Vil du teste mine treningsprogrammer helt gratis?

Okei, nå gjør jeg noe kjempestort!

Etter å ha jobbet med dette i noen måneder nå, ser jeg at dette virkelig slår an! Mange ønsker å komme igang, men syns det er vanskelig å starte med hjemmetrening helt alene. Jeg har også forståelse for at det kan være vanskelig å hive seg ut i noe man ikke vet hva er. Spesielt når man må betale for det.

Derfor har jeg bestemt meg for at de som vil, nå skal få prøve «sprekere hjemme» helt gratis i en uke.

Reklame: Treningstøy fra myactivestyle.no (rabattkode: bedremeg for 15% )

Du skal nå få se hvordan det funker, hvordan vi jobber og om det kan være noe for akkurat DEG!

Jeg oppretter nå en «prøvegruppe» hvor alle som vil kan søke om å bli medlem. Hva gruppa heter kommer jeg ikke til å fortelle her, men hvis du sender meg en søknad vil du få link til gruppa som starter opp førstkommende søndag.

Selvfølgelig MÅ du engasjere deg hvis du skal være med, det er derfor jeg skriver ordet søknad. Du må fortelle litt om hvorfor du trenger dette og hvilke forventninger du har til både deg selv og gruppa.

«Sprekere hjemme» Er et konsept jeg startet i august 2017. Det er en betalt gruppe på facebook hvor en gruppe mennesker får treningsprogammer som kan gjennomføres der man måtte ønske. Jeg jobber som personlig trener og mener at ALLE bør få en mulighet til å lære å ta bedre vare på seg selv både innvendig og utvendig. Derfor startet jeg dette konseptet hvor det ikke koster skjorta å komme over dørstokkmila, få motivasjon og faktisk komme seg i form.

Dette får du i 4 uker som medlem i sprekere hjemme:

  • 3 treningsprogrammer hver uke (disse legges ut på søndag)
  • Gratis kostholdsveiledning (frivillig, og dette gjelder ikke i prøveperioden)
  • Du får  bruke gruppa sammen med likesinnede, til å både gi og få motivasjon
  • Ekstra utfordringer hver uke, som feks BINGO (mange utfordringer i rutenett, hvor det er om å gjøre å klare alle ila uka)
  • Personlig trener som svarer på spørsmål og gir motivasjon og tips i hverdagen.

Prisen på dette er 500 kr, men nå får du altså prøve det ut i en uke helt gratis. 

Reklame: Treningstøy fra myactivestyle.no (rabattkode: bedremeg for 15% )

Kunne dette vært noe for deg? Send meg en mail på bedremegpt@gmail.com med litt info om deg selv og hvorfor du vil prøve dette ut.

Gleder meg til å høre fra deg!

Klem Hilde

Bedremeg på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Dette skjer på Tinder

Nå gir jeg snart opp… Sletter hele dritten.

En ting er hva folk er ute etter, men en annen ting er hva de får seg til å si. Og hva de får seg til å dømme deg for!

Ja, jeg snakker om tinder, og at jeg er pisslei hele greia.

Nå har jeg vært singel i snart et år, og ja.. Jeg kan vel trygt si at det å være singel ikke er noe jeg trives kjempegodt med. Jeg er nok ikke den som digger å gå på dater, og møte en ny her og en ny der. Jeg liker å ha det trygt og stabilt rundt meg. Og ja, jeg syns vel kanskje ikke det er kjempehyggelig å være så mye alene heller.

Men huff. Hvordan i alle dager skal man møte «the one» da, når nesten alt man gjør er å sitte hjemme?

Okei, når jeg leste gjennom dette, må jeg innrømme at det hørtes rimelig naivt ut å tro at jeg skal finne «the one» på tinder. Men poenget er egentlig bare. What to do?

Jeg føler meg dømt nedenom og hjem annenhver dag, selvtilliten blir slengt i bakken og trødd på og folk stiller så frekke spørsmål at jeg blir helt satt ut.

Bruker du tinder kun for å promotere sosiale medie kanalene dine? 

Altså? Det var DU som spurte etter snappen MIN. Skjerpings.

For å si det sånn, det tok ikke lang tid før han ble sletta. Enn å spørre om noe sånt?

Ifølge han var det mange som gjorde det. Ja okei?! Så er det mange som gjør det. Men det er vel kanskje ikke det rette spørsmålet å prøve å gjøre et bra inntrykk på? Eller?

Og hva skjer med det noen skriver i profilen?

Ser etter noen som har ting på stell, jeg er hverken psykolog, lege eller NAV. 

Altså? Mulig jeg følte meg litt truffet akkurat der. Men seriøst? Hva skjedde med empati? Vel… Du kunne vært verdens kjekkeste, og jeg hadde aldri swipa høyre uansett om jeg ikke hadde behov for hverken psykolog, lege, NAV.

Også de som dømmer deg. De som er bedre enn deg.

Når du slutter å svare meg etter jeg forteller at jeg ikke har annen utdannelse enn personlig trener. Fordi det ikke er bra nok for deg?

Har du KUN PT utdannelse?

Det er helt innafor å ha litt goals når det kommer til den du skal date, men jeg blir litt satt ut likevel. Og LEI. Lei av å bli dømt. Ja, igjen føler jeg meg litt truffet fordi jeg vet hvor mye jeg tenker mye på slike ting.

Men jeg har faen meg  jobba rævva av meg for å klare meg i livet. Jeg trodde faktisk en periode at jeg ikke kom til å leve etter fylte 30 fordi jeg hadde det så DRITT. Jeg trodde aldri jeg skulle ha noen som helst utannelse.

Men her sitter jeg, sterk som faen, med en utdannelse jeg bare drømte om og en jobb jeg har skapt helt selv.  Det går kanskje opp og ned, men jeg gir meg faen ikke. Jeg er sterk på så mange måter som du som sitter der med din høye utdannelse bare kan drømme om (ja, der dømte jeg kanskje litt tilbake, men wtf.)

Mange spør meg hvordan jeg klarer å stå på beina etter alt jeg har vært igjennom, og jeg lurer faktisk litt på det selv til tider.

Jeg kunne fortsatt med mange flere «tinder-stories» av det litt drøyere slaget, men det er ikke det dette innlegget handler om.

Tinder er nok ikke stedet hvis man IKKE ønsker å bli dømt, så jeg tar litt selvkritikk på at jeg i det hele tatt har en profil der inne. Men really. What to do?

Men nå er jeg her. Single and ready to mingle, eller mest bare single, ready to not be single any more. Og kanskje mest.. Single but not ready to tinder any more….

Tenk litt på hva du sier til folk der ute. De fleste har en historie. De fleste er mer enn et bilde.

Ha en fin dag. Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg

 

En pause er ikke alltid så lett

I går var en fantastisk dag.

Ikke bare hadde jeg så vanvittig mye energi, men jeg hadde den beste følelsen i kroppen fra jeg sto opp til jeg gikk å la meg. Jeg hadde bestemt meg for å dra på senteret igjen. Det var en hel mnd siden sist, og ja, jeg gruet meg faktisk litt. Jeg syns det er vanskelig når jeg har hatt så lange opphold. Det er ikke bare bare for meg heller å komme meg avgårde. Men igjen, så gjør jeg det jeg bestemmer meg for.

Livet smiler om dagen, og mye av grunnen er fordi jeg har funnet tilbake energien. Jeg kan ikke si at jeg vet hundre prosent hvor den kommer fra, men jeg har mine anelser.

For bare noen uker siden tenkte jeg at jeg aldri kom til å være der jeg var mtp trening, igjen. Jeg tenkte at nå er løpet kjørt. Det var kult så lenge det varte, men nå sier jeg takk for meg treningsverden.

Eller, ok. Det var kanskje ikke helt sånn. Men jeg følte at jeg aldri i verden kom til å klare å komme igang igjen. Og ja, jeg vet der er flere som kjenner på den innimellom.

Jeg har vært der mange ganger tidligere. Men denne gangen, så varte det litt for lenge. Jeg orket ikke, jeg klarte ikke. Den sabla dørstokkmila var så alt for lang!

Men så forsto jeg nok engang at det bare var en fase. En periode hvor jeg måtte prioritere litt annerledes.

Jeg vet så innmari godt hvor hardt det er å starte opp når man har hatt en lengre pause. Det er mange som spør meg hvordan jeg klarer å holde meg igang, hvordan jeg alltid får til å være så motivert?! Vel. Sannheten er at jeg ikke alltid er motivert. Jeg prøver det jeg kan for å motivere andre, men det er ikke alltid jeg er like god på å motivere meg selv. Være motivert. Men det jeg er god på er å finne tilbake. Og ikke gi opp.

Når jeg skulle ta min førte løpetur for et par uker siden kjentes det langt i fra ut som løping. Mer som en slags slapp form for kappgang hvor kroppen lå 10 meter bak hodet. Men jeg orket ikke gi meg med det.

Jeg bestemte meg for å bruke dette fine været som motivasjon. Ta flere løpeturer i skogen, finne nye ruter og ikke fokusere så mye på tid men heller på å fullføre. Jeg valgte å trene styrke ute i hagen fremfor å dra på senteret, rett og slett fordi det er mye mer tilgjengelig og terskel blir lavere for å komme igang.

Dette endte med at jeg på 17 mai tok en løpetur som ga meg en helt ny motivasjon. Det at jeg i det hele tatt hadde energi til å løpe denne dagen var motivasjon i seg selv, men det at jeg ikke ga meg selv om kroppen var sliten var en annen motivasjon. Å se at jeg klarte å løpe hele runden uten å gi meg. Å høre meg selv heie på meg selv inni meg, ha troen meg selv. Fy sørn for en god følelse!

Det er tøft å starte, og noen ganger har vi nok ikke nok troa på oss selv.

Men nå syns jeg vi alle sammen skal klappe oss på skuldra å si, KJØR PÅ. Dette klarer du! Finn din indre styrke og gi gass! Endten det er løping, en styrkeøkt ute i hagen eller på senteret, en time du så gjerne ønsker å delta på, en bootcamp du vil teste ut eller en pt time. Hva som helst!

For vet du hva?! Den følelsen du sitter igjen med når du mestrer, Den er ubeskrivelig deilig!

Dagen i går var fantastisk. Fordi jeg endelig skjønte at jeg ikke kommer til å tape kampen mot meg selv, med mindre jeg gir opp.

Jeg kommer aldri til å gi opp.

Ha en nydelig kveld!

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg


 

Vafler du kan spise når som helst

Får du noen gang skikkelig cravings på vafler midt i uka? Også tenker du…

Nei, vafler blir for usunt i dag.

For vafler er jo fulle av usunne ting, som hvetemel og sukker. Ja, og for ikke å snakke om alt det sukkeret som er i syltetøyet du har på!

Vel.. Det er sikkert mange som vet det allerede, men det finnes et hav av muligheter som er sunnere!

Jeg har vært uten vaffeljern alt for lenge nå, etter jeg ødela mitt når jeg prøvde meg på proteinvafler her for en stund siden, men nå har jeg altså endelig investert i nytt! Da blir det vafler igjen!

SAM_7969

Og i den anledning må jeg bare gi dere oppskriften på mine GROVE, sukkerfrie vafler med litt ekstra protein.

Dette trenger du til ca 6 plater

  • 50 g havremel
  • 50 g lettkokte havregryn
  • 50 g speltmel
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1 egg
  • 3 eggehviter
  • 2-3 ss vita flytende margarin
  • 3 ss sukrin gold (Evnt vanlig sukrin om du ønsker det)
  • Ekstra lett melk til ønsket tykkelse (jeg bruker alltid ekstra lett, men ta det du har stående i skapet)

Bland sammen det tørre først, og ha deretter i egg og eggehviter (jeg kjøper slike kartonger med eggehvite i sverige, men du kan selvfølgelig også bruke hviten av 3 egg, og spare plommene til noe annet).

Ha i melk til ønsket tykkelse, og avslutt med å rør inn flytende margarin.

La røren stå i 20-30 min før du heller i litt ekstra melk (den vil svelle og bli tykkere når den har stått en stund).

Stek i vita flytende margarin.

Server gjerne med kokte smilende egg (7-8 min i kokende vann)

SAM_7965SAM_7970

Kos deg!

Disse vaflene kan du spise akkurat når du måtte ønske! ♥

Følg meg gjerne videre på instagram og facebook

snapchat: bedremeg


 

Jeg kommer til å bli lei meg mamma.

Han har alltid sagt det. Siden den dagen han begynte å snakke. Den dagen han begynte å si sine første ord.

Det er så fint syns jeg, det er en bekreftelse i hverdagen. For han, for meg og for henne.

Søster ♥

Jeg blir ofte frustrert over ting de diskuterer og krangler over. Jeg tar meg selv kanskje litt for ofte i å sukke høyt når de setter igang med uenighetene sine. Det ender ofte i dårlig samvittighet. Spesielt når jeg ser de skvære opp og bli verdens beste venner. Verdens beste bror og søster.

I alle år har han sagt det

Søster ♥

Jammen mamma, hun er jo søsteren min. Akkurat sånn som du er mammaen min. Og ja, det stemmer jo det.

Jeg har aldri sagt at han må si noe annet, men at han velger helt selv. Jeg syns nemlig det er utrolig fint.

Selv om de krangler endel, så har de et spesielt bånd. Selv om det er nesten 6 år mellom dem og lillebror kanskje ikke forstår alt det storesøster prøver å fortelle, så er de verdens beste venner.

Og nå skal altså mini sin beste venn flytte.

Søster ♥

Det blir trist når søster blir borte mamma. Jeg kommer til å bli lei meg. 

Dette sa han til meg i går når vi gikk hjem i solen.

Og ja, jeg vet at det kommer til å bli rart for alle sammen. Vi må tilpasse oss en helt ny hverdag, uten storesøster i hus til daglig. Vi kan glede oss over de gangene vi kan besøke hverandre, de gangene vi skal feire nyttår, jul eller bursdag sammen. De gangene vi skal på ferie sammen og de gangene vi kan le sammen over telefon. Også har vi alle de fine minnene og bildene vi kan se tilbake på. Alle de morsomme tingene vi har gjort sammen!

Det blir rart å gå fra å være tre til å bli to, men vi kommer til å takle det fint.

Når vi hadde gått noen meter lengre og snakket litt mer om hvordan det kom til å bli når søster flytter, kom han plutselig på noe positivt.

Mamma! Nå kan jeg jo kanskje få lov å henge opp den store batman plakaten på rommet mitt igjen?

Jeg lo høyt uten at han helt skjønte hvorfor.

Det er så herlig at han også kan se de fine tingene i noe som ellers er litt vanskelig.

Nå skal vi ut å nyte den siste fridagen før hverdagen kommer tilbake. Mini gleder seg til å fortsette å øve på sykling!

Håper dere får en nydelig dag.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Hvorfor lar jeg meg selv si slike ting?!

Nå sitter jeg foran skjermen og hiver litt etter pusten.

Dagene er så fine, men jeg blir sliten av å være mye ute. Kroppen blir slækk på kvelden, og beina blir litt ekstra tunge.

Jeg elsker å trene ute om sommeren, men noen ganger er det ikke alltid like lett og komme seg ut når det er så varme dager.

Men så er det det med å bestemme seg da. Å si til seg selv at ingenting skal stoppe MEG. Ingenting skal la denne treningsøkta gå i vasken. Og  vettu hva?! Det handler ikke alltid om hvor lang økta er, hvor mane kalorier du forbrenner, hvor langt du løper eller hvor tungt du løfter. Noen ganger handler det rett og slett om å fullføre.

Om å vinne over seg selv og viljen sin. Om å ikke gi seg og holde på de gode rutinene. Om å fullføre alt du har bestemt deg for, uansett hvordan det går.

I dag fikk jeg meg 15 minutter kondisjon som oppvarming, og en halvtime styrke. Det var sabla tungt. Trappa kjentes seigere enn noengang, men jeg klarte 10 runder med 73 trinn! Jeg løp frem og tilbake til trappa, og jeg gjorde både strakmark, utfall, pushups, skulderpress, fronthev, spiderman og plankeløft ute i hagen.

Jeg tar meg selv ofte i å tenke; «Jeg kunne jo tatt flere runder enn bare to» eller «det var jo kanskje ikke den beste økta»

Men so fucking what! Hvorfor lar jeg meg selv si slike ting til meg selv?! Jeg var dødssliten før jeg tok på meg treningstøyet. Men jeg gjorde det faen meg uansett! Jeg satt på power musikk, kom meg ut og fikk meg 3 kvarter med SVETT trening med litt ekstra tung kropp.

Jeg er fornøyd!!

Skap gode rutiner og FULLFØR treningsøktene du planlegger. Ikke si til deg selv at noen økter er dårligere enn andre. For alt er faktisk JÆVLIG BRA!

Jeg heier på DEG!!  Også heier jeg litt på meg selv også når jeg mestrer sånn som jeg gjorde i dag!

Ha en nydelig kveld.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Nå krysser vi alt vi har!

De siste dagene har vi brukt masse tid ute i solen. Noe som selvfølgelig har vært helt nydelig!

Jeg føler meg utrolig takknemlig som har fått så mange gode venner her i nærheten som også har barn som mine små leker med. Jeg kan ikke engang prøve å forklare hvor mye det betyr for meg at jeg blir inkludert i en så fin gjeng med mennesker!

I dag tok vi med familiene ned på en skole i nærheten for å øve på å sykle. Noe som mini egentlig ikke var så interessert i… Han ville jo IKKE sykle.

Han har nemlig vært livredd for å falle å slå seg. Han bestemte seg rett og slett for å vente til han ble STOR før han skulle lære seg å sykle.

Dette endret seg fort når han så alle vennene sykle rundt på skoleplassen. Han ville prøve, og han ville få det til. Litt skeptisk i starten, og ble fort sliten. Men SÅ! plutselig med litt hjelp fra en annen pappa, raste han avgårde og mestret som baaare det!

Jeg så på hele gutten at han var superstolt, og mammaen var ikke noe mindre stolt hun heller. Første gangen han prøvde uten støttehjul, også gikk det altså så bra! For en god følelese!

Det ble en slitsom men utrolig morsom dag, og når vi skulle gå hjem etterpå valgte mini å trå barbeint langs asfalten.

Mens vi gikk der og tuslet langs fortauet minnet mini meg på det vi fortsatt går å venter i spenning på.

Mamma, sier han. Jeg håper vi snart kan ha bil…

Jeg håper vi kan kjøre til strender og bade i sommer. Og på ferie! For hvis vi vinner bilen kan vi kjøre til Mosjøen! Han har nemlig bestilt sommerferien nordover, og vi har bestemt at ferien med han går dit i år. Vi reiser selvfølgelig uansett om vi vinner eller ikke, men det hadde vært utrolig deilig med en roadtrip!

For de av dere som ikke har fått med seg hva jeg snakker om, så er jeg med i en konkurranse, Opel testpilot, der jeg for en stund siden fikk leie en bil i noen dager, mot å skrive om det i sosiale medier. Jeg ble da med i trekningen om å vinne denne bilen i et halvt år. Du kan lese mer om det HER.  Du kan også se videoen jeg la ut på facebook HER (blir veldig glad om du vil kommentere eller dele den, sånn at sjansen for at jeg muligens vinner øker enda mer.)

Det trekkes 4 vinnere, og disse publiseres altså 15 juni. Så nå går vi bare å venter i spenning og krysser ALT vi har!!!

Mini fortalte meg at han skulle krysse fingrene hundretusenogmillion ganger! Å vinne denne bilen i 6 mnd kan gjøre enormt mye for oss. Håper flere hjelper oss og krysse fingre!

Ha en fin fin søndagskveld.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Ble det litt for mye nå?

Noen ganger blir jeg helt satt ut av meg selv. Sånn som i dag etter jeg hadde vært i Lillestrøm hos legen.

Det ble riktignok en veldig lang tur til byen, siden jeg måtte reise med bussen en hel time før jeg skulle være der. Livet med buss der altså!

Vandret litt i byen før jeg gikk bort til helsebygget i verdens mest irriterende skjørt som sklei lengre og lengre opp for hvert eneste skritt jeg tok. Hva er greia?! Hvorfor kan ikke skjørtet bare holde seg nede og ikke bli til et vandrende krympeskjørt?!

Jeg og mitt nye miniskjørt ventet på legen i over en time på venterommet før det ble min tur. Litt herlig ventetid på en solskinnsdag må man jo regne med.

En time senere var jeg ferdig og gikk bort til bussentralen som ligger rett ved siden av helsehuset. 10 minutter til bussen skulle gå, perfekt!

Jeg gikk inn på ruter appen og bestilte billett. Jeg kom inn på sentralen og så at bussen sto på plattform 6 allerede. Gikk inn i bussen og satte meg. Til min store frustrasjon hadde jeg glemt headset. Jeg liker IKKE å ta buss uten musikk eller podcast. Det er så mye lyder og støy, at jeg føler det mye mer beroligende og stenge ulyder ute og heller ta inn lyder som gir meg noe.

Men nei.. Ingen headset der altså.

Gravde meg ned i telefonen en stund før jeg så opp. FØKK! Hvor er det denne bussen skal?

Jeg tittet frem på skjermen, og joda.. Der sto det. Jeg hadde satt meg på feil buss. IGJEN!

Jeg er så vimsete i hodet om dagen at jeg ikke tenker lengre enn to meter foran meg til tider. Jeg hadde altså ikke gått på plattform 6, men 5. Og nei. Det er ikke første gangen det skjer. Er det mye i hodet mitt, så kan jeg tydeligvis gjøre slike feil.

Heldigvis gikk bussen riktig retning om ikke annet, så jeg kunne gå av på et busstopp ikke så alt for langt unna hjem, og heller bruke 10 min på å gå.

Men herregud, er det mulig å bli så vimsete da?! haha!

Nå skal jeg ut å sosialisere! Jeg elsker at jeg har fått sosiale venner her på Brånåsen ♥

Ha en nydelig fredag! Og husk å ha med dere hodet når dere går ut døra.

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg

 

Stille 17.Mai

Så har den snart kommet. Den dagen i året som er så flott og fin, men som jeg likevel har gruet meg til like mye hvert eneste år.

Det som er annerledes denne gangen, er at jeg har helt andre tanker om hvordan det blir.

Reklame: Klokke fra EYK. Få 20% rabatt ut 17.mai ved bruk av koden «bedremegEYK»

I år blir det BRA!

Men det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre ting annerledes. I år blir det også stille fra meg. Hvorfor kan du lese om her.

Dette er et utdrag fra det jeg skrev på 17. Mai i fjor:

Allerede i går kom prestasjonsangsten. Jeg kjente stresset tok meg i det alle forberedelsene begynte å rulle på sosiale medier. Hva forventes av meg nå? Må jeg og svette rundt i huset for å forberede den store dagen? Må jeg vaske? Rydde i vinduskarmen? Pusse sko? Har jeg egentlig noe som er fint nok å ha på meg?

Jeg tenkte på hvilke bilder jeg skulle ta og hvordan jeg skulle dele dem.

Jeg vet hvor flaggene er. Og barna har fått sitt. 

men hva med meg?

Jeg ser alle perfekte bord, flagg og bunadsskjorter som strykes. Jeg tenker på den gangen jeg måtte selge bunaden for å få råd til å betale husleien. Jeg angrer så usannsynlig mye.

Jeg prøver å roe meg selv ved å tenke at jeg hadde akkurat de samme tankene i fjor. Jeg stresset så fælt at jeg klarte å svi kjolen jeg skulle ha på meg bare minutter før toget kom forbi huset. Likevel, ble det en fantastisk feiring.

Men jeg gruet. I år også.

Jeg er så redd for å ikke kunne gi barna det jeg så gjerne vil gi av opplevelser og minner. Jeg er redd for å ikke strekke til selv om jeg innerst inne vet at det jeg gjør er mer enn bra nok.

Men prestasjonsangst er skummelt….

Alt vi ser rundt oss, alt det «perfekte»

Det får oss til å tro at vi ikke er bra nok. Uten bunad, uten flagg og bjørkeris på bordet. Uten skinnende kjøkkenbenker og rødt hvitt og blått så langt øyet kan se.

Jeg bestemte meg for å dele minst mulig. Ikke fordi jeg ikke har flagg eller finstas. Men fordi jeg er lei av å  prøve å være bra nok, også på 17 mai.


I år gruer jeg ikke.

Jeg har fortsatt ikke pyntet bord eller vasket i vinduskarmen.

Jeg har gjort det jeg måtte gjøre. Bakt til kakesalget på skolen, kjøpt finstas til barna, tatt ut penger og kjøpt is. Jeg har ikke stressa et sekund, og jeg bestemte meg også i år for å ikke dele NOE i mine sosiale-medie kanaler.

Så dere som er nysgjerrig på hvordan jeg feirer 17 Mai. Det blir dessverre ingen lange snapstories i morgen.

Bilde av barna pleier jeg å dele hvert år. Mye for min egen del, for å kunne se tilbake på minnene år etter år, og for å vise barna hvordan de har vokst og forandret seg. De syns det er veldig stas!

Håper dere har en fin feiring i morgen! Hvis været blir bra, skal jeg avslutte dagen med en løpetur. DA skal jeg være tilbake på snap! Legg meg til davel (bedremeg).

Klem Hilde

Følg meg gjerne videre på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg


 

Få go’følelsen når du løper, med dette lille trikset

Jeg er så happy!

Og ja, det er mange grunner til det. Men en av dem er fordi jeg har funnet ut hva som kan gjøre det jeg før ikke var særlig glad i, så vanvittig gøy! Ja, jeg snakker om løping som du sikkert skjønner.

Jeg klarte aldri å like det. Det var slitsomt, lite motiverende og dritt kjedelig, rett og slett.

Løping handler ikke om en million teknikker som bare gjør tankene til et stort surr. Selvfølgelig er det noe man bør tenke på, men hvis du tenker for mye blir løping tungt, slitsomt og motløst.

Men. Har du noen gang tenkt på takten når du løper?

Altså, når beina treffer bakken. Dette kalles løpefrekvens. Den forteller deg rytmen på skrittene dine når du løper.

Før trodde jeg at jo heftigere og tøffere musikk, jo lettere ble det å løpe. Jeg tenkte rett og slett kun at musikk med høy speed, typ dance eller party musikk ofte var det som kunne få meg fortere frem.

Jo…ja. Det er jo ikke så rart at jeg tenkte det, men nå har jeg funnet ut at det er sååå mye mer.

Etter jeg begynte å løpe i en bestemt takt, tenker jeg ikke nødvendigvis så mye på hvilken type sjanger musikken har. Nå skal det kun være musikk som gir meg «go’følelsen» (og er i rett takt).

SÅ hvordan vet man hvilken takt sangene har? Vel.. Det er ikke akkurat sånn at jeg setter meg ned å teller. Jeg googler, eller søker på spotify.

Før hadde spotify en enkel funksjon hvor du kunne gjøre dette på null komma niks, men den har de nå dessverre tatt bort.

Jeg vil derfor gjøre det litt enklere for dere! Jeg har laget to spillelister.

En i takten 160-165 BPM og en i takten 170 BPM. Selv velger jeg nå å løpe i 170BPM, da det var denne takten jeg fikk anbefalt av min kiropraktor i fjor sommer. Denne takten er skadeforebyggende og du holder en fin speed samtidig som du ikke løper for fort.

160-165 er heller ikke dumt hvis du ønsker å starte med det. Prøv deg frem!

Nå løper jeg til de sangene jeg digger som gir meg skikkelig god vibe. De gjør at jeg holder ut lenger, og at jeg overhode ikke syns løpingen er kjedelig. Her er det god mix av sjangere i listene. Masse gøy og med god energi. Jeg ELSKER DET!!

Jeg legger til flere sanger etterhvert. Følg listene mine her:

Bedremeg FUNrun 160 – 165 BPM

Bedremeg FUNrun 170 BPM

Husk å ha det gøy med løping i sommer da!!

Del gjerne tipset og listene mine med andre, eller tagg noen i innlegget på facebook.

Klem Hilde

Følg meg gjerne på facebook og instagram

Snapchat: bedremeg