Det tok nøyaktig 10 min før hodet mitt var snudd opp ned og jeg sendte en melding.

IM IN!

Her er reglene for Helvetesuka:

  • Starter tirsdag kl 05.00 avsluttes mandag kl 22.00
  • Opp kl 05.00 hver morgen
  • Vær i seng kl 22.00 hver kveld
  • Vær ekstremt hardtarbeidende, fokusert, bevisst og pliktoppfyllende hele uka
  • Vær dedikert i forhold til planen
  • Vær bevisst på ditt fokus og modus til enhver tid
  • Vær bevisst på dine ulike roller i løpet av et døgn og vær på ditt beste i den rollen der og da
  • Du skal være blid positiv og løsningsorientert hele tiden
  • Du skal være handlekraftig og proaktiv
  • Pauser med bevisst,kvalitativ hvile er påbudt
  • Alle henvendelser av privat karakter må besvares på kveldstid
  • Forbudt med sosiale medier i arbeidstiden
  • Tren minst en gang hver dag (helst om morgenen)
  • Du skal utelukkende spise sunt hele uka
  • Ingen TV

Sååå… ja. Denne uka blir tøff. Ingen tvil om det. Men når det jeg reagerer kraftigst på er at jeg ikke får se på tv, da tenker jeg at dette absolutt trengs! Jeg trenger struktur i hverdagen og jeg vil vise for meg selv at jeg klarer dette!

SÅ i mårra tidlig kl 05.00 bryter «helvete» løs og denne uka kan starte.

Følg meg gjerne på snap for å se hvordan det går!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg